ZQN-AKL-HKG-TPE-BKK-IST-OSL (2014)

[SeatBelt]

Jeg begynner der forrige rapport sluttet: Wellington. Hovedstaden er en hyggelig, vindfull by med mange gode spisesteder. Den kunne egentlig vært en hvilken som helst norsk vestlandsby. Frisk luft, små hus, vind og skiftende vær. For det meste skinte solen, så det ble en del vandring rundt i tillegg til besøk på noen museer.







Etter noen dager fant vi veien ut til fergeterminalen sør i byen, der fergen over til Picton ventet. Stredet mellom Nordøya og Sørøya, der Stillehavet møter Tasmanhavet, er ikke kjent for å være av de roligste havområdene i verden, og selv med «light» og «moderate» sea conditions, var det vanskelig å bevege seg mye rundt, så jeg holdt meg utendørs. På vei ut møtte vi til min store overraskelse denne Stena Line-kassa – som jeg senere så på nyhetene at var leid inn fra Europa i påvente av at et av Interislanders andre skip hadde blitt reparert gjentatte ganger.







Vi var tre på tur, og på fergekaia i Picton ventet bilen vår, som skulle være vårt hjem den neste uken. Reiseruten er oppgitt innledningsvis, og her er opplevelsene gjengitt i bilder:

Abel Tasman National Park ligger helt nord, og en inngangsby er byen Nelson. Fantastiske strender og nydelig natur for øvrig. Det ble kajakktur i det turkise og karakteristiske newzealandske havet.