Til Orlando med Icelandair

[andyp]

Del1:

Skulle på et seminar med jobben i uke 8, og valgte i den anledning å teste ut et nytt selskap for min del - Icelandair. Hadde hørt og lest mye varierende om selskapet på forhånd, men med en totalrenovering av flåten de siste årene fristet det å sjekke ut produktet.
Turen fra Norge, via Island til Orlando var i Saga Class - Icelandairs eget brandede business class produkt mens på veien hjem var det Economy Comfort som ble benyttet. Jeg hadde forgjeves forsøkt å få oppgradert til Saga, men fikk beskjed om at det var fullt. Merkelig nok var det ledige seter til KEF men visstnok ikke fra KEF til OSL ( FI 688 C6 D4 JL ZL Y2 EL AL /SFB KEF 1800 0610+1 ). Når jeg kom inn på flyet fra KEF til OSL fikk jeg merkelig nok beskjed om at jeg hadde blitt "oppgradert" til bedre seter, men ikke resten av servicen (les: Mat, øreklokker, preflight drikk). Dermed var det ledige seter, men antakeligvis ikke nok mat noe som jeg finner besynderlig mtp min forespørsel kom flere uker i forveien. Men nok om det...

Dro tidlig hjemmefra avreisedagen for å ha god tid. Ikke pga trøbbel på OSL eller SGS, men fordi NSB skulle frakte meg til Oslo S. Og ganske så riktig var det et smart trekk da toget stod fast et sted i Sverige og vi ble busset innover til Oslo isteden.
Innsjekking på OSL gikk smertefritt via SAS sine business skranker. Icelandair er også ett av selskapene som fortsatt gir gratis 2 kolli til USA (32 kg x 2 for C/Y+, 23 kg x 2 for Y) samt 2 x 9 kg håndbagasje i C/Y+.
Var relativt rolig på OSL denne dagen syntes jeg, selv om det var kickstart på vinterferien i det området jeg bor. Tok en tur innom både OSL Loungen samt SAS Business Lounge (du har tilgang til begge med Saga Class). OSL loungen vil jeg si er hakket bedre en SAS sin, både pga interiør, utvalg og at du faktisk har litt utsikt mot flypark. SAS bør seriøst gjøre noe med business loungen som har medioker øl og vin på tapp samt dårlig utvalg av tiltygg.



Tuslet ned til gaten når "boarding" dukket opp på skjermen, og gikk da omtrent rett inn på flyet siden de var på vei med å slippe inn C/Y+ passasjerer. Icelandair benytter seg av 757-200 fly hvor kabinen er inndelt noe forskjellig i Europaflyene og de Transatlantiske. Europaflyvningene deler av C og Y/Y+ med en gardin, mens flyene til/fra USA er gardinen flyttet slik at C og Y+ sitter "sammen" og Y er avskilt med en gardin.
Vel ombord ble jeg ønsket velkommen med litt islandsk vann på flaske, ingen pre-flight drikk enda altså. I setet lå pute, pledd og såkalt støydempende headsett ble raskt delt ut (jeg kaller det øreklokker). Fikk spørsmål om de skulle oppbevare jakken min fremme i skapet og takket ja til det (boardingkort m/jakke ble hengt opp). Spurte om kabinfaktoren og fikk vennlig tilbake om at flyet var fullt.
Vel i luften etter setebeltlyset var slukket kom besetningen rundt å spurte om vi ville ha noe å drikke på før middag. Ba om en GT som raskt kom, deretter var det varme kluter for å vaske seg før middag. Hadde valget mellom fisk (islandsk selvfølgelig) og en kjøttgryte-rett og valgte fisken. Denne smakte fortreffelig og ble skylt ned med en Drostdy-Hof Steen Chenin Blanc.
Etter middag var det kaffe + noko attåt + utdelig av varme kluter igjen (de hadde forøvrig et godt utvalg av whiskey og cognac).
Benyttet også litt tid til å teste ut det nye IFE systemet deres fra Thales. Fungerte bra og responsivt, men var ikke videre imponert over utvalget av filmer og serier. Mulig jeg har blitt litt bortskjemt etter KLM-turen til Singapore i høst
Landet 10 min før planlagt og tuslet omtrent først ut av flyet da kabinbesetningen holdt igjen alle bak gardinen.



På Keflavik var det ca en times ventetid før boarding startet, og jeg benyttet muligheten til å sjekke ut Saga Loungen. Denne var flott og moderne innredet med stasjonære pc'er, LED skjermer og et godt utvalg av mat og drikke (inkl sprit og blandevann). Det var også en dusj tilgjenglig på badet og håndklær fikk man i resepsjonen. Testet et par islandske øl før jeg gikk opp til en godt befolket gate.




Boarding ble ganske så umiddelbart startet, og denne gangen ble man ønsket velkommen med et glass sjampis. Dette flyet var også smekkfullt.
Samme pledd/pute/øreklokker samt et amenity kit lå klar i setet. På dette flyet hadde jeg sete på første rad styrbord side (2Y??) noe som gav enda litt ekstra benplass i tillegg til de 39" man har som standard. Setene føltes forøvrig veldig brede og gode, men med litt begrenset recline (ikke lie-flat akkurat). Var kanskje polstrert litt i meste laget for min del, for ble veldig fort varmt og klamt. På veien ned til Orlando var det om å gjøre å holde seg våken slik at man fikk en mest naturlig søvn kveldstid (flyet landet 20.20 lokal tid). Kikket derfor på et par filmer på IFE-systemet samt leste litt i Frank Herbert's Dune.
Var ellers samme rutine med pre-dinner drink og varm klut før menyen ble utdelt. På transatlantiske reiser har man valget mellom 3 retter i C - I dette tilfellet lam, kylling eller fisk (se bilder av menyen nedenfor). Valgte lammet som var utsøkt, og med en meget god forrett servert i små shot-glass først. Ble å holde seg til mineralvann resten av turen slik at man ikke ble for døsig Ca 1,5 time før landing ble det servert litt kveldsmat (div brødmat med pålegg og varm omelett). Virket totalt sett som besetningen på denne turen var litt slitne og leie alt, da det var hverken et smil eller hyggelig glimt å komme med. Forstå meg rett, de var veldig profesjonelle og det var aldri et nei å få på et spørsmål men man må vel ikke se ut som en steinstøtte i et serviceyrke?



Vi landet på tiden og kom meg raskt ut av flyet for å gjøre ferdig immigration før resten av saueflokken. Fordelen med SFB er den relativt lave utenrikstrafikken som gjør immigration ganske så smidig. Etter å ha hentet baggasjen blir denne kjørt igjennom en scanner, samt at tollskjemaet blir samlet inn. Her ble jeg stående unødvendig lenge da de fant noe mystisk i den ene skoen i baggasjen min. Synderen var en beltespenne