Singapore Airlines MNL - CPH

[Bizflyer]

Singapore Airlines MNL – SIN – CPH Raffels Class

Jeg hadde lenge sett frem til å fly Singapore Airlines og ikke minst prøve deres Business Class som lenge har fremstått som en av de beste i bransjen. Nå har jeg vært heldig nok til å prøve ut langdistanse business class på LH, SK, TG, KL, NW, DL, CX før dette så jeg skulle mene at jeg har litt å sammenligne med. Jeg hadde følge med min kone. Hun hadde reist nedover et par uker før meg, så hun var på turistklasse og jeg var på min bonusbillett på business class. Ikke så veldig populært at vi ikke skulle sitte sammen. Spesielt fordi madammen ikke er spesielt glad i å fly. Men hun visste jo om det på forhånd. Så det var i full overensstemmelse, heldigvis.

Første legg: MNL – SIN SQ 075, avg 1805 ank 2105, 3 timers flytid
MNL Ninoy Aquino International airport er vel ikke av det mest moderne slaget. Det er bygget en splitter ny terminal som blant annet Frankfurt Airport har vært med på å bygge og har eierinteresser i. Filippinene har jo sine problemer. Det er vel fortsatt å regne for et u-land. Så korrupsjon er en av beskyldningene som ligger på den nye terminalen, og nå mangler det penger til å ferdigstille denne. Så da må vi bruke den gamle terminalen så lenge, og la den andre ligge som ett spøkelseshus på andre siden av rullebanen.

Ankomsten til terminalen er morsom i disse terrortider. Vi ankom 2,5 timer før avgang, og det viste seg ikke å være veldig mye mer tid enn det som var nødvendig. Først må man gjennom et sjekkpunkt før man får kjøre inn på området. Her står bevæpnede sikkerhets styrker og sjekker hvem som skal inn. Når man så kommer opp på plattingen hvor det er inngang til innsjekkingsområdet, må man vise frem pass og billetter, før hele bagasjen må til gjennomlysning, og personene gjennom metalldetektor. Deretter er det å finne innsjekkingen. SQ har flere innsjekkingsskranker for økonomiklasse. Der var det en del mennesker i kø. Det var ingen kø foran Raffels og First class sjekk inn. Vi gikk derfor sammen til innsjekkingen for Raffels class.

Igjen, Filippinene er et land med mange regler. Vi fikk selvfølgelig ikke sjekket inn min kone, for ettersom hun har filippinsk pass, må der først betales turistskatt. Det måtte vi over i motsatt ende av terminalen for å betale. Det var jo også noe byråkratisk styr. 1600 peso kostet det. Dvs ca 200 kroner. Hadde hun reist på business class var prisen 4200 peso (nesten 500 kroner). Forstå det den som kan! Tilbake til innsjekken. Fortsatt ingen kø heldigvis, og veldig hjelpsom SQ ansatt som sjekket oss begge inn. Eget Raffles ombordstigningskort til meg, til og med stemplet med Star Alliance Gold for å indikere at jeg var gullmedlem hos SK. Dette er første gang jeg ser et flyselskap gjør. Fruen fikk Economy class boardingcard, og da kunne vi gi oss i vei til neste post.

Neste post var å betale flyplass avgift. Må betales kontant og prisen er 550 peso, dvs ca 70 kroner per person. Når det var overstått var det immigration/ passkontroll. Her var det kø og den gikk langsomt. Vanligvis ingen problemer, men de er ikke alltid like enkle å ha med å gjøre når det er en filippiner som skal ut å reise. For hvis en filippiner kan lage trøbbel for en annen filippiner så gjør de gjerne det. Misunnelsen er nok stor på enkelte. Jeg hadde friskt i minne den idioten av en passkontrollør sist vi reiste. Da måtte jeg forlange og snakke med supervisoren i immigration. Da var det plutselig ikke noe problem lenger. Han var nok bare ute etter å få noen penger over disken. Men den gang ei. Denne gang nøyde han seg med å spørre ”What is your relation to her”. ”She is my wife” sa jeg og da var alt greit. Vi hadde nå ca 40 minutter til avgang. Etter å ha kastet et blikk i taxfree butikken, satt vi kursen for SQ loungen. MNL har to utstikkere med gate’er. Loungen ligger ute på den ene piren, og da måtte vi selvfølgelig gjennom en ny sikkerhetskontroll. Her gikk man mer nøye til verks. Alle ble bedt om å ta av klokker, sko og belte før man gikk gjennom metalldetektoren. Jeg tok ikke av meg beltet og det gav heller ingen lyd, så hva vitsen var er jo et spørsmål. Og man kan jo sannelig spørre seg hva vitsen var med at man etter å ha kommet feilfritt gjennom metall detektoren måtte opp å stå på en liten lav krakk for så å bli kroppsvisitert. En fil for menn og en for kvinner. Hadde mest inntrykk av at de var i gang med ”Arbeid for trygd” der i gården.

Vel fremme i loungen var jeg jo litt spendt på om jeg fikk med meg inn min økonomiklassereisende kone. Og ville jeg få komme inn i First class loungen eller måtte jeg ”nøye meg” med Raffels class loungen. Hadde fått noen inntrykk fra internett at SQ i motsetning til SK, LH, NW og KL ikke tillater gullkort innehavere i First class loungen. Da må man ha en First class billett. Ved skranken i loungen var det frem med begge boardingcard og gullkort, og vi ble vist inn i Raffels loungen begge to. Ville ikke krangle så vi gikk inn der. Helt grei lounge, med fullt sortiment på det alkoholholdige og litt kalde retter som sandwich osv for dem som ville ha det. Vi fikk vel bare rundt 10 minutter i loungen. Dvs tid for en GT og en pils. Så var det til gaten hvor de fleste allerede var gått ombord. Så ingen kø der heldigvis.

Flytypen for denne flighten var en Boeing 777-200. Vet at SQ har 2 konfigurasjoner for sine 777’ere. Den ene med sine spacebed og de andre med gamle typer seter. Det viste seg at den maskinen vi kom ombord i var inndelt i de tradisjonelle 3 klassene med gammel type seter. Det var ingen reisende på First class på denne turen. First class hadde 2 rader helt foran i en 2-2-2 konfigurasjon. Business class var inndelt i 2 kabiner hver med 3 rader i en 2-3-2 konfigurasjon. Her var det ca halvfullt, mens turistklassen i en 2-4-2 konfigurasjon var nesten full. Fruen hadde fått seg et vindussete med ledig sete ved siden av så hun var godt fornøyd. Selv hadde jeg også fått vindussete med ledig plass ved siden.

Vel ved mitt sete ble jeg ønsket velkommen og tiltalt med etternavn. Og jeg ble faktisk tiltalt ved etternavn hele resten av turen også. Det er første gang jeg har opplevd på fly, og det satt man pris på!

Jeg var blitt kraftig forkjølet i løpet av de siste dagene på Filippinene, så nesa rant som en foss. Den hyggelige cabinsjefen kom med en hel pakke papirlommetørkler samt en eksklusiv liten plastpose jeg kunne kaste de brukte i. Den var fylt godt opp da vi kom til Singapore.

Et glass champagne ble servert når man hadde satt seg. Man kunne visst velge appelsinjuice også. En uting egentlig! Hehe. Man fikk utdelt menyer og hodetelefoner. Man tok også bestilling på hva man ville ha å drikke når man var kommet seg i luften. Her var det flere valg, også miksede drinker, noe ikke mange andre flyselskaper kan skryte av. Så siden destinasjonen var Singapore, hva er vel mer naturlig å velge en Singapore Sling laget etter original oppskriften fra The Long Bar på Raffels hotell.

Ifølge menyen kunne man velge mellom følgende aperitiffer:
Special cocktail: Citrus Royal
Coctails: Singapore Sling, Silver Kris Sling, Gin Fizz, Cloud nine, Screwdriver, Boldy mary, Daiquiri og wine cooler.

Vel i luften kom drinken (Slingen) og den smakte himmelsk. Måtte en liten tur bak å se at fruen hadde det bra og hun var fullt opptatt med å se film, så det gikk greit.
SQ har jo et utmerket tilbud hva gjelder inflight entertainment. Her har man massevis av filmer, tv-serier, nyheter og dokumentarer å velge i samt flere forskjellige typer spill. Og det beste er at man kan stoppe og starte filmen når man måtte ønske. Det er jo et kjempepluss!

The Singapore girls kom så rundt og tok bestilling på maten. Menyen så slik ut:

A Savory note
Smoked turkey with potato and walnut salad

The main event
Chicken in tarragon vinegar sauce with vegetables and raisin basmati rice
Or
Braised egg noodles with sliced beef, black mushrooms and leafy greens
Or
Esabeche filippino style fried fish

A sweet note
Freshly prepared gourmet ice cream

Etter å ha bestilt dagens anbefalte kylling rett, tok jeg nok en tur bak i de mer simple gemakker for å se til den bedre halvdel. Der hadde de alt fått mat så der gikk det visstnok også fint. På vei tilbake, da jeg gikk gjennom galleyen lurte sjefsflyvertinna på om alt var i orden, og jeg fortalte da at jeg måtte bare bak å sjekke at min kone, som ikke var så veldig komfortabel med å fly, hadde det greit. Hun tilbød seg da å flytte opp fruen til setet ved siden av meg før landing. Dette var jo hyggelig. Hadde jo vært greit om hun kunne flytte henne opp med en gang, men de har vel sine regler, så jeg ville ikke mase om det, høflig som jeg er.

Da jeg kom tilbake til mitt sete var forretten på plass alt, og en flyvertinne kom ilende til for å holde brettet oppe mens jeg fikk satt meg for deretter å komme ilende med vin vognen.

Tilgjengelige viner var som følger:

Champagne Piper Heidsieck rare cuvee reserve
Hvitvin Hattenheimer Riesling kabinett 2001 Balthasar Ress
Cablis champs royaux 2000, William Fevre
Rødvin 1999 Chateau cantin grand cru St Emilion
Barbera d’astri superiore ”la lune e i falo” 2000
Portvin Taylors LBV 1998

Måltidet var egentlig ikke så mye å rope hurra for. Hadde faktisk forventet meg mer av SQ når alt det andre er så bra.

Setet var av den gamle stilen, uten noe motorikk. Alt var mekanisk og manuelt. Her kunne man gjøre de tradisjonelle tingene som å heve fotstøtten og legge ned ryggen. TV var det i mellom setene som man måtte slå ut. Jeg så at setene på First class var av samme typen, bare noe videre, og i penere farger. Stilen var i det hele tatt penere der. Men det var jo helt tomt på denne flighten. Så det fungerte nok mest som hvilerom for betjeningen.

Etter maten ble det servert Cognac som var av merket Otard XO. Alt for mange selskaper har byttet ut XO med en VSOP på business class. Hvordan vil det gå med denne verden? Tsk tsk! Vel vel. Singapore Girls var flinke til å fylle på glasset, og man behøvde ikke å si hva man drakk med mindre man ville ha noe annet. God hukommelse på disse pikebarna. Ble som tidligere nevnt også tiltalt ved navn hele veien. Stadig vekk var de bortom for å høre hvordan det gikk med forkjølelsen min. Om jeg hadde vært hos lege osv.

Etter flere glass cognac og noen øl kom plutselig sjefs stewardessen til min plass sammen med min kone. Det var da ca 45 min til landing. Hun fikk til og med et glass sammen med meg. Så da ble det en liten skål før landing i SIN.

Landingen gikk greit, og vi var de første til å forlate flyet. For en gangs skyld følte jeg en god grunn til å takke mannskapet for en utmerket service. De hadde virkelig gitt den viktige ekstra servicen som får passasjerene til å skryte av flighten.

Singapore Changi Airport
Det var første gang jeg satt mine ben på Changi. Hadde sjekket litt på internett, og visste hvor de viktigste tingene var. Var spesielt spendt på SQ loungen her. Hadde hørt at det der kom man kun inn med business eller First class billett på SQ. Gullkortholdere selv på business med andre Star Alliance var ikke velkomne her. SQ hadde en annen lounge for disse. Vi begav oss derfor til SQ loungen. Var igjen spendt på om jeg ville få fruen med inn. Vi ble møtt i døren av noen blide SQ ansatte, og jeg hadde min billett samt gullkortet i hånda. Sa deretter ”og dette er min kone”. Han spurte deretter om hennes navn, og var tydeligvis ikke interessert i å se hennes boardingcard. Vi ble så vist inn i Raffels class loungen. Fant ut av at eneste alternativet i tillegg til First class billett for å komme inn i First class loungen var å ha ett PPS Solitaire kort. Det får man ved å samle opp 250 lengdepoeng i året. Lengdepoeng får man kun i Biz og First class p SQ. F.eks. en tur SIN – CPH gir 6 poeng. Man får 50% flere poeng i First class. Så man skal nok omtrent bo ombord på SQ for å få et slikt kort.

Når det er sagt må jeg si at SQ loungen er den aller beste loungen jeg noen sinne har vært i. Det eneste som manglet var utsikt over flyplassen. Loungen var helt innelukket. Men den hadde utmerket møblement. Flere internett terminaler, egen betjent bar i tillegg til 2 selvbetjente stasjoner som inneholdt alt man måtte ønske seg av vått og tørt. Matutvalget var fint. 3 varme retter i tillegg til sandwich osv. Der var eget ostefat. Der var Otard XO i hyllen sammen med alt det vanlige. Og der var champagne for oss som ønsket oss det.

Nå var jeg kraftig forkjølet og hadde svettet som en gris hele dagen. Temperaturen der nede er jo noe hetere enn den vi er vandt med hjemme. Så fruen påstod jeg luktet pyton og beordret meg derfor i dusjen. Skift hadde jeg selvfølgelig med, så jeg beveget meg i retning herrenes avdeling mens madammen ville bruke tiden på internett. Vel inne i herrenes avdeling ser jeg en rad med vasker som hver har en liten orkide ved sin side sammen med parfyme og lotion. Såpe var der selvfølgelig også. Imponerende. Fant så et skilt med dusj, hvor jeg så møter en hyggelig dusjbestyrer som sier at det er noen minutter å vente før det er en dusj ledig. Nøyaktig ett minutt senere kommer han med en plastpakke med et par håndklær som han gir meg og viser meg vei til min dusj. De hadde også en fyr som gikk rundt og rengjorde dusjene mellom hver kunde. Det var faktisk ganske romslig i mitt lille avlukke. Det var dusj, og det var en håndvask og der var det sedvanlige som såpe, shampoo, balsam, lotion, etterbarberingsvann, deodorant og eau de toilet. Så alt var av ypperste klasse, og dusjen føltes himmelsk.

Resten av tiden før vi skulle videre til gaten gikk med til å kikke litt i de mange butikkene, samt å sjekke ut SQ’s star gold lounge som var noe mindre, men med et litt enklere, men helt greit utvalg.

Andre legg: SIN – CPH SQ 352, avg 0100 ank 0750, 12 timer og 50 min flytid
På vei til gaten la vi merke til at de hadde byttet gate. Så da var det å snu og finne den rette gate for oss. Ble litt nervøs for at de hadde byttet fly også slik at jeg kanskje ikke fikk oppleve spacebed?

Ved gaten var det mange som ventet på å komme ombord. Først måtte man levere fra seg boardingkort, deretter gjennom sikkerhetskontroll før man kom inn i venteområdet som er slik vente områder nå engang er på flyplasser. Straks etter fikk vi gå ombord, og det var egen bro for business passasjerer. Så da var det farvel til fruen som fikk gå sin egen vei.

Flytypen her var en Boeing 777-200LR med Spacebed og ingen First class. Jeg hadde lenge sett frem til å prøve spacebed. Her var konfigurasjonen 2-2-2.

Vel ombord ble man igjen ønsket velkommen, og straks boardingcardet var lest av personalet ble man tiltalt med navn hele veien. Jeg hadde fått sete 12C som var midtgangsete på vindusrad. Der satt allerede en kvinne på 12A som så ut til å leve i sin egen verden. Hun sa ikke engang hei da jeg høflig sa ”good evening”. Da boarding var completed foreslo jeg for flyvertinnen at jeg kunne flytte over i ett av setene i midtraden da det der var doble seter helt ledig. Ikke minst fordi jeg var så forkjølet og ikke ville plage mine medpassasjerer. Dette var selvfølgelig ingen problem, og ikke lenge etter kom sjefsvertinnen med 2 pakker papirlommetørklær og samme type pose som forrige flight. Hun hadde en voldsom omsorg for min forkjølelse og lurte på om jeg følte meg i stand til å fly, om jeg hadde vært til lege osv.

Champagne, headset, menyer og amenity kit ble utlevert, og straks etter var vi klar for takeoff.

Vel i luften ble det til en Singapore Sling igjen og når det gjaldt matvalget var jeg nok en gang noe skuffet over dette. Menyen inneholdt også hva som var tilgjengelig på returen fra CPH neste dag og det så mange hakk bedre ut.

Menyen så slik ut:
A Savory note
Mesclun with spicy prawn and pomelo salad, thai dressing

The main event
Fondue of corn fed Chicken in forestiere sauce with fettuccine pasta
Or
Cold platter with olive crusted baked salmon with orzo vegetables salad
Or
Braised beef cheeks in oriental sauce with pea shoots and ee fu noodles

The cheese board

A sweet note
Fresh fruit


Jeg valgte kylling nok engang da det var det som så best ut. Litt skuffende med kylling 2 ganger på en dag. Et pluss for egen ostevogn så sent på natten, men det var dog noen merkelige oster de hadde å by på. Fetaost blant annet, noe som jeg ikke synes er typisk for et ostebord. Kanskje da heller som snacks før maten.

Vinene var de samme som på turen MNL – SIN.

Fruen var fornøyd bak selv om hun ikke hadde fått vindussete denne gangen. Hun var så trøtt at hun omtrent sov hele veien.

Da cognacen var svelget unna og lyset ble slukket merket undertegnede at det hadde vært en lang dag og trøttheten kom frem. Prøvde derfor å legge meg nedpå for å få noen timer på øyet. Det var ikke helt vellykket da forkjølelsen gjorde det ubehagelig å prøve å sove på ryggen. Spacebed er 2 meter lang, og når man er 195 lang, blir det ikke mye plass å gå på fra topp til bunn. Følte meg litt som puttet ned i en kiste på en måte. Fant så ut at man kunne trykke på en knapp for å få plass til skuldrene. Det hjalp. Det er uten tvil den mest komfortable liggestillingen jeg har hatt på et fly. Eneste minuset med Spacebed er at det føles ubehagelig når setet er oppreist. Dvs den posisjonen du må ha ved avgang og landing.

Fant ut av at jeg heller skulle ta ett glass til og se en film. Setet er helt utmerket til å se film i. Man kan halvveis ligge, og man kan uten problemer finne den stillingen man foretrekker. Setet er helautomatisk og hadde ingen problemer med å automatisk flytte min tunge kropp fra liggende til sittende stilling.

Da filmen og 3 drinker til var unnagjort, fikk jeg sove noen timer, og våknet da en hyggelig flyvertinne spurte om jeg ville ha litt frokost. Dette var vel ca 2,5 timer fra CPH. Da jeg la meg til for å sove bad jeg om en cola. Dette kom i glass. Det var også servert ett vannglass og dette satt jeg på bordet på det ledige setet ved siden av. Jeg våknet noen ganger i løpet av de timene og drakk litt. (Man blir jo tørst når man er forkjølet og prøver å sove!!) Hver gang jeg våknet var både cola og vannglasset fylt opp. Det synes jeg var veldig bra.

Mitt inntrykk på andre flyselskaper er at så fort maten er servert på nattflygninger så forsvinner flyvertinnene som dugg for solen og man ser dem ikke igjen før til frokost. Det var absolutt ikke tilfellet på SQ. Meget gledelig.

Frokostserveringen bestod av følgende alternativer:

A fresh start
A choise of apple, tomato and freshly squeezed orange juice

A Healthy note
Cereal with milk or fruit yogourt

The main event
Braised udon noodles with seafood, black mushrooms and Chinese greens
Or
Ham steak with orange sauce and walnut on a bed of tomato, mushroom and potatoes
Or
Breakfast frittata with vegetables, chicken sausage, roasted tomatoes and sauteed mushrooms.

Assortet breakfast rolls, butter, fruit preserves
Coffee, tea

Frokosten var ypperlig, og da vi nærmet oss CPH kom sjefsvertinna og tilbød seg å flytte opp min kone før landing. Meget hyggelig.

Landingen gikk uten problemer, og etter en time i Scandinavian lounge på Kastrup var det et lite hopp med SK til Kristiansand.

Konklusjonen min er at kan jeg velge, er Singapore Airlines mitt foretrukne flyselskap.