A380 - "Jeg Reiser Alene"...

[Harald Oanes]

del I

Unge & Lovende skulle ut å reise igjen, oppe i luften! Og ikke med hvem som helst heller, Unge & Lovende skulle reise med den store fuglen, eller Airbus A380-800 som man sier her ute på Rennesøy, kun 2 tunneler og en bro utenfor Stavanger. Det var ikke noe spesielt at Unge & Lovende skulle ut å reise, det har han gjort mange ganger før, ja t.o.m. hatt det som jobb i mange år - men denne gang skulle Unge & Lovende ut å reise alene, med fly - med rullestol...! Dette blir vel mer som en trip-avhandling, enn en trip-report, så den får henge med den som vil, hvis ikke er det jo meget enkelt å klikke pilen mot venstre på nettleseren. Jeg har også erfart en del som legger seg opp i skrivefeil i dette forum, og da kan jeg desverre bare anbefale om å gå til nærmeste bibliotek for å låne en bok... Feilfritt skriver jeg ikke, mest av alt fordi mine fingre løper relativt fort over tastaturet, faktisk så mye som mellom 400 og 500 tegn i minuttet - uten å se på, så skrivefeil forekommer, garantert. Jeg liker heller ikke skrivefeil, men synes ikke dette er riktig forum til å ledsage/påpeke sådanne, menn det err jo barre minn menningg... Påpek dem gjerne til meg, men da i PM - forum er intet sted å lære folk rettskrivning...

Jo, jeg kjente glede av det jeg skulle ut på, en glede som også var ispedd litt frykt og engstelse. Jeg har et litt ustabilt sykdoms/skadebilde, og er livredd for å bli dårlig mens jeg er vekk i fra hjemmets lune trygghet. Jeg ble alvorlig skadet for en del år siden, og desverre har sykdom/skader vært en del av min hverdag og jeg har vært over 2 år av mitt liv (til sammen) på sykehus. Tidligere har jeg ikke brydd meg så mye, ikke engstet meg så mye - ja rett og slett tatt ting på sparket, og det har jo så godt som alltid gått greit. Men en blir eldre, litt mer forsiktig (eller feig...?) og har heller ikke det pågangsmot en hadde tidligere. Men det skal jo ikke stoppe livet, stoppe det å leve - å reise er en viktig del av å leve, å reise med fly er en viktig del av det å leve - man har en interesse, man vil pleie sin interesse og nyte den...



Jeg hadde et samlivsbrudd i fjor, vi fant visst ut at vi plutselig ikke likte hverandre mer. Det gav meg mye mer alene-tid, og merkelig nok kom min fly-interesse tilbake igjen, etter mange år i exil (jeg hadde akkurat begynt flysertifikat og fallskjermkurs før jeg brakk ryggen, så jeg fortrengte flyinteressen ubevisst tror jeg for å forsøke å glemme at jeg ikke lengre kunne oppnå å fly, eller hoppe i fallskjerm). Og med den gjenoppdagete flyinteresse, kom flyforum - nye venner, både via nettet - og via personer jeg har møtt på mine fototurer. Fotografering har vært en hobby lenge, nå kunne man kombinere det med flyinteressen. Nok om det.
Gjennom forum fikk jeg tipset om at Air France skull fly mellom Paris og London et tidsrom i sommer. Jeg satte meg pal bak min data og søkte, søkte, søkte og søkte etter ledige avganger. Jeg ville reise London-Paris-London, og ikke Paris-London-Paris - noe som gikk inn til slutt, og til den vanvittige pris av drøye 500 kroner! Tur/retur! Med A380! Er det mulig...? Først ble jeg uvirkelig glad inni meg, så gikk det opp for meg hva jeg skulle ut på, og da mener jeg fysisk - altså ut å reise, alene - i rullestol. Jeg er glad jeg ikke tenkte meg om da bookingen var klar til å sendes, for da hadde jeg gjerne ikke turd. Så jeg klikket på send-knappen, og vips lå det en bekreftelse i min mail-box med A380 nevnt 3 hele ganger sammen med mitt navn! Hallo! Jeg skal fly A380, gud bedre - er det mulig?
For å underbygge min frykt litte gran, må jeg også nevne at i 2004 hadde jeg vært og jobbet litt på vårt kontor i Spania og skulle hjem med Sterling (var nødt å fly med Sterling til Sola da jobben var agent for dette flyselskapet), som da hadde de trangeste fly (B737-700) jeg overhodet har vært ombord i. For å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg altså et sted på denne reise en blodpropp - og det gikk nesten helt gale, hadde jeg vært en time senere på sykehuset så hadde jeg ikke skrevet disse linjer. Etter 3 uker akutt på sykehus bestemte min samboer at jeg aldri mer i livet skulle ut å fly igjen (selv om jeg overhodet ikke kan påpeke at dette skjedde pga Sterling sin sterkt kritiserte benplass, eller manglende benplass...). Selv er jeg nokså rolig ang. slike ting, og var selvsagt ikke fremmed for å fly igjen - men selvsagt har dette ligget i bakhodet hele tiden, så også denne gang.
Hvis noen av dere henger med i denne historien fremdeles, for den kommer til å bli lang, fryktelig lang, og synes det er alt for mye sykdom og alt for lite A380, så forstår jeg dere hvis dere ikke gidder lese mer - men denne flyreisen er for meg en barriere som måtte brytes, og det var isolert sett viktigere for meg enn det at jeg faktisk skulle fly A380. Det er jo ikke noe nytt at folk reiser med fly som rullestolbrukere, men dette var min første gang alene - og jeg hadde ikke reist på mange år med fly, derav denne “angsten”. Men skulle dette gjenomføres, så var jo en A380 et fantastisk prosjekt...

denne maskin skulle ta meg fra Sola til København


Jeg har utelukkende flydd SAS siden Braathens ble skylt ned i dass, og ser ingen grunn til å forandre på det så lenge alt fungerer tilfredsstillende og jeg får den service jeg mener å ha krav på. Og selv om jeg er uførepensjonist, så klarer jeg å betale den hundrelappen mer det koster å reise med SAS, det er verdt det! Derfor ble det SAS via København til London, så en overnatting. Dagen etter med Air France`s A380 til Paris, ny overnatting - så tilbake dagen etter med en ny A380 (derfor reiste jeg den retning - for å få fly 2 forskjellige maskiner...), for så å fly direkte til Sola fra Heathrow.

Jeg har en liten time`s reis fra hvor jeg bor og til Sola, hvilket gjorde at jeg måtte reise hjemmefra i 3-tiden om natta. Man må være litt tidlig når man skal ha assistanse o.l. Jeg er en naiv liten øyboer, og trodde jeg omtrent kom til å være alene på flyplassen en lørdag morgen kl 04.30! Men du store min, man måtte omtrent stå, eh - sitte, i kø for overhodet å komme inn på flyplassen. Hallo hvor mye folk som skulle ut å reise på et så ukristelig tidspunkt, men selvsagt kom jeg på at charterturer har intet armbånds-ur, intet klokkeslett - ferier begynner når man sier til kunden at ferien begynner, basta! Stakkars familier som må legge sine små,for så å vekke dem gråtende/hylende opp igjen midt om natta! Sa noen ferie...!?!
Jeg hadde gitt SAS beskjed om at jeg var HC lenge før avreisedag, og dette blokkerer også min mulighet til å sjekke inn på forhånd og velge sete 22 t før avreise. Jeg må fysisk sjekke inn rullestolen, med tag og det hele... Det er ikke store muligheter til manuelt innsjekk lengre på Sola, men på bag-drop ble jeg møtt av et smilende “god-morgen, jeg fikser dette for deg jeg” . Hyggelig med et smilende menneske på dette ukristelige tidspunkt.
Og så skal man gjennom sikkerhetskontrollen, heldigvis er det på Sola egen “inngang” for rullestolbrukere, noe jeg ikke visste men ble høflig gjort oppmerksom på av en av vekterne. Yes! Nå slapp jeg 3,7 km med kø før den sedvanlige nedverdigelsen... Ja det er slik jeg føler det, svært nedverdigende - på samme tid som jeg forstår viktigheten i sikkerhetsrutinene. Jeg skulle bare så inderlig likt å vært en gående person uten fullt av stål inni kroppen, som kunne ta av seg sitt belte og tømt sine lommer, gått gjennom detektoren og så; that`s it... Men ikke meg/oss nei, når jeg passerer detektoren så hyler den så mye at de fleste reisen snur seg minst 430 grader for å se hvem terroristen er. Så skal man scanne mine medbrakte krykker (som jeg planla å bruke fra gate til seat... (klarer å gå et par titalls meter på flatt gulv, blir det lengre må jeg ha rullestolen). Så skal man kroppsbeføles av fremmede mannfolk i uniform, fra topp til tå - fra finger til finger. Så må man også tidvis dra ned buksa for å vise at det harde som er under buksa, virkelig er en ortopedisk skinne og ikke et aut.våpen. Rullestolen blir undersøkt med speil og detektor, slik at man ikke får med seg sprengstoff som jo er helt vanlig å feste under rullestolen. Nei, si hva dere vil - dette liker jeg ikke, og selv om jeg har forståelse for det - så er det en sterkt ødeleggende faktor når jeg skal på en flyreise. Når det er sagt, så må jo det å kamuflere seg som rullestolbruker være et påfunn selvmordsbombere helt sikker hadde benyttet seg av hvis det hadde latt seg gjøre...

litt fly så man også gjennom vinduene på Kastrup...


forsettes...