Med TG i C fra BKK til MNL

[Bizflyer]

Jeg fortsetter min reiserapport i ny tråd da den gamle var blitt besudlet med en stor diskusjon om SAS sin business klasse. Så here it goes:

Søndag 9. mars: TG0624 BKK – MNL / Avg kl 1505
Var på flyplassen allerede 1215. Imponerende stor bygning!
Vel innenfor døren var der heldigvis ikke noen kø noe sted. Midt på dagen er vel relativt rolig i BKK sammenlignet med på kveldstid da alle flyene til Europa har avgang. Og er det noe jeg hater så er det overfylte flyplasser med lange køer og mye venting.

TG har egen innsjekk for Star Gold medlemmer, og den lå bare få meter fra der vi kom innenfor døren. Ingen kø der heller. Vi hadde elektroniske billetter på monkey, og det var enkelt å få sjekket inn 4 kolli på til sammen rundt 100 kg. (Ja det ble med mye reisegods denne gangen.) Vi fikk boardingkort med våre på forhånd valgte seter (fin funksjon her på TG sine hjemmesider når du bestiller billett!) og damen bak skranken beklaget at det ikke var mulig å finne et sted med ledig sete ved siden av. (Nå hører det med til historien at jeg og min reisekompis ikke er noen smågutter, så det er ikke veldig behagelig å sitte ved siden av hverandre på fly, så vi pleier å velge 2 midtgangseter på samme rad.) Det synes jeg var en god service. Jeg prøvde meg da med å spørre om de hadde så fullt at det var nødvendig å oppgradere noen. Men etter å ha sjekket måtte hun beklage at det ikke var nødvendig, men hun kunne gi oss et godt tilbud på å oppgradere billetten til en grei pris. Dette aksepterte vi, betalte og fikk nye boardingkort i Royal Silk Class. Hun anbefalte oss da og gå i Fast Track’en TG har for sine C og F passasjerer gjennom immigration. Her var det null kø, og rett innenfor gikk en rulletrapp rett ned i loungen.

Loungen var stor og velutstyrt. Det var også plenty med plass. Av servering var det alle mulige drikkevarer, og det var et greit utvalg av mat som sandwicher, kaker, frukt, snacks osv. I tillegg var det et par varmretter man kunne forsyne seg av. Tiden i loungen gikk fort. 1 time før avgang tuslet vi opp og kikket i noen butikker. Det var overraskende dyrt. For eksempel kostet en stor toblerone, som på Color Line koster 39 kr (og man får 4 når man betaler for 3) hele 70 kr (400 bath). Så det ble ikke noen røverkjøp her.

På BKK går man gjennom security når man skal ut i ”fingrene” av terminalen hvor gatene ligger. Ingen kø her heller. Boarding startet akkurat i det vi ankom gaten. Det var en Airbus 300-600 som skulle ta oss til Manila. Det var min første gang med denne type maskin. Biz classen var i 2-2-2 format, mens turistklassen var i 2-4-2. Setene er av gammel type, som de forrige setene TG brukte på sin Premium Economy mellom CPH/ARN og BKK. Det er ingen PTV, men hovedskjerm mot veggen. Seteavstanden er ikke enorm, men knyttenevetesten bestås med glans. Men hvis vi skal sammenligne med businessclass innen Europa, så er jo dette helt suverent! TG bruker dette flyet bare på intra-asiatiske flyvninger og innenriks.

Vi pushet back på tid og taxet mot rullebanen hvilket tok nesten en halv time. Jeg var overrasket over hvor langt denne maskinen rullet før den løftet nesen. Det var så vi spøkte med at vi kanskje ikke skulle opp i luften på denne turen. Men så ble det fort slutt på spøkingen, for rett etter avgang på vei oppover kom det et kraftig smell, og jeg rykket til. Jeg visste utmerket godt at dette ikke var normalt. Jeg følte jeg hørte lyden komme rett under oss, og regnet med at det var noe med hovedhjulene. Min reisekompis mente derimot det kom forfra og at det var nesehjulet. Det skulle vise seg senere at han fikk rett.
Jeg sa til han at vi kommer til å lande igjen, for vi fløy med flapsen ute enda, selv om flyet hadde flatet ut. Jeg regnet med at hjulene var fortsatt ute, og at det var det som var problemet. Senere hørte vi at det nesehjulet ikke ville trekke seg opp. Dvs at det sannsynligvis falt ned igjen da det var løftet, og at hydraulikken hadde sviktet. Piloten hadde flydd rundt tårnet så de kunne visuelt se om nesehjulet var ute, for han hadde ikke grønt lys på panelet i cockpit. Da det var ute, hadde han så fått beskjed om å fly til den gamle flyplassen i BKK, Don Muang ettersom den hadde en rullebane som var 300 meter lenge enn på den nye. Jeg vil vel også tippe på at dersom det skulle skje en ulykke måtte nok flyplassen stenge og det hadde nok vært mer kaotisk på den nye enn den gamle.

Det var relativt lite informasjon som ble gitt underveis om hva som hadde skjedd, og hva som skulle skje. Jeg regner med at de kretset rundt for å svi av noe fuel samt bestemme seg for hva de ville gjøre. Vi kretset rundt Bangkok i en drøy time før vi fikk beskjed om at vi skulle lande. Jeg spurte sjefspurseren om bord om de forventet noen problemer med landing, men hun sa at det gjorde de ikke. Jeg tipper på at hun ville svart det uansett. Rett etterpå ble alle passasjerene instruert i nødlandingsprosedyrer. Det med å bøye seg fremover. Og de gav beskjed om at dette måtte man gjøre om noe skulle oppstå under landingen. Dvs at nesehjulet gav etter.

Landingen gikk heldigvis greit, og vi pustet lettet ut. Noe nervøse var vi nok, ja. Bak på turistklassen klappet de. Stemningen var derimot ikke så løssluppen fremme i forretningsklassen, forståelig nok. Jeg hadde i tankene at det å lande uten nesehjul er vel noe pilotene trener på i simulator. Flyet ble stående på rullebanen i 10-15 minutter da de ikke fikk sving på hjulet. Så vi måtte da vente på en slik truck som tauer flyet. Når vi da ble tauet frem til en remote stand, stod det busser og ventet på oss, og vi ble fraktet inn til Gate 81. Der ble vi samlet i en stor avgangshall og måtte vente på ny beskjed. Omsider fikk vi drikke og litt senere noen sandwicher. Informasjonen her var heller mangelfull om hva som skulle skje.

Omsider fikk vi beskjed om at ny avgang var satt til kl 2115. Flyet var blitt skiftet ut med en annen maskin av samme type. Folk stilte seg opp i kø for å gå om bord i bussene ca kl 21. De to første bussene kjørte av sted. Men det tok lang tid før de kom tilbake. Det vakte god latter da en foran i køen ropte ut at nå hadde bussen fått brake-down også.

Alle var kjappe med å komme seg inn i flyet, slik at pushback ble gjort 2115. De rakk dog å servere velkomstchampis etter vi hadde satt oss ned. Det var liten trafikk heldigvis, ettersom flyplassen nå brukes av TG med noen få flighter (innenriks, Hong Kong og Shanghai etter de oppropene jeg hørte) og noen lavprisselskaper (Nok air, one-two-og) Vi var snart på rullebanen og take-off gikk atskillig bedre nå enn forrige gang. Vi hørte ikke engang at hjulene ble fellet inn på denne, og jeg skal love at det var flere enn meg som hørte godt etter denne gangen.

Få minutter etter vi var kommet opp på marsjhøyde, kom de med drikkevogna. Her ble det servert en liten drink før maten etter eget valg. Ikke lenge etter startet matserveringen og den slår både det SAS IC serverte fra CPH til BKK og hva du får innen Europa på biz.

Menyen var som følger:

First course: Pepper beef rolled with asparagus and salmon gravlax rose

Main course:
Chicken with teriyaki sauce, steamed Japanese rice and vegetables
Or
Black cod fish with tomato oregano sauce, parsley potatoes and vegetables
Or
Stir fried beef fillet with black peppercorn, steamed thai rice and vegetables
Or
Red snapper with sweet and sour sauce, fried rice and vegetables
--
Assorted breads and butter

Assorted cheese and fresh fruit

Dessert: Chocolate fudge cake

Drinklisten var som følger:
Champagne Brochet-Hervieux Brut
Hvite viner: Chateau de Maligny 2006 (Chablis) og Chateau Thieuley 2006
Røde viner: Chateau la Bonnelle Grand Cru 2002 og Bourgogne Pinot Noir Albert Bichot 03.

Ellers var det de vanlige drikkevarene inklusive Remy Martin XO, Chivas 18 år, Johnny Walker Gold label.

Forretten var litt kjedelig. Det minnet om en skive skinke som var pakket rundt noen små grønne asparges. Dette lå på den ene siden, mens en liten rose gravlaks lå på den andre. Ikke noe saus til. Merkelig kombinasjon egentlig.

Både jeg og reisekompisen valgte stir fried beef til hovedrett og det smakte fortreffelig. Det så ut som kjøtt i mørke med ris og grønnsaker. Litt thai mat smak over det og akkurat passe spicy. Porsjonen var nok kanskje litt større enn det SAS presterer, men ikke mye. Vanskelig å si egentlig uten å ha dem ved siden av hverandre. Men hos TG blir ingenting servert med plastikk på. Først kom brettet med forrett, bestikk, glass osv. Senere ble forretten ryddet bort og de kom rundt og serverte hovedretten. De var påpasselige med å komme rundt å tilby påfyll i vinglassene. Jeg fikk prøvd begge vinene og de var helt ok. Stort sett er en St Emillion Grand Cru (Bonelle) bra vin!

Etter hovedretten ble brettet tatt vekk. Crewet beklaget at på grunn av dette med bytte av fly hadde osten blitt borte i rotet, og de kunne dessverre ikke finne den. Så det gikk rett mot desserten, som var sjokoladekake. Til det fikk vi servert Remy XO, hvilket ikke er noen dum drikk. Så det ble noen flere glass av den. Senere ble det noen GT’er og flyturen gikk egentlig som en drøm. Meget behagelig og komfortabel. Satser på å oppgradere hjemreisen også.

Landet i Manila 0125 dvs litt over 6 timer forsinket. Ingen trafikk på flyplassen nå, og ute av flyet som nr 5 var det ikke noe kø i immigration heller. Men bagasjen må man jo alltid vente på. Synd å se at dette med prioritert bagasje ikke virket her. Det varte og rakk før vår bagasje kom ut. Gjennom tollen uten problemer og vår sjåfør var klar til å dra med en gang ettersom han hadde ventet på flyplassen i 4 timer allerede. Var i bilen kl 2. Liten trafikk gjennom Manila også heldigvis siden det var midt på natten, så det gikk raskere enn noensinne å nå frem til hotellet.

Og som vi fleipet med: Vi fikk mye for pengene – 2 flyturer for prisen av 1. Og ikke mange andre har flydd fra ny til gammel flyplass i Bangkok? Anyone??

BF