DeluxeReport: Lufthansa & TAM Business Class — Sao Paulo og Santiago!

[Robbiedeluxe]

Velkommen til min aller første trip report her på Flyprat! Jeg er ingen erfaren skribent her, so be nice. Jeg sitter også på en del bilder fra flere reiser jeg har foretatt de siste 6 månedene, så håper å kunne publisere flere TRs etter hvert — dersom folk ønsker det.

I desember i fjor bestemte jeg meg for å oppsøke varmere strøk etter den verste vinteren i mitt (manns) minne. Gjennom fjoråret hadde jeg rukket å samle en del EuroBonus-poeng, så bestemte meg for å sjekke availability til Sør Amerika rundt juletider.

Etter en del søking på ANA, fant jeg plasser fra Munchen til Sao Paulo med Lufthansa og videre til Santiago med TAM. Returen skulle være i sin helhet med TAM, noe jeg hadde lest mye positivt om på FlyerTalk, men aldri testet long-haul.

Tok en telefon til SAS og booket hele billetten uten problemer på under 10 minutter. Men med avreise 1. januar kl 18:10 var jeg mer spent på om jeg kom til å rekke/klare/overleve å komme på OSL bare et par timer etter nyttårsfesten hos noen venner, men her undervurderte jeg min unge alder og partytalent.

Etter å ha pakket mine Havaianas flip-flops, ankom jeg OSL ca rundt klokken 16 (fremdeles brisen) og gikk bort til EuroBonus Gold skranken. Fikk skrevet ut boarding pass og sendt baggasje med Priority tags hele veien til GRU. Ble ønsket god tur av en hyggelig dame, og gikk bort til Fast Tracken for å prøve lykken.



Vanligvis passerer jeg Fast Tracken 1-3 ganger i uken, men da alltid ombord SK til ARN eller CPH så jeg swiper som oftest bare kortet mitt så er jeg gjennom. Viste billetten min til (lett)vekteren som da sa at her kom man bare gjennom med gullkort. Jeg svarte jeg skulle fly LH Business til FRA, men da svarte han "har du gullkort?" så jeg viste han mitt EBG og så var jeg gjennom. Ikke swipet han kortet engang. Jaja, gjennom var jeg i hvert fall.



Kom frem til loungen og ble hilst inn, de som jobber der er vant til å se meg fly til ARN eller CPH (ofte swiper de ikke kortet mitt engang), så overraskelsen var stor da de oppdaget at jeg skulle på en lengre reise! Ble ønsket god tur og trippeltsjekket setevalgene mine.



Satte meg ned med iPaden og en flaske Farris, men da jeg skulle dobbeltsjekke mine billetter, la jeg merke til at SK*G ikke var skrevet på billettene.

Som mange vet, er SK*G en annen måte å si at "denne personen har et gullkort i SAS" og er slik alle flyselskapene i Star Alliance vet hvilke passasjerer de har ombord som har et sølv- eller gullstatus. Jeg gikk bort til damen i loungen og spurte om hun kunne legge inn mitt EBG-nummer i reservasjonen, for å kunne ha de samme "rettighetene" som når jeg flyr på en betalt reise. Hun prøvde gjentatte ganger, men fikk feilmelding hver eneste gang. Selv om man flyr business og sjansen for en oppgradering til first er next-to-nothing, føles det likevel bra å ha det i systemet at man har gullstatus i tilfelle flighten blir kansellert og jeg havner på en eller annen venteliste eller f.eks. ved matbestilling. Måtte bare ta til takke at dette ikke gikk, og satte meg ned i loungen for å vente på boarding. Det skal sies at damen i loungen beklaget dette og ba meg sende mail til SAS for å påpeke dette (noe jeg kommer tilbake til).

Oslo - Munchen
Flight: LH2455
Avgang: 18:10
Maskin: Embraer 195
Sete: 01D



Boarding gikk relativt raskt og jeg var sånn ca. den siste til å boarde (aldri skjønt poenget med å boarde tidlig for å likevel måtte vente på at resten av bussen fylles).



Fikk spørsmål om velkomstdrink av en hyggelig (men ikke særlig attraktiv) kvinnelig crew medlem. Valgte appelsinjuice da jeg fremdeles kunne merke effektene av en tøff nyttårsfeiring noen timer tidligere. Sikkerhetsdemonstrasjon ble foretatt og de-icing ble unnagjort før vi klatret mot den mørke himmelen, vel vitende om at dette var siste gangen jeg komme til å se kulde på noen uker.



Jeg synes Embraer er et spennende fly, selv om "alle" klager på at det ikke tåler kulde. Etter nesten 200 flighter i året ombord SAS sine 737 griser, skal det ikke mye til for å begeistre meg. Jeg synes kabinen er luftig og moderne, kanskje ikke Dreamliner-moderne, men likevel.



Fikk utdelt nøtter og valgte en Cola Light med to skiver sitron for å skylde ned nøttene.



LH gjorde om sitt cateringkonsept rundt juletider, så dette var den første gangen jeg fikk testet den nye maten. Veldig tapas-inspirert, men det klager jeg ikke på! Paellaen var god, mye bedre enn hva LX tilbyr i sin Senator lounge i ZRH.



Vi opplevde en del motvind, men veldig lite turbulens. Med en connection tid på bare 50 minutter i MUC var jeg egentlig litt redd for at det skulle bli lite lounge tid. Rett før approach, kom kapteinen på PA og sa det var en del trafikk inn til MUC denne kvelden, så vi kom til å lande litt etter tid. Takk for den.

Vi landet ca 15 min etter tid, og fikk selvsagt ikke gate; men en parkeringsplass på andre siden av byen. Ble busset inn til terminalen og da jeg kom til første infoskjerm stod det allerede boarding på min videre flight til GRU. Her var det bare å gå til gate.



Da jeg kom til gaten hadde de for lengst sluttet å boarde C og F passasjerer, men heldigivis lar de priority boarding inngangen være åpen, så klistret mitt gullkort på pannen og vinket høylytt til alle i køen ved siden mens jeg viste frem mitt boarding pass. Sånn ca.