Quote:
Originally Posted by Superhai
Ulempen for SAS å ha staten som eier, er jo at når selskapet trenger penger for en omstrukturering via en emisjon, slik tilfellet var, så blir det oppfattet som statsstøtte (som nok rent teknisk sett er riktig) og at det er penger rett i labben uten vilkår, det er jo selvfølgelig helt feil. Norwegian har jo allerede gjennomført flere emisjoner, og det ser ut som de nå er over kneika, ingen oppfatter vel at DY's eiere går helt blinde ut og gir penger av den grunn.
|
Litt av problemet til
SAS når de ber om emisjon er at de ikke ser ut til å skulle bruke disse pengene til f.eks. ekspansjon, men at de ber om kapitalforhøyelse når de samtidig kutter nokså kraftig i aktiviteten. Når man i tillegg vet at
SAS har slitt med lønnsomheten så gjør det saken noe mer problematisk å forklare for folk flest.
Penger fra emisjon er ikke regnet som statsstøtte i ordet rette forstand, men om det er slik (som nevnt i en tidliere post) at
SAS spiser av egenkapitalen sin pga ulønnsom drift over en lang periode og derigjennom trenger kapitaltilførsel, så kan man begynne å vurdere om dette er en emisjon i ordets rette forstand, eller om det er tilskudd fra eierne (i dette tilfellet statene som er eiere og andre private eiere) for å unnå konkurs. Hvis det er reell konkursrisiko så ville nok private eiere vært mer tilbakeholdne med sine penger enn hva staten kan være. Hadde
SAS drevet lønnsomt og signalisert planer for ekspansjon som gjorde at kapitalbehovet økte så tror jeg reaksjonene på en slik emisjon ville vært anderledes (selv om noen nok også da ville ropt om statsstøtte).