Oslo–London–Dublin–Oslo

[FlightDeck]

Oslo–London–Dublin–Oslo

Reiserute:
20. mai 2010: SK0803 Oslo (OSL)–London (LHR), Boeing 737-800
20. mai 2010: BD0123 London (LHR)–Dublin (DUB), Airbus A319-100
21. mai 2010: SK4604 Dublin (DUB)–Oslo (OSL), Boeing 737-700



Årets sommerjobb gir mange hopp rundt i Europa, bli med på det første!


20. mai 2010, kl. 07.50:
SAS Scandinavian Airlines
SK0803 Oslo (OSL)–London (LHR)
Economy Class
Boeing 737-800



Avgang kl. 07.50 er ikke en favoritt, men når solen uansett har stått opp før meg, er det egentlig ikke så ille. På Gardermoen gikk jeg rett til SAS EuroBonus Gold-skranken og fikk skrevet ut ombordstigningskort. Agenten spurte om jeg hadde registrert passet, noe jeg ikke hadde, men hun gjorde det for meg på bare noen få sekunder. Videre bar det gjennom FastTrack, med en EuroBonus Pandion-kunde før meg, og opp til SAS Scandinavian Lounge.



Det er stort sett en fornøyelse å reise utenlands med SAS fra Gardermoen, det er sjelden jeg bruker mer enn fem minutter fra jeg ankommer flyplassen til jeg sitter i loungen. Så er det selvsagt synd at OSL-administrasjonen nekter å tilby FastTrack for innenlandsreisende.



Det var LN-RPM ”Frigg Viking”, bygget og levert i 2000, som var satt opp til London-Heathrow i dag, en maskin jeg fløy med fra Oslo til Amsterdam to måneder tidligere. Det var ikke jeg som bestilte billettene, men da jeg mottok reiseruten var avgangen satt opp en Boeing 737-600 og på innsjekk dagen før var maskinen endret til en Boeing 737-700.



Kabinfaktoren lå da også på nivå med en fullsatt 120-seters 737-600, så med denne 150-seters 800-maskinen endte vi nødvendigvis på 70–80 prosent. Det var syv passasjerer i Business Class og 19 passasjerer i Econony Extra. Med tanke på at SAS priset avgangen til over 2000 kr. den siste måneden før avreise, får jeg håpe at de også tjente penger på den.



Distansen mellom Gardermoen og Heathrow er 1.206 kilometer og kapteinen beregnet en flytid på 1 time og 45 minutter. Det ble avgang fra 01L og en påfølgende brå sving mot sørvest.



På marsjhøyde kjøpte jeg den klassiske frokostpakken, og jeg forventet å få den samme frokostpakken som jeg fikk mellom København og Barcelona i februar. Purseren ga meg skuffende nok ikke en frokostboks, men en frokostpose, som det riktignok har blitt gjort noen endringer i etter at SAS skiftet cateringleverandør: Yoghurt og musli har gått ut, Actimel og frukt har kommet inn. Smørbrødet i den nye pakken var mindre og slett ikke så smakfullt som smørbrødene i de tidligere frokostpakkene. Så mens frokosten på Barcelona-flyet var en stor opptur (med varme rundstykker og diverse pålegg), var dett en skikkelig nedtur!



Kaffen smakte imidlertid bra, og jeg ble stadig tilbudt påfyll, mens jeg fortsatte avislesingen over Nordsjøen.



Vi landet som så ofte før på 27L, og parkerte ved de vanlige SAS-gatene, rett utenfor SAS Business Lounge. SAS er ganske store på Heathrow med syv daglige avganger til Stockholm, seks til København, fem til Oslo, to til Stavanger og to til Göteborg, ved siden av Blue1s to daglige til Helsinki. Parkerte ved siden av enda en SAS Boeing 737-800 ankommet fra Stockholm, en SAS MD-80 takset lenger bak, og senere dukket jammen meg en av de nye SAS Boeing 737-700 med wingslets også opp. Mer interessant var selvsagt det enorme utvalget av langdistansemaskiner.


20. mai 2010, kl. 11.10:
bmi British Midland International
BD0123 London (LHR)–Dublin (DUB)
Economy Class
Airbus A319-100

Det var om lag to timer mellom avgangene, men jeg måtte samtidig bytte fra terminal 3 til terminal 1. Det innebar en syvminutters busstur mellom terminalene, kontrollpunkt av pass, nytt kontrollpunkt med pass og fotografering, sikkerhetskontroll og kontrollpunkt av pass og ombordstigningskort. Ganske komplisert, med andre ord.



bmi-billetter i Storbritannia og Irland gir ikke adgang til den mye omtalte The Great British Lounge. Jeg trodde alternativet da var en vanlig bmi Business Lounge for Storbritannia og Irland (snork!), men jeg var tydeligvis ikke helt oppdatert siden bmi nå har åpnet The London Room for Storbritannia og Irland. Uansett, jeg besøkte i stedet Star Alliance-loungen, som ble åpnet i 2008 med bakgrunn i at en rekke Star Alliance-selskaper flyttet til Terminal 1, inkludert United, US Airways, Asiana, Air New Zealand, LOT og South African Airways. Loungen har mange dusjer, ulike sittegrupper og et greit drikkeutvalg.



Matutvalget var dessverre skuffende og det eneste som ble servert var små bagetter med bacon eller kjøttpudding – ikke særlig fristende! Jeg likte for så vidt innredningen i denne loungen, men det var mye folk, få vinduer og lavt under taket. Opplevelsen ble dermed lettere klaustrofobisk.

Jeg tok etter hvert fatt på den lange veien mot avgangsområdet for Storbritannia og Irland, og det tok vel nærmere 20 minutter før jeg nådde gaten. Etter enda en kontroll av ombordstigningskort og pass, passerte jeg Aer Lingus Gold Circle Lounge og ble sittende ved gaten og nyte avgangene fra den nesten 4000 meter lange 27R-rullebanen.



11.10-avgangen til Dublin var satt opp med G-DBCJ, som er en av 11 Airbus A319-100 i bmi-flåten, og levert ny i 2007. bmi har ellers en A330-200, åtte A321-200, åtte A320-200, en Boeing 757-200, i tillegg til 14 Embraer ERJ-145 og fire ERJ-135.



Ombordstigningsmeldingen var det man kan kalle utførlig, blant annet med referanse til alle selskaper som ruten ble operert i samarbeid med, blant annet SAS. Da jeg kom om bord ble ombordstigningskortet kontrollert og jeg satte meg på første rad bak gardinet, på sete 4F. Maskinen var ganske fresh, med røde tepper og blå skinnseter.

bmi har et veldig forvirrende produkt, med klasseinndelingen Economy Extra/Economy Class på ruter inn Storbritannia, Irland og til Hannover, med mulighet til å kjøpe mat og drikke i Economy Class. På de øvrige rutene er det Business Class og Economy Class med gratis servering også i Economy Class. bmi Regional har på sin side gratis mat på alle ruter.

bmi har ellers delvis gått tilbake til sitt gamle navn og omtaler seg nå som bmi British Midland International og bmi British Midland Regional. Lufthansa ønsker tydeligvis at selskapet skal ha en sterkere britisk profil, og de har allerede tatt en del grep ved å sparke 600 ansatte, sette ni fly på bakken og legge ned syv ruter. Dette inkluderer også nedleggelse av Dublin-basen og reduksjon fra seks til fire daglige mellom London og Dublin. bmi dekker nå i hovedsak Midtøsten og deler av Afrika, samt ruter innen Storbritannia og Irland. Tilbudet i Europa er helt begrenset og de fleste rutene er lagt ned.

Uansett – de tre radene med Economy Extra, som selges under dette navnet, men omtales om bord som Flexible Economy, ble raskt fullt opp. Vil anslå 80–90 prosent kabinfaktor i hele flyet. bmi blokkerer automatisk setet ved siden av Star Alliance Gold-innehavere, så også for meg.



På Economy Extra ble det servert gratis drikke og panini, og i Economy Class valgte jeg å stå over serveringen. Flytiden ble ikke annonsert, men det tok vel om lag en time med en distanse på 449 kilometer. Meget hyggelig og proffesjonelt crew med positive meldinger over høyttaleranlegget.

Vi parkerte ved en gate med brotilknytning, og så ble hele ettermiddagen og kvelden fylt med møter i sentrum. En lang og etter hvert krevende dag, med andre ord - jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke fikk fly SAS' direkteavgang til Dublin. Synes nemlig ikke at det var spesielt smooth å stå opp så tidlig og reise via Heathrow.