BKK-CNX-BKK med TG 747-400 og A300B4

[Spantax]

Her kommer en rapport fra et par innenriksstrekninger med THAI. Les gjerne min rapport om TGs 777-200ER først. Denne finner du her: http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=55008

Thais produkt innenriks skiller seg himmelvidt fra deres internasjonale service, men heldigvis er flyturene korte. Noen ganger går det ikke helt etter planen. Da kan man bli positivt overrasket. Andre ganger lurer man på om man vil overleve. Her er eksempler på begge deler:

Oppmøte halvannen time før avgang er nok for en innenriksflyvning med TG. De har god bemanning ved innsjekk, og denne gang strener vi rett til Staff Travel/Stand By skranken – en riktig luksus som sjelden blir ID-pax til del på mer hjemlige breddegrader.

Denne torsdagsmorgenen har vi tre THAI-staff foran oss i køen, og to LH-crew bak. Thaiene har tydeligvis en del krav til sin kollega i innsjekken (blant annet får de priority-tags), så det varer en stund før det blir vår tur. I mellomtiden har de smarte tyskerne bak oss hoppet over til skranken ved siden av. Vi følger deres gode eksempel, og får med oss innsjekk-damens sure ”kom tilbake klokken åtte” – 20 minutter senere. Et par slukørede tyskere trekker seg dermed tilbake, og det blir vår tur. Frem med billetter, pass og staff-ID, takk. Ettersom det bare er jeg som er staff, får reisefølget et aldri så lite forhør om sin relasjon til meg. Ikke et smil å få så tidlig på morgenen, men til vår store glede får vi både seating og stand-by tagger på bagasjen vår, og kan smile medfølende til to litt betutta tyskere på vår vei til sikkerhetskontrollen.

Den lange marsjen mot gate A1D, som er en bussgate, tar oss forbi det eneste spisestedet i innenriksdelen. Dette er en slags food court med Dunkin’ Donuts, Burger King og dødskjipe salater. Ganske triste greier. Man må kjøpe et betalingskort for 500 baht. Evt. restbeløp blir refundert ved utgangen. Tungvint og teit! Men utsikten til hagen er fin, det skal de ha!

Ute ved gaten står fem damer i TG-uniform og chatter med hverandre. Som vanlig er det aldri tegn til at en innenriksavgang skal avgå i rute.

Planlagt avgangstid for TG104 er klokken 09.10. Ti minutter før dette annonseres en 15 minutters forsinkelse på grunn av ”aircraft change”. Slett ingen uvanlig foreteelse når man flyr THAI. Ikke moro for flynerder som legger opp reisen for å få nye flytyper, men denne gangen bekymrer det ikke meg. Jeg har fløyet med alt TG kan finne på å sette inn på innenriksruter, så spenningen består mer i hva som skal erstatte den lovede 777-200.

Klokka 9.25 starter buss-boarding, og det begynner som vanlig med at en av damene holder opp et skilt med så små bokstaver at ingen kan lese det. Det er tegnet til at premium-pax kan bevege seg mot gaten. Etterhvert rusler vi etter, og vi får faktisk både wai og smil fra den unge trainee-en som tar boardingkortet. De mer erfarne TG-damene velger å beholde steinansiktet på. Det er man etterhvert godt vant med fra TGs side.

Bussen tar oss med på en hyggelig flyplass-sightseeing, og parkerer om litt ved HS-TGM – en ”god” gammel venn. Denne 747-400 fra 1992 er kalt Chao Phraya, etter elven som deler Bangkok i to, og flyr fortsatt kledd i selskapets gamle livery. Alltid like moro med jumbojet på korte innenriksruter, tenker jeg, foreløpig lykkelig uvitende om at denne flyturen skal endre min innstilling til THAIs gamle jumboer for alltid.

Vi blir tatt imot med et Sawasdee Kaa, som vanlig. Det er jo en del av jobben deres. Vi begynner også å bli vant til at det ikke bys på smil i døren lenger. Jaja. Det er langt fra fullt, og det går greit å finne frem til sete 56A og B. Seteplasseringen er ikke endret som følge av flybyttet.

Utsikt fra 56A.

Benplassen i THAIs 747 er i en klasse for seg. Her er det plass til flere knyttnever, og ingenting hindrer at man strekker beina helt ut under setet foran. Det bekrefter følelsen jeg hadde på utreisen av at benplassen på 744 går 772 en høy gang. Puter ligger også klare på alle seter. Ikke akkurat nødvendig på en flytur på 1t 10 min, men hyggelig, bevares.

Vi pusher klokka 9.50 – altså noe senere enn de annonserte 15 minuttene. Også dette flyet har kamera foran, så vi følger taxingen mot 01L på skjermene i taket. Foran oss taxer en Korean 747. Jeg tar et bilde og bestemmer meg for å slå av kameraet. Det viser seg å være en god ide, for damen bak drister seg til å fotografere vennene sine og blir belønnet med ilsk pekefingervifting fra dør 4L. Imidlertid har de ikke brydd seg med walk-through før avgang, og jeg legger merke til at damen i 56C har satt PC-veska si ved føttene sine og ikke under setet foran. ”Snublefelle” grynter jeg for meg selv – og så begynner moroa.

På skjermen kan vi tydelig se at kæpt’n ikke har brydd seg med å line opp skikkelig før han gir gass. Dermed sjangler vi nedover banen. Senterlinje, hva er nå det? Litt kreativ rorjobbing fikser vel den biffen, og veldig snart setter vi nesa mot sky. Vi er jo lett lastet i dag, med load som var beregnet på en langt mindre flytype.

Straks vi er i lufta hører vi den mest skremmende lyden jeg noensinne har hørt i et fly. Det er en kraftig, vibrerende, skrallende, rullende lyd. Vi kjenner vibrasjonene tydelig, og rundt oss ser folk nervøst på hverandre. Er det understellet? Har noe slitt seg i lasterommet? Har vi mistet en del? Til og med de to ved dør 4L ser på hverandre og hever hvert sitt øyebryn. Hva er nå dette for noe, da?

Lyden gir seg ikke. Den følger oss langt opp over rismarkene. Reisefølget lider av kraftig flyskrekk og stoler på at jeg vet hva som foregår. ”Hva er dette”, piper han vettskremt, og tårene spretter ut av øynene på ham når jeg ikke kan svare annet enn et ærlig ”Jeg vet ikke”. ”Da vil jeg gråte”, repliserer han.

Heldigvis kommer han aldri så langt, for nå trekkes flapsen inn, vi akselererer og lyden forsvinner. Jeg puster lettet ut og lover ham at det ikke var noe farlig. At beltelampene så slås av og kabinpersonalet spretter opp for å gripe kaffekannene styrker min tiltro til at vi nok skal komme frem til CNX i dag også.

Skumle lyder er endelig et tilbakelagt stadium, og vi kan nyte utsikten igjen. I alle fall jeg...

Det er ikke alltid like moro å fly med folk som lider av flyskrekk. Reisefølgets evige fokusering på hver minste lyd og vibrasjon gjør at også jeg trekker skuldrene opp et hakk i blant. Men ingenting slår denne lyden her. Selv jeg ble svett i håndflatene.

Jaja. Crewet kommer etterhvert rullende med dagens matpakke. Jeg slår ned bordplaten for å gjøre meg klar, og får hele bordplaten i fanget! Det var litt av en standard, gitt. Følelsen av gammelt fly forsterkes, og sannelig kjenner jeg et snev av mugglukt i kabinen også. Eller kanskje det er et snev av reisefølgets flyskrekk som har sneket seg inn i blodet mitt i dag?

Etterhvert kommer kaffekannedamen rundt. Jeg setter matpakka på bordet og viser at det neppe vil bli servert kaffe på dette bordet i dag. ”Hahaha” er svaret, og så svinser hun videre til neste rad.

Dagens matboks må holdes på plass med en finger, ellers havner den i fanget. Hahaha, skal man visst si til slikt.

Og slik ser den ut inni. En blass sandwich med tunfiskpure, 20% juice og en skrekkelig geleklump!

Om litt er det påfyll, og det er en mannlig kollega som holder kaffekannen denne gang. Jeg gjentar mitt nylærte triks, jeg. ”Hahaha” er svaret nok en gang, og så går mitt påfyll videre til rad 55. Det var da voldsomt så morsomme vi var i dag!

Vi huker tak i C/A nummer tre. Ikke for påfyll eller skrutrekker, men for å høre om hun kan forklare den skumle lyden under takeoff. Hun er veldig søt og hyggelig. Det hun sier er noe underlig, men jeg gjengir det omtrent ordrett her:

”Well, it is normal – well not normal for us – but we told the captain. He said it is normal because we use minimum speed. Do not be worry”.

Hvis det er noen av dere der ute som leser dette som VET hva det var som skjedde her – please enlighten us! Reisefølget er VELDIG interessert i en forklaring. Det skulle også vært morsomt å høre kapteinen forklare hvorfor han ikke nevnte denne lyden med et ord i sin paxbriefing, når tross alt kabinpersonalet var bekymret nok til å ringe opp til 2. etasje og gjøre ham oppmerksom på det.

Etter en stund på 36.000 fot i 885 km/t begynner vi nedstigningen mot ”Nord-Thailands rose”. Resten av flyturen forløper uten viderverdigheter – bortsett fra at kameraet nå vender nedover og viser rismarker som i en rasende fart kommer nærmere, nærmere, nærmere. ”Jaaamreee” kommer det fra reisefølget, som er hvitknoklet av skrekk. Halleluja, hva slags piloter er det vi har støtt på i dag, tenker jeg. Skrekkfilm på storskjerm! Rismark i to hundre og noen km/t. Og der er det jaggu en motorvei også. Well, der har vi tangentene, og så er vi faktisk trygt nede på bane 36. DA kommer forward camera på!

Vi svinger av på taxiway E, og de første passasjerene har allerede fått nok av denne turen og reiser seg. Denne gangen utløser det ikke annet enn likegyldighet fra dør 4L. Kanskje de håper at paxen skal falle og slå seg? I så fall blir de skuffet, for vi parkerer ved gate C6 uten flere viderverdigheter, 35 min etter skjema. Ikke akkurat min favoritt-tur, men bagasjen kom i det minste fort...

Små thaier og en stor THAI.

Ryddig og pent - og her ser man at det er et visst system i farge-kaoset også.

[Spantax]

Etter to hyggelige dager i Chiang Mai, og mye god thaimat, var det på tide å bade litt. På grunn av dårlig vær i sør avlyste vi den planlagte turen til Krabi, og dro til Hilton i Hua Hin i stedet. Det var helt greit.

Chiang Mai internasjonale lufthavn har blitt riktig travel de siste årene. Nå er den utvidet med en blankpolert internasjonal terminal. Etter å ha avlevert leiebilen på parkeringsplassen foran sistnevnte, tar vi fatt på vandringen mot innenriksdelen. Imidlertid blir vi snudd av en sikkerhetsvakt, som ber oss gå til den internasjonale inngangen. Vi velger å adlyde, avleverer bagasjen og oss selv til sikkerhetssjekk ved inngangen (alltid like slitsomt), og labber så i vei mot domestic check-in. Men neida – vel fremme viser det seg at denne delen er stengt for renovering og all innsjekking foregår nå i den internasjonale delen. Så det er bare å labbe tilbake... Et lite skilt hadde vært greit.

På skjermene kan vi se at TG100 fra Suvarnabhumi allerede har landet, klokken 07.25. Det lover bra for vår planlagte avgang med TG101 08.10. I dag skal vi fly Airbus 300-600 – i det minste er det planen. ”Flight not full”, sier den søte, men alvorlige damen i innsjekkingen. Og det er i det minste en god nyhet for oss. Vi får sete 65A og B. Toseter er alltid fint. Hun lager for sikkerhets skyld også to parallelle streker på hvert boardingkort. Dette er nok en beskjed til gate-personalet om at de for all del ikke må slippe disse to fyrene ombord uten videre. Det er jo sjarmen med å være ID-pax: Man er alltid den første som blir kastet av når det blir for tungt.

CNX er en ganske uinteressant flyplass hva service angår. Noen suvenirbutikker og litt mat her og der. Etter sikkerhetskontrollen går vi til Black Canyon coffee og får i oss litt energi. Jeg benytter ventetiden til å studere en av Thai Air Asias nye A320 som skal gå til BKK like etter oss. I dag trafikkerer ni flyselskaper CNX, og den tar imot over to millioner pax årlig, fordelt på 15.000 flyvninger (i følge flyplassens egen hjemmeside). Denne søndagsmorgenen viser skjermene avganger med 10-20 minutters mellomrom, blant annet Nok Air (DD) til Chiang Rai, Malaysia Air Asia (AK) til Kuala Lumpur, TG til Mae Hong Son (flys med ATR72) og Pai med SGA Airlines, som har alliert seg med Nok Air under slagordet ”Air-link to charming places”

Ved gate 6 står som vanlig fire TG-damer og henger, men det varer ikke lenge. Klokka 08.51 tar en av dem frem dette bittelille skiltet som ingen kan lese, og som er tegnet til at premium pax kan gå ombord først. Ved hjelp av sperrebånd har de laget to køer – en for dem der foran og en for alle oss andre.

Det blir vår tur. Damen tar boardingkortet, ser strekene, sier o-oh, og henviser oss til sin kollega. ”Det var det”, tenker jeg. ”Ingen bading i dag.” Men jo da, det er bare det at turistklasse er full, så hun må sette oss på 24J og K i stedet. Så der ble vi jammen oppgradert. Riktig nok med en formaning om at vi bare får turistmat, men allikevel. Vi takker pent og gleder oss til en tur med litt albuerom.

Dagens fly er HS-TAP ”Pathum Thani”, En A300B4, som også er fra 1992. I døra får vi en wai, men ikke noe smil, og finner fort frem til våre komfortable business-seter. Riktig nok ikke noe lie flat og personlige skjermer her, men så er turen også bare 1t10min. Dette er det seatguru kaller ”versjon 1” av TGs AB6, og det betyr at sete 24K er i den intime business-seksjonen med bare tre rader ganger 2-2-2.

Ikke mye til selskap - en bitte liten ATR72 langt der borte.

"Today's safaty demo is brought to you by Adidas."

Dørene lukkes 08.09, og vi pusher ett minutt senere – prikk på tid. Sju minutter etter har vi taxet forbi det velkjente skiltet med ”Welcome to 411 squadron” og tatt av på bane 18. Det er relativt greie vindforhold i CNX og stort sett virker det som det er opp til pilotene å velge bane. Dermed kommer fly fra BKK oftest ned på 36 og tar av igjen på 18, mens fly som skal nordover gjør det motsatte.

Stinn brakke bak gardinen.

Det er en nydelig solskinnsdag med flott utsikt over nord-Thailands skogkledte fjell. Reisefølgets flyskrekk antar milde proporsjoner i dag. Business class gjør underverker med slike plager. Han går så langt som til å snike seg til en høneblund, mens jeg tar en liten fotorunde. Fremme på business sitter det tre (muligens fire) pax. Jeg slår av en liten prat med den hyggelige kabinsjefen, som forteller at han stort sett ikke flyr innenriks mer enn et par ganger i måneden. For det meste flyr han intra-asiatisk, og sjelden interkontinentalt. Det er visst egne crew som er utvalgt til slikt. Han snakker ikke veldig godt engelsk, så det er mulig jeg misforstår noe.

Dagens måltid er en tro kopi av matboksen vi fikk på utreisen, også her får vi den skrekkelige geleklumpen fra Puff&Pie. Men denne gang fungerer bordet i alle fall, og jeg får både te og appelsinjuice. Plastkoppen i matboksen inneholder bare 20% juice, men de kommer rundt med juice i mugger, og denne smaker langt mer som ekte appelsin. Det blir tid til påfyll av begge deler før vi begynner nedstigningen mot Suvarnabhumi.

Hmm, denne virker kjent (men ingen pekefinger i dag).

Som jeg fryktet. Den er finest utenpå.

Så hvorfor får man da pose til å ta den med seg hjem?

Vi koser oss glugg ihjel på business class. Det blir jo en helt annen og langt mer avslappende opplevelse når man kan bre seg ut litt, og slipper sidemannens albue i siden. Friskere luft er det også. I tillegg er det fantastisk klarvær og nydelig utsikt over downtown Bangkok. Det er ingen selvfølge, da Bangkok ofte er innhyllet i smog.

Muntert panel.

I avisen leser vi at 222 thailandske og japanske barn og voksne har samlet seg om å dra en JAL 777 på Suvarnabhumi. Sterkt!

Også munker flyr business class.

Veldig stille der foran...

Gode gamle Don Muang er fortsatt i full vigør. Ok, halvfull vigør, da.

Vakkert...

Vi svinger ut over Gulf of Thailand og lander mot nord på bane 01R klokka 9.12. Bare seks minutter senere parkerer vi ved gate A6, to minutter før ruta. Vi forlater flyet gjennom dør 1L, som fremdeles er dekorert med symbolet for kongens 60-årsjubileum på tronen i 2006.

En fargerik samling av Bangkok Airways' maskiner. Nå flyr de A319 også.

Bagasjen ligger allerede på båndet i det vi fullfører den lange marsjen. Dette var en langt bedre flytur en reisen nordover, ja! THAI kan når de vil!

[Polaris]

*føler med reisefølget ditt*

Svette hender er always such a joy....

[Spantax]

Originally Posted by Polaris

*føler med reisefølget ditt*

Svette hender er always such a joy....

Hehe, jeg tenkte faktisk på deg, Polaris! Du hadde ikke likt den turen der. Men returen var bra, da.

[TG923]

Mulig ID-pax ikke får all verdens service, men jeg har da som regel drøye 10 innenriksflighter med TG årlig (og mest BKK-CNX t/r). Kjenner meg overhode ikke igjen i beskrivelsen av Thaipersonalet verken i innsjekk eller ombord.

I tillegg er min erfaring av de aller fleste flighter er noenlunde i rute.

Her må du ha vært usedvanlig uheldig.

[Spantax]

Originally Posted by TG923

Mulig ID-pax ikke får all verdens service, men jeg har da som regel drøye 10 innenriksflighter med TG årlig (og mest BKK-CNX t/r). Kjenner meg overhode ikke igjen i beskrivelsen av Thaipersonalet verken i innsjekk eller ombord.

I tillegg er min erfaring av de aller fleste flighter er noenlunde i rute.

Her må du ha vært usedvanlig uheldig.

Jeg jobbet i Thailand fra 2003 til 2007 og fløy i perioder med TG annenhver uke, iblant oftere (ikke ID). Sånn sett har bare denne reisen bekreftet det jeg alltid har følt: Man vet aldri helt hva man får når man flyr TG. Det tror jeg du vil finne mange her på forumet som er enige med meg i.

For å balansere litt, kan du jo lese rapporten min fra turene OSL-BKK-OSL med 772, som var riktig flotte turer. Og det kommer etterhvert en rapport fra BKK-SGN, hvor de imponerte meg skikkelig. Så det er litt hit'n miss med TG også: Verst på innenriks, ganske bra interkontinentalt, og noen ganger helt fantastisk intra-asiatisk. Det er nå min erfaring, men det kommer jo som kjent an på øynene som ser

[Bizflyer]

Du slapp jo billig unna!
Husker tilbake på min tur med TG fra BKK til MNL i en av de gamle A300.
Ved takeoff kom det et himla smell! De flata ut og sløy rundt med flapsen ute, så jeg skjønte jo at noe var galt. Det viste seg at når de trakk inn hjula, så fallt nesehjulet ut igjen med et brak. Og de hadde ingen indikasjon på at det stod fast i sin stilling eller om det bare hang ned.

Etter en times flight over BKK, deriblandt forbi tårnet for å ta en visual på hjulet. Men så ble det nødlanding på gamle Don Muang. Sikkert for å unngå katastrofelanding på nye Subububububu airport (eller hvordan det nå uttales!)

Så var det 6 timers venting i et innstengt rom før nytt reserverfly kom inn og fløy oss til MNL. Det ble servert godt med champers før avgang og ved ankomst MNL ble det vill jubel ombord.

Min mest scary opplevelse i fly. Derfor har jeg ikke så stor lyst til å fly A300 igjen!

Men takk for artig rapport!

BF

[Utflyttet]

Originally Posted by Bizflyer

Sikkert for å unngå katastrofelanding på nye Subububububu airport (eller hvordan det nå uttales!)

Kobrasumpen.

-A

[jcnorway]

Takk for flott rapport ja

Blir litt bekymret for å sette meg inn i en A300 når jeg hører om dette her... har en upcoming i mars i en slik fra TG, men har såpass fleksible billetter at slikt kan endres, f.eks. til en 747... Hm... *tenke tenke*

[Eirik]

Flott rapport, igjen
Har flydd masse TG A300, har ingen betenkeligheter med å fortsette med det !

[jcnorway]

Originally Posted by Eirik

Flott rapport, igjen
Har flydd masse TG A300, har ingen betenkeligheter med å fortsette med det !

Da lar jeg meg overbevise og satser på å få testet både TG 747 og A300

[Eirik]

Originally Posted by jcnorway

Da lar jeg meg overbevise og satser på å få testet både TG 747 og A300

Ja takk, begge deler

[Spantax]

Originally Posted by Eirik

Flott rapport, igjen
Har flydd masse TG A300, har ingen betenkeligheter med å fortsette med det !

Originally Posted by jcnorway

Da lar jeg meg overbevise og satser på å få testet både TG 747 og A300

Takk til Bizflyer for din morsomme historie . Det uttales vel "Su-wanna-poom", sånn omtrent - og det betyr "Det gylne landet".

Jeg har selv fløyet mye med TGs A300, og har aldri hatt problemer. Som jeg skriver i denne rapporten var det også denne gang en fornøyelse å fly A300 med TG.

Det var altså 747'ern som skremte meg litt denne gang. Men det var jo ikke noe farlig. Skulle gjerne hatt en forklaring, bare. Har fløyet flere ganger med den også, uten problemer av noe slag.

I det hele tatt har jeg vært forskånet for større "hendelser" - bank i bordet.

[Savipix]

Trevlig rapport!

Men måste peta lite, det är väl ändå en A300-600 och inte en B4

Men en nostaligtripp blev det ändå då fadern flög "B4an" för TG 1990-92.

[FlightDeck]

Takk for flott og detaljert rapport! Thai bruker åpenbart forskjellig crew på interkontinentale vs. innenriks/intrakontinentalt - noe man igjen merker på servicen?

[Eirik]

Originally Posted by Savipix

Men måste peta lite, det är väl ändå en A300-600 och inte en B4
.

Tenkte det samme, men lurer på om korrekt AB6-betegnelse faktisk er A300B4-600 eller noe (?)

[123asd]

Bra rapport !

[LNv22]

Flott rapport!

Vittig det du forteller med lydene paa TG 744! Jeg floey BKK - HKT med TG 744 for 6 dager siden, og opplevde akkurat det samme! I tillegg til det du beskriver hadde vi et skikkelig smell rett etter takeoff: Rett etter alle hjulene hadde forlatt bakken kom det et kjempe *BANG* etterfulgt av en meget kraftig rullende lyd og vibrasjoner som varte ca 3 minutter. Noen hylte andre sukket og lagde mere molefunkne lyder... Crewet var ogsaa tydelig oppmerksomme paa vibrasjonene og smellet og saa mye paa hverandre frem og tilbake i kabinen.

Flydd TG OSL - BKK, BKK - HKG, HKG - BKK, BKK - HKT de siste 14 dagene og maa si den takeoff'en var noksaa skremmende. I dag er det avgaarde med TG A300-600, faar haape det gaar greit

Flott rapport som sagt, skal proeve aa faa laget en selv ogsaa!

[Blubird]

Er det utelukket at det kan være selve main landing gear og tilhørende hydraulikk og hjulbrønn-dører som lager disse lydene? Man får jo et litt sterkere lydbilde om man sitter rett over disse.
Hadde tilsvarende opplevelse senest med airBaltic i høst. Opplevde et fantastisk smell i dét hjulene ble senket på approach. Aldri opplevd tilsvarende i en B737 tidligere. Flere av medpassasjerene rundt meg ga fra seg høylytte ukvemslyder.
B737'erne har jo heller ikke hjulbrønnsluker, så hva dette kom av aner jeg ikke. Hjulene ble satt ut relativt lang tid før vi la oss på finale og på lyden fra luftmostanden å bedømme var farten noget høyere.

[Spantax]

Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger, alle sammen

Originally Posted by Savipix

Men måste peta lite, det är väl ändå en A300-600 och inte en B4

Men en nostaligtripp blev det ändå då fadern flög "B4an" för TG 1990-92.

Originally Posted by Eirik

Tenkte det samme, men lurer på om korrekt AB6-betegnelse faktisk er A300B4-600 eller noe (?)

Peta på du, bara! Det er mulig jeg er helt på feil jorde, men jeg mener å ha lest at det Eirik skriver stemmer, og at de "gamle" fra 90-tallet ble betegnet B2. Igjen, jeg er sikkert ute og sykler her. Det var en -600 i alle fall.

Originally Posted by Blubird

Er det utelukket at det kan være selve main landing gear og tilhørende hydraulikk og hjulbrønn-dører som lager disse lydene?

Intet er utelukket her. Hva med det flyvertinnen sa om "minimum speed"? Kan det passe inn på noen måte? Må også legge til at lyden og vibrasjonene varte mye lenger enn tiden det normalt tar å trekke inn understellet (vi hørte det også).

Originally Posted by LNv22

Flott rapport som sagt, skal proeve aa faa laget en selv ogsaa!

Det må du, og jeg gleder meg til å sammenligne opplevelsene våre! Hvilken 744 var det forresten du fløy?

Originally Posted by FlightDeck

Takk for flott og detaljert rapport! Thai bruker åpenbart forskjellig crew på interkontinentale vs. innenriks/intrakontinentalt - noe man igjen merker på servicen?

Det virker sånn ja. Det er tydeligvis ikke mye prestisje i å fly innenriks, og de virker som de er litt... leie. TG923 er uenig med meg, men jeg har følt det sånn lenge. (Intra-asiatisk har jeg imidlertid stort sett møtt fantastiske crew).