OSL - LHR - ORD - DEN - BFF 05.08.08

[Cecilie]

Ja, det er en stund siden flightene som fraktet meg over dammen og til stedet jeg skal tilbringe som utvekslingsstudent, men med tanke på skolearbeid og litt innarbeiding i vertsfamilien har det vært vanskelig å få tid til å skrive en rapport om turen før nå.

Turen til OSL startet fra Arendal mandag 4.august, da satt foreldrene mine og meg oss i bilen, med destinasjon Gardermoen Airport hotel, hvor vi tilbragte natten, etter en god middag i resturanten på hotellet.

Tidlig opp på mandags morgen, klokken min ringte 0400, og jeg tok en rask dusj, etterfulgt av en enda raskere frokost, og så var det bare å ta bussen til terminalen hvor jeg møtte de 7 andre STS utvekslingsstudentene som også skulle til USA. Vi fikk sjekket inn på automat, og jeg sjekket inn 2 kolli á 21kg og 14 kg, så jeg var godt innenfor grensene. Sa "på gjensyn" til mamma og pappa som jeg ikke får sett før i mai 09! Sikkerhetskontrollen gikk smudi og vi gikk til gate 58 for å slappe av før avgang. Det var 8 stk veldig trøtte og spente jenter som gledet seg til denne reisen, ved gaten kan jeg love dere.

Mandag 5.august
OSL - LHR
BA 761
07.50
Sete 18C

Maskinen som fraktet oss over til London var en A319, nærmere bestemt G-EUPS. Det var enkel servering, en baguette lignende sak, pluss drikke. Crewet var flinke til å komme rundt med påfyll for de som trengte det. Dessuten var kaptein veldig flink til å informere om terminal bytte (vi ankom terminal 4, og skulle bytte til 5'ern) noe som gjorde av vi 8 utvekslingsstudentene klarte kjempe fint å bytte terminal. Det gikk veldig greit, vi måtte bare ned en trapp, inn på bussen, og vips var vi ved T5.

Mandag 5.august
LHR - ORD
BA 295
11.40
Sete 44G

Vel fremme på terminal 5, møtte vi resten av utvekslingsstudentene fra Europa, pluss to reiseledere fra Sverige som skulle hjelpe oss med immigrasjonen i USA og for de som trengte det, hotelovernatting i Chicago før flyet deres skulle gå neste dag.

Vel, flyet var parkert på fjernparkering, og så vidt jeg husker var det gate 1B vi møtte opp ved. Det var en 744 som ventet oss, og alle STS studentene ble plassert i nogenlunde samme område på flyet. Vi var 1 time forsinket, grunnet tekniske problemer. Og da vi taxer ut på rullebanen hører jeg bare flightcrewet "There's the A380!" mens de løper bort til nødutgangen som selvfølgelig er på motsatt side av der jeg satt. Jeg prøvde å finne en stilling som gjorde at jeg kunne se 380'n men uten hell da en japansk mann satt med hodet fremoverbøyd. Velvel, jeg kan i det minste si jeg har taxet forbi A380'n

I WorldTraveller class denne dagen var det så og si 100% belegg. Kjåka fullt. Jeg kunne ikke skimte et ledig sete i allefall.
Etter avgang var det problemer med AVOD-systemet, så det var nede frem til godt og vel en time etter avgang. Dog etter et par restartinger funket det. Det er trykkfølsom skjerm, som for meg virket noe treg. Jeg liker NWA/KLMs system bedre. 3+4+3 gjør at bredden på setene er dårlig, og i forhold til for eksempel KLMs A332, som jeg benyttet meg av forrige gang over dammen, som har 2+4+2. Beinplassen var det ikke så mye å si på. Jeg følte i allefall jeg hadde god plass til å strekke på beina, siden jeg hadde midtgangplass. Dog AVOD boksen under setet foran meg hemmet litt av benplassen, men ikke betydelig.

Første måltid bestod av fiskepai, salat, rundstykker, riskrem og sjokoladekake. Velsmakende og godt, og jeg likte spesielt godt fiskepaien : ) Dessuten var de ofte rundt med drikketralla og snackstralla, for påfyll. Veldig bra : )

Flyruten var en nokså sydlig variant, vi var langt syd for Island, og vi var ikke i nærheten av å skimte Grønland, så da vi kom inn over USA/Canada var vi nord for Chicoutimi, og syd for James bay.

Omtrent 2 timer før landing blir vi tildelt I-94 (for oss som har gyldig visum til USA) og US customs, som jeg fyllte ut, før jeg fikk litt søvn på øyet. En time før avgang får vi tildelt et lettere måltid, bestående av en sandwich, ananasbit, brownie og sitronjuice. Det var velsmakende etter omtrent 7 timer i luften.

Vi lander på tiden i ORD, og vi går i noen gange, ensomme ganger før vi når denne berømte US Immigration. Et lite hel**e om jeg skal si det selv, særlig når 5 IC flights skal gjennom der, samtidig. Det var flighten fra London, som jeg var på, en fra Mumbai, en fra Italia (husker ikke eksakt hvor), en fra Tokyo og en fra Afrika. Køen bare vokste og vokste, og temperaturen i den lille hallen steg i takt med køen. Vi stod godt og vel 2 timer i køen før vi kom oss gjennom immigration. Det var allerede klart da at flere enn forventet måtte tilbringe natten på hotell, ettersom de mistet flighten sin. Vi hadde i utgangspunktet 3 timer transfertid, men denne ble ganske så effektivt slukt opp i køståing(delvis sitting for noen).

Jeg? Vel, jeg hadde en ORD-DEN-flight å rekke, og ikke tale om at jeg måtte vente enda en dag for å møte vertsfamilien min. Jeg prøver desperat og finne bagasjen min, og flighten min stod ikke lenger oppført på noen tavler, så jeg måtte løpe rundt i desperat jakt på Amerika pakkenellikene mine. Jeg finner dem til slutt, klokken er da rukket å bli 16.30 lokal tid. Jeg nærmest løper gjennom customs, og bort til United-skranken. Mannen bak skranken kikker litt rart på meg og spør meg om jeg er villig til å løpe. "Suure!" svarer jeg, mannen tar baggasjen min, jeg får ingen baggasjetags, jeg løper mot togene som frakter meg mellom terminalene. Jeg er altså ankommet terminal 5, og skal til terminal 1. Flaksen min og meg velger da å ta toget som går i motsatt retning av hva som ville vært raskest for meg, så vi er innom både T4, T3, og T2 før vi endelig når T1. En varmebølge bare slår mot meg i det jeg kommer til innsjekkingsområdet. Men jeg hadde jo sjekket inn, så det var jo egentlig bare for meg å komme meg gjennom sikkerhetskontrollen på en nokså effektiv måte. Effektivt er et relativt ord. Køen som møter meg er lenger enn den noen gang kommer til å bli på Gardermoen, tro meg. Heldigvis, (jeg tror Gud var på min side den dagen) åpner en av vaktene en ny kø, og jeg haster meg inn der. Hiver av meg alt av mulige pipobjekter, rasker laptop ut av sekk, trasker gjennom pipern, og får på meg pipobjektene igjen. River med meg laptopen og sekken og LØPER. Og ja, jeg mener LØPER. Jeg tror jeg aldri har løpt så raskt før, i en så varm bygning. Jeg måtte bevege meg under taxebane, til ConcourseB, hvor UA 259 ventet. Legg merke til at alt dette har skjedd i løpet av mindre enn 28 minutter. Jeg kaster fra meg boardingpass til damen ved gaten, og får bare beskjed om at gaten stenger etter at jeg har funnet et ledig sete somewhere i flyet.

Mandag 5.august
UA 0256
17.00
Sete UNKNOWN

Flyet, en slitt 767-300 maskin fra United, skulle frakte meg fra ORD til DEN. Vel oppe i luften, sovner jeg, etter alt for mange timer på reisefot, uten særlig søvn. Jeg våkner av en flyvertinne som presser en lunken Cola boks i neven på meg, slenger en serviett og en pose pretzels på bordet mitt. Hyggelig. Jeg la meg bare til å sove igjen, og da jeg våknet får vi beskjed på høytaleranlegget om å prepare for landing. Smooth landing på tiden i DEN, og jeg hadde god tid der, så stresset heldigvis ikke noe. Dog i tankene mine at bagasjen min kanskje ikke hadde beveget seg så raskt som jeg gjorde.

Mandag 5.august
UA5103
20.34
Sete 1A

I DEN må jeg bytte terminal, men det var en mye kjøligere og behageligere opplevelse enn i ORD, for å si det mildt. Jeg hadde godt og vel 2 timer på meg fra ORD-flighten landet til BFF-flighten min skulle dra. Kjøpte meg noe å spise og drikke, og setter meg ved gaten hvor Great Lakes Airlines hadde gate. Slapper av med litt surfing på nettet, før boarding blir annonsert over høytalerannlegget. Det viser seg at en Beechcraft 1900D skal frakte oss til BFF, ny flytype for min del. Vel ombord får vi beskjed om at de trenger to frivillige fra foran i kabinen, til å flytte seg bakover. Jeg meldte meg frivillig, siden 1A ikke hadde vindu. Plasserer meg nest lengst bak, på venstre side. Det tok ikke lange tiden før vi var airborne. På vei til BFF var det meldt tordenvær, som gjorde at vi hadde turbulens hele den 40 minutter lange flighten.
Lander på tiden i BFF, hvor jeg møtte min vertsfamilie, minus vertssøster som var hos noen venner den kvelden. Med to kolli borte, men med motet oppe, gikk jeg til sengs med engang vi kom til huset. Dagen etter kom bagasjen min, så jeg led på ingen måte noen nød.

Håper rapporten falt i smak, selv med ingen bilder. Dette er også den første tripreporten jeg noen sinne har skrevet, så det var vel absolutt på tide ;-)

[jcnorway]

Ble stressa bare av å lese hvordan connection ORD-DEN utartet seg. Med andre ord godt skrevet

[LN-MOW]

Veldig bra. Men hvem flyr fra Afrika til ORD? Kan ikke komme på noe sånn helt på stående fot .. men det er klart - kommer man inn bak flighter fra India og Afrika er det Game Over uansett hvor man er i verden ...

[EB]

Kjempemorsomt å lese... Hvordan er livet i ny familie og i ny by?

[Thomas]

Bra lesing dette, Cecilie!

Anbefaler alle å ta en titt på; http://www.cecilie-usa.blogspot.com

[Tommy777]

Wow... Det maa jeg si. Har selv aldri ventet i naerheten av saa lenge i immigrasjonskoeen i hjembyen min.. BTW, du skal vaere glad for at du hoppa paa toget du gjorde.. Toget andre veien gaar nemlig kun til endestasjonen: Remote Parking, den eneste maaten aa komme seg til T1 er den veien du tok. Og som Andreas tidligere meldte, det er LANGT fra T5 til C concoursen du reiste fra..

Naar det gjelder AVODen til BA, er nok grunnen til at den er litt treg at systemet er ganske saa gammelt og snart skal erstattes. Mens KLM fortsatt har fly uten AVOD, fikk BA systemene foerst i 1994, ble AVOD ca. 10 aar senere, men ikke erstattet, kun oppgradert

Takker for rapport og velkommen til US and A

[MountainDew]

Hei! Takk for rapporten. Ble nesten litt stresset selv når jeg leste den

Hvordan er livet hos vertsfamilien?

[Discus]

Takk for super rapport - dro nesten samme rute uka før deg (OSL-LHR-YYZ), litt lenger foran i flyet. Vi fløy også langt syd. Gøy å lese at det var helt greit bak også.

Lykke til med oppholdet der borte!

Vedr. immigrasjon Tommy - jeg brukte over 1 time sist jeg var der, og det var mest pga. at noen kreative immigrasjonsfolk hele tiden skulle reorganisere køene slik at en del stadig rykket bakover. ERW er mye bedre, der har man utsikt til rullebanene mens man står i kø

[Cecilie]

Livet her i Scottsbluff county går så det suser. Familien er veldig grei, og vi gjør mye forskjellig. I går var vi en tur til Cheyenne, Wyoming som er 2 timer unna her jeg bor. Vi skulle på US Air Force basen der, men til min STORE skuffelse var museumet der stengt, så vi kom ikke inn! buhu :-(

Men alt i alt så er det veldig bra her, og skolen går også finfint : ))