Blame (Air) Canada! En helgetur til Toronto i biz

[Fly med oss]

Etter å ha vært våken helt frem til klokken 0200 for få kjøpt en billig bonusbillett til Shanghai (hvilket jeg ved et under faktisk klarte), var det ganske brutalt å stå opp klokken 0650. Men... tanken på å skulle fly ut i verden gjorde at jeg til slutt fikk stått opp denne kalde januarmorgenen.

Vanligvis er jeg på vei til jobb så tidlig om morgenen, men denne dagen tuslet jeg heller bort til Nationaltheatret stasjon for å ta Flytoget. Jeg hadde sjekket inn kvelden før, så vel fremme på Gardermoen var det bare å dure rett bort til Business-skranken og levere én stk koffert og få utlevert boardingkort. Et par minutter senere var jeg på vei gjennom Fast Track og... vent, sa jeg Fast Track? Denne dagen var det heller Slow Track – og hvorfor? Jo, fordi slusen for almuen ved siden av var åpen, og av en eller annen bisarr grunn så har de en felles metalldetektor for almueslusen og Fast Track. Det er litt provoserende, selv om jeg på ingen måte hadde dårlig tid. Vel gjennom vandret jeg gjennom den evigforandrende tax free-butikken, opp én etasje og inn i SAS-loungen. Jeg fant meg en plass i en stille krok, og slaffet godt av... altså, helt til Erling Kagge med et slep av tre døtre(?) dukket opp. Nå nevner jeg ikke dette fordi Erling Kagge er en C-kjendis, men mer fordi de tre døtrene ganske høylytt uttrykte sin glede over gratis brus, kjeks og chips. Og jo mer de fikk å spise og drikke, jo mer hyper ble de. Det er vel sånn jenter i 8-14-årsalderen er. Ja-ja. Håper de fikk en god tur til New York (jentene var ganske tydelig drevne på hva som var hot og hva som var not i New York nå for tiden...)

----------
OSL-FRA
20. januar 2012
LH6281 (SK-materiell)
B737-600
Business
Sete 2A
----------




Så spoler vi forover en times tid, og vips så satt jeg i sete 2A i business-class på vei til Frankfurt. Dette var første gang jeg skulle fly ekte biz i Europa, så jeg var jo litt spent. Og jeg ble ikke mindre spent når jeg forstod at jeg ville være eneste passasjer i denne delen av kabinen - med tre og en halv rad å boltre meg på! Push-back på tiden, og etter litt avising så bar det av gårde med nesa mot Frankfurt. Det var jo hysterisk festlig å høre F/A informere om servicetilbudet på dagens flyvning, og hva som ville bli servert i business class - samt vite at jeg var den eneste som skulle få nyte godt av dette. Og jo, det ble jo ganske så bra service. Helt ypperlig, faktisk! Jeg begynte med litt champagne og snacks, før jeg byttet til hvitvin når maten kom (dagens varme lunsj bestod av en god lakserett).






Etter maten bad jeg om en whisky. Sånn passe glad og gearet brukte jeg resten av tiden til å knipse bilder, og rett og slett nyte turen. Men alt godt tar jo som kjent slutt, og etter ca. 1 time og 45 minutter i lufta var det touchdown på den nye rullebanen i FRA. Den føltes egentlig litt kjip på grunn av avstanden fra terminalen. Ryanair kunne sikkert tatt den i bruk, i kombinasjon med et partytelt som terminal. Men man skal ikke klage, for det ble ingen forkleparkering denne gangen (noen som tar den?). Det var rett til gate, og inn i terminalen.




Av en eller annen grunn så klarer jeg nesten alltid å rote meg bort på FRA. Denne gangen gikk det heldigvis bra, selv om jeg måtte snu etter å ha gått for langt i jakten på den lange og ubehagelige tunnelen som skulle føre meg til riktig gate.




Siden jeg hadde et par timer å slå i hjel frem til neste flyvning, gikk jeg til en Lufthansa-lounge jeg ikke husker navnet på - men det er en jeg ikke har vært i før. Opp en trapp, ikke så veldig stor, med nærmest null utsikt men ok utvalg av mat og drikke. Tiden går som regel fort når man sitter i en lounge (kanskje det har noe med drikkelsen man inntar å gjøre?) Det ble i hvert fall etter hvert på tide å gå til gate