ZQN-AKL-HKG-TPE-BKK-IST-OSL (2014)

[SeatBelt]

Denne rapporten er skrevet for lenge siden, men dessverre ikke publisert før nå. Den dekker noen av mine aller beste naturopplevelser. Jeg starter i New Zealand, som strålte og badet i solskinn under hele oppholdet, og fortsetter med den samme blå himmelen blant skyskraperne i Hong Kong, de europeiske kvartalene i Macau og de grønnkledde åsene i Taiwan. Store variasjoner, mange inntrykk.

Reisen fant sted helt tilbake i januar 2014, og representerer siste del av en lang reise gjennom Asia og Oceania som jeg har beskrevet tidligere gjennom Oslo-Istanbul.Bangkok-rapporten, reisen gjennom Myanmar, Malaysia, Indonesia og Singapore, og sist Australia.

Jobb, flytting, flere reiser og annet har måttet komme før rapportskriving. Nå har jeg endelig hatt tid til å skrive og systematisere bilder fra den lange hjemreisen fra Oceania, og jeg velger å begynne med reiseskildringer på land – en fantastisk biltur gjennom Sørøya på New Zealand, etter ankomst Wellington. Reisen på New Zealand fulgte følgende trasé:

• Wellington, deretter ferge mellom Nordøya og Sørøya til Picton
• Picton – Nelson – Abel Tasman National Park
• En stopp ved Lake Rotoroa og videre over fjellpasset mellom vest og øst via Hammer Springs til kysten og hvalbyen Kaikoura
• Kaikoura – Christchurch - Akaroa
• Arthur’s Pass National Park
• Lake Tekapoo – Queenstown
• En dag i – og gjensyn med – Auckland

Deretter følger reisen til Asia, med fire dager i Hong Kong/Macau og en uke i det sentrale og nordlige Taiwan. I luften er følgende legs tilbakelagt – alle med Star Alliance:

18.01.2014: NZ620, Queenstown (ZQN)-Auckland (AKL), Airbus A320-200
18.01.2014: NZ87, Auckland (AKL)-Hong Kong (HKG), Boeing 777-200
22.01.2014: BR892, Hong Kong (HKG)-Taipei (TPE), Airbus A321-200
29.01.2014: TG635, Taipei (TPE)-Bangkok (BKK), Airbus A330-300
30.01.2014: TK69, Bangkok (BKK)-Istanbul (IST), Boeing 777-300ER
31.01.2014: TK1751, Istanbul (IST)-Oslo (OSL), Airbus A321-200

[SeatBelt]

Jeg begynner der forrige rapport sluttet: Wellington. Hovedstaden er en hyggelig, vindfull by med mange gode spisesteder. Den kunne egentlig vært en hvilken som helst norsk vestlandsby. Frisk luft, små hus, vind og skiftende vær. For det meste skinte solen, så det ble en del vandring rundt i tillegg til besøk på noen museer.







Etter noen dager fant vi veien ut til fergeterminalen sør i byen, der fergen over til Picton ventet. Stredet mellom Nordøya og Sørøya, der Stillehavet møter Tasmanhavet, er ikke kjent for å være av de roligste havområdene i verden, og selv med «light» og «moderate» sea conditions, var det vanskelig å bevege seg mye rundt, så jeg holdt meg utendørs. På vei ut møtte vi til min store overraskelse denne Stena Line-kassa – som jeg senere så på nyhetene at var leid inn fra Europa i påvente av at et av Interislanders andre skip hadde blitt reparert gjentatte ganger.







Vi var tre på tur, og på fergekaia i Picton ventet bilen vår, som skulle være vårt hjem den neste uken. Reiseruten er oppgitt innledningsvis, og her er opplevelsene gjengitt i bilder:

Abel Tasman National Park ligger helt nord, og en inngangsby er byen Nelson. Fantastiske strender og nydelig natur for øvrig. Det ble kajakktur i det turkise og karakteristiske newzealandske havet.

[SeatBelt]

Nesten uansett hvor du kjører på Sørøya, er naturen vakker. Etter en fantastisk dag i Abel Tasman-parken fortsatte ferden i nord over fjelpasset i retning av Hammer Springs:







Det går an å fortsette ned langs vestkysten, men planen var å reise til kystbyen Kaikoura på sørøstsiden for hvalsafari. Det er dyrt, og du må jammen meg tåle høy sjø her ute i Stillehavet, men opplevelsen er uforglemmelig. Synet av spermhvalene som kommer opp i overflaten, med fantastisk fjellandskap i bakgrunnen, er helt fantastisk. Området rundt er også flott, og jeg tillot meg et bad i Stillehavet – friskt!









Videre nedover kysten er det en rekke steder å stoppe/overnatte. Noen lå i hengekøye, andre i telt. Sommeren var mild og snill i år, og soloppgangene over Stillehavet etterfulgt av vindfulle, men likevel varme dager, ville ingen ende ta.







Reisen gikk videre via Christchurch og ut på den vulkanske halvøya utenfor. Det var som å komme til Hardanger, bare enda vakrere og mektigere. Bremsene på bilen ble varme av alle bakkene. Hjertet kom opp i halsen min ved flere anledninger. Bokstavelig talt helt på kanten.

[SeatBelt]

Etter å ha nytt den flotte kysten i sørøst, gikk turen opp i fjellene. Arthur’s Pass National Park hadde kjøligere netter, men vel så nydelig natur.









Vi snudde oppe i fjellene, ettersom jeg hadde ønske om å reise ned til Lake Tekapo. Den er spesiell og verdt et stopp:



Ellers mye vakkert å se på vei videre sørover – det ble både morgenbad, kveldsbad og flere stopp ved flotte (og kalde) vann.







I Queenstown var det kjøligere, men likevel ble oppholdet hyggelig. Byens beliggenhet er virkelig mellom fjellene.





Det er ganske kostbart å reise rundt på NZ, men å leie en bil man kan sove i, lage litt mat selv og bruke de større summene på fantastiske naturopplevelser, er nøkkelen til en ferie som ikke ødelegger lommeboka totalt, og som gir de aller beste minnene. Bare det å våkne i denne naturen er en opplevelse.

[SeatBelt]

18.01.2014: NZ620
Queenstown (ZQN)-Auckland (AKL)
Air New Zealand
Airbus A320-200, ZQ-OJQ
Economy

En lang reise sto for dør, og utreisen fra NZ er mest praktisk fra Auckland. Et morgenfly fra Queenstown og en sen avgang videre muliggjorde en fin dag i landets største by. Jeg har vært i denne byen tidligere, og kjenner den ganske godt – men det er lenge siden, og de jeg reiste sammen med nå hadde aldri vært i byen. Det ble derfor lagt opp til en dag som speed-turist denne siste dagen på den sørlige halvkule.

Først ventet en flytur fra Queenstown. Vi ble hentet på hotellet av en shuttle som tok oss til innenriksterminalen, der innsjekking og sikkerhetskontroll gikk veldig effektivt. Flyplassen er ganske liten og hyggelig.





Jeg valgte seter langt bak for å se mest mulig underveis, siden vi tross alt fløy fra sør til nord en morgen over New Zealand. Climb out ble utrolig flott.

















Det var også interessant å se flyselskapets kreative sikkerhetsvideo, som på dette tidspunktet var inspirert av Ringenes Herre. Like etter ble den omtalte sikkerhetsvideoen med jenter fra Sports Illustrated introdusert – og fjernet.

Det er ingen lang flytur opp til AKL, men ANZ rakk likevel litt servering. Flyværet var fint omtrent hele veien opp, men mye går over Tasmanhavet.



Gjenkjennelig landskap over Auckland – syv år siden sist!

[SeatBelt]

Det ble en effektiv og hyggelig ankomst i Auckland, med deilig sommervær i vente. Dagen ble brukt til Mt. Eden, byvandring, god mat og en tur i tårnet.

[SeatBelt]

18.01.2014: NZ87
Auckland (AKL)-Hong Kong (HKG)
Air New Zealand
Boeing 777-200, ZK-OKC
Economy

Vi fikk sjekket inn bagasjen allerede ved ankomst fra Queenstown samme formiddag, så vi slapp å styre med bagasje inn og ut av sentrum. Tilbake på flyplassen var det dermed bare å gå rett gjennom immigration og til gate.







Det var avgangstid 23:59, og en rekke interkontinentale flights med tilsvarende sen avgang. Hawaiian så ut til å være et godt alternativ for amerikanere på vei hjem, så det er mulig dette selskapet er en slags «Icelandair» i Stillehavet, men det vet kanskje andre forumister mer om?

En annen Air New Zealand-maskin ved siden av oss hadde avgang til Shanghai, også den med 777-200. China Southern, som har satt inn 787 på ruten til Guangzhou hadde dratt litt tidligere.



Det var en rolig natt, og omtrent på rutetid takset vi ut og tok av ut i Stillehavet med over 10 timer foran oss i retning av Hong Kong. Noe turbulens i det vi nådde cruise altitude, men aldri noe kraftige greier, noe jeg synes var like greit over Stillehavet.

Det ble umiddelbart middag, og ganske god service. Valget sto mellom biff og asiatisk kylling. Flyet var fra 2006, og ganske slitt. Likevel var det ikke så aller verst der bak. IFE-systemet var heller ikke det verste, men alt i alt vil jeg si dette var en helt gjennomsnittlig Economy-opplevelse. Ikke noe utenom det vanlige.





Jeg prøvde å få litt søvn, men som vanlig var det både varmt og trangt, så det ble minimalt. Det var stort sett greit vær, men høye tåkeskyer og noe risting over Papua Ny-Guinea og Filipinene. Vi ankom Hong Kong en stille morgen, før det ble lyst. Jeg så flere skip langs kysten og den kjente disen som ofte ligger over byen/området var tydelig selv så tidlig om morgenen.

Vi ankom samtidig som flyvninger fra både USA, Europa og andre steder i Oceania, men flyplassen var rolig, og vi opplevde ikke særlig kø. Det er en imponerende flyplass å ankomme – virkelig i verdensklasse.

For vår del ble det tog inn til byen etter å ha hentet bagasjen, deretter en transferbuss til hotellet (Ibis) på sørsiden av elven, som vi hadde tatt ut i Hotels.com-netter. Bra utsikt fra rommet:

[SeatBelt]

Hong Kong har en interessant historie, og selv om bybildet preges av skyskrapere og lysshow, finnes det mange spennende bakgater som er av en helt annen verden. Du skal ikke langt unna de opplyste hovedgatene for å finne små kinesiske matperler. Små, litt skitne, ufattelig billige og fantastisk gode! Jeg likte godt den skarpe kontrasten mellom det litt fattige/sparsommelige Kina og kommersielle Vesten. Shoppingen i byen er bra, men man kan fort gjemme seg unna og være i fred i asiatiske omgivelser.







Vi benyttet oss av billige vaskerier på sørsiden, gikk på et par loppemarkeder/street markets i området rundt hotellet, spiste billig kinesisk og fikk unnagjort litt shopping. For meg er en viktig opplevelse bare å rusle rundt og se på markedene og livet i gatene.

En tur over til Macau er heller ikke dumt, og i mine øyne har byen et for dårlig rykte. Macau er kanskje Østens svar på Las Vegas, men det er også en gammel portugisisk koloni, nå en Special Administrative Region – SAR – i Kina. Den er bare en liten time fra Hong Kong med hurtigbåter, som går hele døgnet. Vi tok båten om formiddagen, gikk en tur rundt i byen og avsluttet på kasino. Det slo meg at den portugisiske arven var bemerkelsesverdig godt ivaretatt, og flere av gatene ga meg følelsen av å gå gjennom en søreuropeisk by.







Kasinoene ligger sør i byen, og en haug av kinesere/hongkongere kommer over for å spille her. Det ble ikke store gevinsten, men mye moro og en fin avslutning på en innholdsrik dag i en by jeg hadde lave forventinger til, men som jeg ble positivt overrasket over.

[SeatBelt]

22.01.2014: BR892
Hong Kong (HKG)-Taipei (TPE)
EVA Air
Airbus 321-200, B-16202
Economy

Et passelig langt og innholdsrikt opphold i Hong Kong og Macau tok slutt, og det var på tide å sette kursen ut til en øy jeg har vært nysgjerrig på lenge: Taiwan. Man hører ikke så mye om landet som destinasjon/reisemål, men etter litt research hadde jeg en del forventninger. Det er ingen stor øy, og den eviglange konflikten med Kina skaper en interessant politisk situasjon i landet.

Jeg hadde tatt ut bonusreise, ettersom billettene jeg fikk opp mellom Hong Kong og Taipei var nokså dyre. Valget falt selvsagt på en avgang der det var satt opp 777-300 med EVA Air.

Innsjekkingen og bagdrop foregikk allerede på togstasjonen. Der ble vi bedt om å vise utreisebillett fra Taiwan, og da jeg oppga flightnummer og avgangstid fra Taipei uken etter påsto damen at denne flighten ikke eksisterte. Det ble ord mot ord, og til slutt godtok hun opplysningene mine. Litt merkelig praksis. Jeg ble også skeptisk da jeg fikk setene (som jeg hadde reservert på forhånd) servert på boardingpasset, som indikerte at det ble flybytte.



Toget ut til flyplassen var effektivt, og vi kom oss gjennom sikkerhetskontroll til den fantastiske terminalen.





…og ganske riktig, 777-maskinen var byttet ut med en 321. Det var en solid nedtur!



Droppet turen i Diners-loungen til fordel for butikkene og den flotte terminalen. Like før ombordstigning registrerte jeg at det tydeligvis var en klassetur på gang, og mye styr med kinesiske (eller var de fra Taiwan?) skolebarn på vei om bord i samme fly. Jeg krysset fingrene for at jeg slapp å sitte sammen med dem!



Setene som jeg hadde booket i 777-en var byttet ut med andre vindusseter ved nødutgang, altså uten vindu. Enda mer irriterende var det å finne ut at neste avgang med EVA Air på samme strekning gikk med 747, så her satt jeg med min usle 321, kjipe nødutgangsete og en hysterisk skoleklasse på tur. I tillegg hadde reisefølget et vått setebelte, etter at noen hadde sølt noe der tidligere.









Det var greit flyvær, men setebeltene måtte være festet nesten hele flighten på grunn av en del vind.

Serveringen om bord var også noe annerledes enn hva jeg hadde sett tidligere, men helt grei.









Jeg synes EVA Air, som var en Star Alliance-fersking på dette tidspunktet, fremsto litt uprofesjonelle og halvveis. Surret med innsjekkingen og til dels uoppmerksomme flyvertinner – og egentlig et litt 80-tallspreg på design og interiør gjorde opplevelsen middels.

Men været var fint på innflyvningen. Noe redusert sikt, men touchdown på rutetid og en lang taksetur før vi gikk av på Taiwans internasjonale lufthavn – som ikke er den samme som du kanskje har sett på bilder fra Taipei. Den internasjonale lufthavnen for Taiwan ligger et stykke utenfor hovedstaden.

[SeatBelt]

En uke var satt av på øya, og jeg ville gjerne se både fjell, kyst, by og land. Vi bestemte oss for å starte lenger sør, men likevel ikke gjøre reisen for ambisiøs. Vi hadde tross alt vært på reisefot i nesten fem måneder nå, og tørsten etter nye opplevelser var ikke like sterk som før. Likevel virket Taiwan som et enkelt land å reise i, så vi tok oss derfor nedover med høyhastighetstoget en drøy time sørover.



I Taichung byttet vi til buss som tok oss opp i fjellene til et tilsynelatende kjent og usjarmerende feriemål for innbyggerne; Sun Moon Lake.

Byene rundt er turistifisert på en merkelig asiatisk måte, og sjøen i seg selv er ikke særlig interessant. Men rundt den ligger templer, utsiktspunkt og noen små landsbyer det var fint å besøke. Vi tok oss rundt på sykkel og stoppet for å nyte utsikten og stillheten de to solskinnsdagene vi hadde.









Vi bodde på et veldig billig gjestehus, der mor i huset ga oss frukt hver dag uten ett ord engelsk. Restaurantene var ikke særlig å skryte av – veldig turistpregede og lite sjarmerende, men til tider god mat og få folk. Det var også kaldt oppe i fjellene, ned mot fem grader om natten, så etter noen dager reiste vi inn til Taipei samme vei som vi kom, og tok inn på et rimelig hotell midt i byen.

Taipei er hovedstaden i Taiwan, og er en miks av moderne skyskrapere og slitte kinesiske nabolag. Vi hadde en del dager igjen, og mer å se, men Taipei er et utmerket utgangspunkt for dagsturer rundt i regionen.

Jeg begynner med utsikten fra Taipei 101 og Chiang Kai-shek Memorial:





Men kanskje det viktigste er maten. Det var tross alt her, rett over gaten for hotellet vi bodde på, dumplingene ble født. De ble gjort verdenskjent av Hong Kong, men opprinnelsen var altså her på den litt mer ukjente øya. Det gikk etter hvert opp for meg at maten i Taiwan var uten sidestykke. Nattmarkedene rundt omkring, både i og utenfor Taipei, hadde den mest fantastiske gatematen jeg noen sinne har spist. Dumplings, grillede bananer, tofu, kylling, ris, nudler, frukt og grønnsaker i alle farger og mye godt å drikke.







Særlig vil jeg fremheve nattmarkedet i Keelung, like nord for Taipei, en by vi stoppet i på vei hjem fra Yelihu, som er en fiskelandsby på nordkysten. Maten er billig, og bare 30-40 minutter utenfor storbyen får man følelsen av å være langt ute på landsbygda. Det snakkes lite engelsk, men folk er vennlige og hjelper gjerne turister som har rotet seg bort!





Her er noen bilder fra kysten nord for Taipei, altså Taiwans nordspiss. Noen av stedene var overøst med turister (for det meste asiatiske), men stedene var flotte.









Vi besøkte også noen varme kilder i fjellene som omringer Taipei, og tilbrakte mye tid rundt i byen, som vi likte bedre og bedre. Jeg fant også en helt vanvittig modellflybutikk!



Oppsummert vil jeg si at Taiwan overrasket. Riktignok ikke så spennende og unikt når det gjelder fjell, innsjøer eller kyst, men i kombinasjon med den gode maten og vennligheten vi møtte på landsbygda, vil jeg si at øya er verdt et besøk. Selv om mange steder er turistifiserte, opplevde jeg det som annerledes, og det var moro at verken bussjåfører eller billettører snakket et ord engelsk, mens det andre steder var både Starbucks og skilting som like gjerne kunne vært i en hvilken som helst vestlig by.

[SeatBelt]

29.01.2014: TG635
Taipei (TPE)-Bangkok (BKK)
Thai Airways
Airbus 330-300, HS-TBB
Economy

Taiwan på en uke er ganske ok. Jeg skulle gjerne sett mer av kysten i sør, og kanskje øst, men samtidig var vi der i en lavsesong og det var nokså kjølig på kveldene selv om dagtemperaturen fort kom over 20.

Utreisen fra Taipei startet med en effektiv taxitur til flyplassen, innsjekk og tur gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg hadde bestemt meg for å sjekke ut Diners Lounge på flyplassen mens reisefølget fikk unna noe shopping.



Loungen var imidlertid en stor nedtur, og minnet om en litt sliten kinesisk restaurant!







Flyplassen for øvrig var ganske fin, og det var lett å finne frem. Den ligger et godt stykke utenfor Taipei, men med både høyhastighetstog, busser og taxier som ikke er så alt for dyre, er det ikke noe problem.

Flighten til Bangkok startet i ICN og mellomlandet i TPE. Jeg fulgte den et stykke på radaren før den landet og vi fikk gå om bord.





Jeg fikk et ganske så godt inntrykk av Thai Airways på denne flighten, og fikk ganske god service, grei mat og godt Singha-øl. Airbus-maskinen var ikke full, men det var likevel godt belegg på ruten.









Bra Norgeskart…







Vi fløy ut fra Taiwan og over Sør-Kina-havet, der det kan være nokså humpete og mye vind, men i kveld var det rolig, stjerneklart og behagelig. Skimtet Vietnam og Laos før innflyvingen til Bangkok der vi landet omtrent på rutetid.

[SeatBelt]

30.01.2014: TK69
Bangkok (BKK)-Istanbul (IST)
Turkish Airlines
Boeing 777-300ER, VT-JEP
Business Class

Jeg går rett på flighten videre og dropper flere skildringer fra Bangkok. Vi var innom byen en dag, og mens reisefølget brukte seks timer på ett (!) kjøpesenter gikk jeg meg en tur, tok en øl, fikk massasje og så på aktiviteten rundt Bangkok Shutdown, som var på denne tiden. Ikke mye å være redd for, men vi holdt oss likevel unna de områdene det hadde vært opptøyer de siste dagene.

Vi dro ganske tidlig ut til flyplassen, som ikke var så lurt, ettersom innsjekkingen åpnet 20:00 og vi var der halv åtte. Da var det bare å vente litt før vi sjekket inn bagasjen og gikk en tur i loungen.



Denne reisen er returen på den første flighten vi hadde fra Oslo for fem måneder siden (LINK), og som var starten på en lang og innholdsrik reise. Nå var ryggsekken full av inntrykk, og det kjentes bra å runde av reisen på samme måte som vi begynte.

Bangkok-loungen er ikke dårlig, men det var ganske fullt der.



Flyet flyr på ruten Ho Chi Minh City-Bangkok-Istanbul, og jeg fulgte det på radaren fra Sør-Vietnam, over Kambodsja og inn til Bangkok. Det var en av de wetleasede Jet Airways-maskinene med den noe spesielle Business-kabinen som var satt opp, så det lå an til å bli min første opplevelse med skråseter.



Vi bestemte oss for å gå tidlig til flyet og slapp raskt om bord i 777-maskinen. Business-kabinen var ganske interessant, og jeg vet at flere flyselskap har løsninger som dette. Det slo meg at det måtte være ideelt når man reiste alene siden det nærmest er umulig å se/være i kontakt med sidemannen. Jeg hadde vindu, reisefølget midtgang (med midtgangen mellom oss) i 1-2-1-seatingen.

Flytiden var beregnet til 9:45, og vi var klare for avgang allerede 23:30, et kvarter før rutetid, men måtte likevel vente på grunn av slot.









Servicen om bord var helt grei, men ikke noe mer. Jeg la merke til at kapteinen ønsket velkommen om bord til «Turkish Airlines flight 69 operated by this Jet Airways Triple Seven» - trodde det ikke skulle ha noen betydning at selve flyet var innleid? Mulig de informerer om det siden setene er annerledes, eller er det pga. wetlease?



Jeg lærte av tabben min på reisen i september at jeg skulle være litt beskjeden med hva jeg forsynte meg av, og fikk en helt grei middag.









Kartet virket ikke!



Det var lite turbulens underveis, og jeg fikk sovet litt gjennom natten. Temperaturen i Istanbul var en helt annen nå enn i september, med bare et par plussgrader og tåke.

Vi landet før rutetid, men brukte en del tid på taksing og bussing inn til terminalen.

Jeg vil oppsummere opplevelsen som helt grei, ganske behagelig og rolig. Foretrekker helt klart de nye kabinene til Turkish, med flott interiør og behagelige seter, men hadde jeg reist alene er skråsetene ikke et dårlig alternativ.

[SeatBelt]

31.01.2014: TK1751
Istanbul (IST)-Oslo (OSL)
Turkish Airlines
Airbus 321-200, TC-JRC
Business Class

Siste leg sto for dør – men først gjennom sikkerhetskontroll, der Business-tracken var stengt, og det var milevis med kø ellers. Det var flere som stoppet opp og reagerte, og en del andre Business-passasjerer var tydelig irriterte. Det løste seg da en passasjer rett og slett tok sperringene vekk og gikk rett gjennom uten problemer, så vi fulgte etter så vi slapp den lange køen ellers. Synes det var litt uprofesjonelt, for jeg tror en del andre Business-passasjerer forsvant i den vanlige køen, og det er jo nettopp dette man betaler ekstra for – å slippe køer og venting?!

Den flotte loungen i Istanbul var også ganske overfylt. Fikk plass ganske langt inn der det var færre mennesker, men jeg skjønte fort hvorfor: Oppussing som bråket forferdelig. Flyttet på oss igjen, men da ble jeg forstyrret av en idiot som satt og så på noe på iPad-en sin med fullt volum. Utrolig irriterende.



Det var heldigvis ikke så mye tid vi hadde i Istanbul. Oslo-flyet var i rute, og i dag var en A321 satt opp. Jeg trodde disse hadde de nye Business-setene som jeg var så heldig å få prøve i en av 737-900-maskinene deres i september, men nei – her var det de ordinære setene!





Jeg hadde reservert rad 1 med grei benplass. Jeg var ikke særlig gira på dagens tredje frokost, men spiste litt og sov for det meste av flighten.







Litt turbulens, og ganske god utsikt, over Øst-Europa.



Ellers skyet, og tilbake i Norge var vinteren kommet med minusgrader, snø og overskyet himmel. Det var ingen overraskende velkomst. Føltes litt rart å kjenne på kulda igjen etter fem måneder der temperaturen utelukkende hadde vært på plussiden.



På Gardermoen gikk det greit gjennom passkontrollen og ut for å hente bagasjen. Den hadde klart seg hele veien. Ble hentet, og hadde en helg på oss til å få tilbake leilighet fra leietakere, ordne vinterdekk på bilen (!) og organisere litt. Plutselig var hverdagen tilbake.

[SeatBelt]

Reisen gjennom Sørøya på New Zealand er noe som virkelig har gjort inntrykk. For et land, for en natur. Vi hadde været med oss, men likevel – New Zealand er et paradis. Akkurat under selve oppholdet i Taiwan var jeg ikke spesielt begeistret for naturen, men det har slått meg etterpå at det er et flott land med mye å by på. Særlig likte jeg matkulturen. Du kan bevege deg i de mest høyteknologiske kvartalene med vestlige butikker og føle at du nesten er i fremtiden, og to timer etterpå sitte på en sliten restaurant i en fiskelandsby der de ikke snakker et ord engelsk. Maten glemmer jeg aldri. Dumplingene blir ikke det samme etter å ha vært i Taiwan.

Denne rapporten var den siste av reisen gjennom Asia og Oseania. Jeg hadde hatt permisjon i fem måneder. Da jeg dro fra Oslo i september tenkte jeg at jeg kom til å oppleve mye, og jeg gledet meg, men kunne aldri forestille meg hvordan det ville bli. Alle spør: Hva var det beste? Det kan jeg ikke svare på. Variasjonen er for stor til å rangere opplevelsene.

Det har blitt og vil bli mer reising, og jeg har funnet ut hva mine preferanser er, blitt mer kjent med deler av verden jeg ikke ante om og spist mye rart.

Mitt heteste tips? Gjør størstedelen av turen din utenfor komfortsonen, men legg inn komfortable avbrekk underveis. Takk for reisen!

[TriStar]

Takk for flott reisebrev! Veldig interessant, NZ og Taiwan er fortsatt hvite flekker på verdenskartet mitt...

[OttoL]

Meeeget oppegående.

Terningkast 6

[hifiman]

Flotte bilder og rapport hvilket kamera brukte du ?

[jb1]

Fin reise gjennom Oseania og Asia. Flott rapport med gode beskrivelser!

[Discus]

Takk for fin julelektyre!

[Tjab]

Takk for en fantastisk rapport.

Tør jeg spørre hva budsjettet for en tur som denne var (sett bort ifra de faste utgifter hjemme) ?