Brussels Airlines til Brussel

[WF-380]

Jeg tror at dess eldre man blir, desto mer liker man nostalgitripper. Tidligere var det viktigste å få se nye steder. Nå syns jeg det er spesielt morsomt å besøke et sted jeg allerede har vært, å se hvordan det kanskje har forandret seg, gjenoppdage detaljer som har gått i glemmeboken og gjerne snakke med tidligere venner og kolleger.

Jeg reiste jo hjem fra utestasjonering i Tyskland i fjor og hadde lenge tenkt på å ta en helgetur tilbake til gamle trakter. Dusseldorf er den flyplassen som er gunstigst i forhold til der jeg bodde, så jeg fant selvsikkert fram Norwegian sine websider og regna med en lett booking nedover på fredag kveld, med retur på mandag i pinsehelga. Til min forskrekkelse har de flytta avgangstidene sine fram til en tid på morgenen jeg prinsipielt holder øynene lukket på. Måtte jo også tatt fri fra jobben hele fredagen, og på lørdag flyr de ikke dit.

Litt mer søking etter billetter avslørte at det fort ble dyrt å reise til Dusseldorf, og i tillegg var gjerne avgangstidene ugunstige. Prøvde også Køln og Frankfurt. Køln var også dyrt, men Frankfurt gikk det an å komme seg rimelig til. Men fra Frankfurt og nordover dit jeg skulle er det faktisk ca tre timers kjøring, så det syntes jeg ble for langt.

Men så kom jeg på at Brussel er bare en time og førti minutters kjøring unna, og Brussels Airlines hadde både gunstige avgangstider og ikke så verst priser, så da ble det bestilling i b.light som økonomiklassen heter i det selskapet. For to personer ble summen 4198,50 norske på deres egne websider. Et nytt selskap og en ny flytype for meg, og nok en trip-rapport, hadde jo ikke giddet å skrive en for Norwegian.

Sjekket inn online på dagen før, og valgte plass 15 A og C, en av toseterne. På lørdag ankom vi Gardermoen i god tid før avgang, og fant ut at Brussels Airlines har innsjekk og bag drop helt borte i seksjon H. Det viste seg at de ikke starter innsjekk før to timer før avgang, så vi måtte vente noen minutter. Men de åpnet presis, og vi sendte en koffert avgårde før vi kom oss raskt og greit gjennom sikkerhetskontrollen.

Lørdag 11. juni, SN 2282 OSL-BRU, Avro RJ100 OO-DWD, sete 15 A og C.


OO-DWD som skulle ta oss til Brussel i dag.

Boarding og avgang var i skarp rute, og vi tok av opp i skylaget som lå over Gardermoen og nesten helt ned til Danmark. Kabinen var godt rengjort, men alderen syntes. Faktisk så bemerket snuppa at det luktet gammelt når vi kom ombord. Flaps opp/ned på denne flytypen gir en morsom voosj-lyd som høres ut som om et eget jetfly starter opp/bremser ned like utenfor.

På b.light er det matsalg fra meny, mens mat er inkludert på b.flex og b.business. Vi kjøpte ikke noe denne gangen, men la merke til at det ble kjøpt mye fra de fleste passasjerene på økonomiklasse - unnskyld b.light. Benplassen var helt ålreit og en toseter når man reiser to sammen er jo helt optimalt. Ellers forløp turen uten at det skjedde noe spesielt spennende, bortsett fra et halvt minutt med voldsom turbulens et sted over Nederland. Hvor voldsom? Såpass at det kom noen skrik og hyl rundt om i kabinen.


Fra kabinen på OO-DWD. Behagelige seter og bra benplass.

På BRU landet vi faktisk 20 minutter før tiden og vi ble vi satt av ved A-piren. De som kjenner flyplassen vet at den er laget for å gi passasjerene mosjon. Først må du til enden av piren, ned noen trapper gjennom shopping-området, gjennom en lang underjordisk korridor, opp noen trapper igjen, og så er man ved innsjekk og bagasjeutleveringen. Ikke noe problem egentlig, men har du dårlig tid er det langt å løpe.

For å finne leiebilene må man gjennom en merkelig labyrint av en vei, forbi et innendørs parkeringsområde, krysse spiralveien der noen av leiebilene må passere, innenfor denne spiralen er det en tilsvarende spiral for fotgjengere, så kommer man ned til leiebilselskapene i det man forventer å se Dovregubbens forværelse. Det hele virker svært dårlig planlagt, men det er bra skiltet og egentlig ikke vanskelig å finne veien. Å kjøre leiebilen ut er forøvrig nesten like kronglete.


Leiebilen, Volvo S60 1.6 DrivE

Vi hadde på forhånd bestilt bil hos Europcar via Auto Europe. Endte opp med en Volvo S60 med 1.6 liters diesel. Både bil og motor ble jeg veldig begeistret for, og gjorde kjøreturen til og fra Tyskland til en svært behagelig opplevelse. Belgia er etter min mening veldig undervurdert som turistland. Selv er jeg ikke så begeistret for storbyen Brussel, men småbyene Brugge og Dinant er noen av de fineste stedene jeg har besøkt. Og så har jo dette landet verdens beste og største utvalg av øl. Men nå skulle vi altså østover til det store nabolandet istedet.


Tar med et bilde fra Dinant tatt på en tidligere tur. Mitt favorittsted å nyte en Belgisk øl på.

Sjekket inn på returen online dagen før, men uten å skrive ut boardingkort. Fant greit leiebilreturen, men også her var det mange kriker og kroker å kjøre gjennom for å finne parkeringa. Glad jeg ikke hadde stor bil. Så gikk vi tilbake samme løypa vi kom for to dager siden, og opp til avgangshallen. Forsøkte først en automat for å få skrevet ut boarding-kort, men den gjenkjente ikke bestillinga vår. Så var det bare å stille seg i den heldigvis korte innsjekkingskøen for b.light. Fyren som sjekket oss inn mente at man egentlig må skrive ut boardingkort når man sjekker inn online, men jeg svarte at det sto det faktisk ingenting om på websidene. Kortene fikk jeg nå utlevert uansett, sammen med ønske om god reise. Ikke noen totimersregel for SN i Brussel.


Inni Brussels Pir A


En 767 chartermaskin. Belgierne liker også sydenturer.


Disse fargene var det mest av her

Så var det bare å rusle den lange veien bort til A-piren igjen. Vi hadde god tid, og fikk spist litt på Starbucks og kikket litt på flyene før vi gikk ned ei trapp til bussgatene. Nå hadde jeg regnet med å bli kjørt bort på fjernparkering, men dengang ei. Vi stoppet opp nede ved en av bruene på B-piren, gikk opp ei trapp og ned brua til flyet.

Mandag 13. juni, SN 2283 BRU-OSL, Avro RJ100 OO-DWE, sete 17 A og C.

Avgang ble på tiden igjen, og vi fikk fint utsyn over selve Brussel når vi tok av. Men så var det opp i skylaget som varte helt til vi kom til Norge. Denne gangen hadde vi planlagt å spise ombord. En av ulempene med menykjøp er at serveringen tar lang tid, og alt etter hvor du sitter kan du risikere å vente lenge på å få kjøpt noe. Nå satt vi ganske langt bak, og salget begynte forrest. Og nesten alle sammen kjøpte et eller annet. Dermed var det en liten prøvelse å sitte sulten å vente på tur. Men til slutt fikk jeg da kjøpt et ostesmørbrød og en Cola. På ostesmørbrødet var det ost. Og ikke noe mer. Da kunne det ikke bli noe annet enn en temmelig tørr og smakløs opplevelse.


Utsikt til Brussel ved takeoff


Tilbake i Norge igjen over Randsfjorden

Landet på Gardermoen fra nord, etter å ha fløyet over Randsfjorden og Mjøsa. Denne gangen var det utrolig mye folk på Taxfree, flere enn jeg noengang har sett før. Nordmenn shopper taxfree som gærne tenkte jeg i kassakøen, uten å regne meg selv som en av dem. Men dette gjorde at vi kom fram til bagasjebåndet samtidig med kofferten vår. Så ruslet vi ned på parkeringa der regninga for to eller tre dagers parkering lød på 870 kroner. Det var ihvertfall ingen tvil om at vi var tilbake i Norge igjen. Parkerer nok ute neste gang.


OO-DWE ved gate på Gardermoen

Oppsummering: Finfin tur med Brussels Airlines. Flyene var i rute, Avroen var passe kul og setene var komfortable. Muligheten for en toseter når man reiser to sammen gjør at jeg faktisk vil foretrekke å reise med dem igjen til Brussel istedetfor å kjøre 737 og treseter med SAS, uansett hvor mye nyere den måtte være. Eurobonuspoeng får man jo også, denne turen ga 1400 av dem. Likte godt hele reiseopplevelsen, men neste gang tar jeg heller med mat selv.