Sykkeltur fra Buenos Aires til Rio de Janeiro

[MartinL]

I tillegg til å være aerofil er jeg yrkessyklist. Jobber som sykkelbud for Box delivery i Oslo og reiser verden rundt for å sykle sykkelritt eller bare for å sykle meg gjennom nye deler av verden. Vi er ofte en to tre som reiser. Denne gangen var det meg og en annen sykkelkompis, Marius. Denne kombinasjonen har gitt oss mange fantastiske reiseopplevelser hvor jeg har trass i min unge alder, har syklet meg gjennom store deler av verden. Så nå endelig etter å ha lagt deler av sør Amerika under hjul i februar og mars, er det påtide at jeg bryter jomfruligheten med en tri preport fra min aller siste tur.

Logistikken med å ha med sykkelen på fly er enkel. De sender vi i spesielle bagger laget for frakt av sykler. (sikkert ikke poppulært hos sjauere). De veier ca 12-13 kg inkl sykkel.
Alltid en fryd å reise med de, for det virker som vi får fantastisk mye goodwill og ekstra service når crew og bakkepersonal spør hva vi skal med syklene våres på tur. Så også denne gangen da vi sjekket inn BA sin morgen avgang til Heathrow. Fantastisk god frokost på flyet og god ben plass. Videre var det med en feit og lekker Jumbo over Atlanteren og ned til Buenos Aires (via Sao Paulo). Også her fikk vi gode seter og bra med plass. For meg som elsker mat var det en fryd å bli vartet opp med herlige retter og dobbelt opp da flyvertinnen enten trodde at jeg aldri hadde sett mat før, eller var begeistret over at noen faktisk likte maten.

Vel fremme i Buenos Aires bar det rett til hotellet for å sette sammen syklene. Så bar det ned til sentrum for en på krevet rundtur for å bli litt kjent.

Sjeldent har en by som Buenos Aires gitt et så sterkt inntrykk på to reisevante gutter. Det er noe med denne byen som bare må oppleves. Man skal ikke lengre enn til ankomst hallen på flyplassen før sikkerhetsvaktene blinker med sin argentinske stil og klasse. Her står sikkerhetsvaktene i uniformer av herlig 70talls stil så stramme som pølseskinn med buksekanter som er så perfekt presset og med så rene linjer at skinnene på gardermoebanen ser ut som et potetjorde i forhold. I stram og stolt positur lik en matador skinner det i blankpussede sko som gjenspeiler lyset lik flombelysningen på Bislett. Argentinas storhetstid er nok som de fleste har fått med seg preget av et fatalt økonomisk krakk for noen år siden. På overflaten synes dette å vises svært lite. Det eneste eksempelet vi har funnet er at den Argentinske valuta er så svak i forhold til andre valuta at det er en fryd å være her. Hva med en indrefilet på 600gr og en flaske vin på en uterestaurant i kvartaler som får selveste Paris til å blekne, til den avskrekkende sum av 40-50kr. Sammenligningen til Paris har vi lest i mange reise bøker, men etter å ha labbet rundt her i noen dager velger jeg heller å dra høyre armen strak ut og voksent rette ut en finger i midten mot frankrike og Paris. For hvorfor skal Buenos Aires være Amerikas Paris? Paris er jo en fantastisk flott by, for all del, men Buenos Aires er så stolt. Ikke ny og moderne, men en perfekt balanse der det gamle og slitte bare øker stoltheten og imagen til denne byen. For i hvilken by kan du sitte i et T-bane system hvor vognene er 100 år gamle og laget kun av lekkert og mørkt lakket treverk som i fantastiske formasjoner danner 15 meter lange vogner som ville satt en hver norsk snekker ned på krakken for å klø seg i hodet! Der Paris kan smykke seg med kjente bygg og gull forgylte utsmykninger er det kilometer lange gater i Buenos Aires med de mest fantastiske bygårder som majestetisk med utsmykninger av helgener og figurer trygt og stramt som sikkerhetsvaktene på flyplassen, passer på sine gater og kvartal med storslåtte trær og stolte gater. Ut av disse fantastiske gatene renner de grønne trærne ut i parkene som store elver inn i en innsjø. Her med stolte monumenter over en eller annen "generalo" eller "presidento" ligger parkene så store som, ja nettopp innsjøer, med hvite hestevogner som drar sjokkerte turister over inntrykket av Buenos Aires stramme "givakt", rundt på sightseeing. På byen lyder spanske rytmer som taktfaste gardister til jegermarsen. Hver sang har det samme stramme, og faste spanske dype tromme rytmen som gjør at den mest sirumpa og dype dansehater, automatisk begynner og vrikke på hoftespannet og bevege beinene til faste og elegante spanske slag. Nei Buenos Aires er ingen Amerikas Paris. Det er Paris som er Europas Buenos Aires!

Dagen etter startet vi sykkelturen. 230 mil fra Buenos Aires til Rio de Janeiro gjennom Uruguay og Brasil. Turen var satt av til 11 dager. Resten på stranda i Rio og en uke i Buenos Aires på vei tilbake. Vi fikk lagt igjen bagasje på hotellet og syklet ut mot havna tidlig om morgenen med minimal oppbakking. En liten styreveske med kun en shorts, t-skjorte sandaler og tannbørste. Noen sykkelslanger, pumpe, lett verktøy, pass og pyrisept. Helt Basic. Sykkel klærne vaskes hver dag, for de som lurte på det ikke mye til oppakking, men akkurat det vi trenger. Hotellene fikser resten og hva vi trenger når vi kommer frem, kjøper vi.
Så bar det inn på ferga over til Montevideo (Uruguay). En tre timers tur som med innsjekking, bagasje ruller og boarding pas mest lignet en flyreise. Som vanlig fikk vi fantastisk service og kongelig behandling da mannskapet nysgjerrig hadde klart å lokke frem noe av en svak forståelse på vår dårlige spansk, at vi skulle sykle til Rio.
”locco” Noruegas

Montevideo var behagelig. En storby med ganske ”sleepy” atmosfære enn Buenos Aires. Imponerende bygninger og gater. Spesielt gamlebyen imponerte. Prisnivået noe høyere enn i Argentina med generelt dårligere kvalitet. Det var også lett å sykle ut av Montevideo. Brede og flotte veier med ryddig trafikk struktur. Noe som skulle vide seg å gjelde hele landet. Vi brukte to og en halv dag gjennom Uruguay. Hele landet er veldig vakkert med lange stepper fylt av kuer og prærie, men det varierer ikke så mye.
Problemet vårt lå i at det lille antallet innbyggertallet i Uruguay bydde på utfordringer når det gjaldt å finne mat og drikke. Vi var avhengig av hyppige stopp under 42 graders varme og het sol. Dag to ble et h#¤2vete med 16 mil som det lengste strekket uten mat.
Totalt solstikk og uttørket lå vi skjelvende på hotell rommet om kvelden med kulde drag som rev gjennom kroppen, og halvveis i svime. Vi tvang i oss noe latterlige mengder med mat og drikke og ba resepsjonisten komme opp på rommet å se etter oss i løpet av natta.
Det gikk greit og vi klarte å sette oss på sykkelen dagen etter. Dog skjelvende over farene vi selv hadde utsatt oss for dagen før.

Vi kom inn i Brasil gjennom grensebyen Jaguaro. En liten by som deler en snodig bru til nabobyen i Uruguay. Ikke noen pass kontroll eller grensevakt. Vi måtte selv finne politistasjonen på den Uruguanske siden og i Brasil for å stemple oss ut og inn av landene. I Brasil var vei standarden helt på trynet. Vi sleit mange dager på utrolig trafikkerte og bedritene underlag. Vi måtte jukse noen strekker på med buss for i det hele tatt å komme oss videre, men det hele hjalp da vi kom ut mot kysten etter Puerto Alegre.
Her var det fantastiske tropiske veier som slynget seg langs kysten. Havet gjorde også at temperaturen var mye mildere enn i Uruguay og vi ble ikke like slitne.
Verre var det med korrupte politi og lokale helter som skulle lure to nordmenn med dyre sykler. Heldig vis hadde vi litt erfaring fra Brasil fra før og kom oss greit ut av de konfrontasjonene, men det gir en viss ettertanke å se hvordan mennesker i desperasjon oppfører seg i land med så store kontraster. Uruguay på sin side var stikk motsatt, hvor samtlige biler vinket eller tutet og alle skulle hjelpe oss med et vennlig smil.
Vi tok en avstikker ut til ila Grande et par dager og slappet av, før vi tråkket siste legget inn til Rio. En fantastisk sykkeltur og en unik mulighet til å se Uruguay og Brasil på.

Det ble noen særdeles fuktige dager i Rio hvor kroppen fikk slappet av og blikket på stranden var lent sydover med tanken på alle opplevelsene vi hadde gjort på setet.
Ned til Buenos Aires bar det med Voe Gol. Ikke noe særlig egentlig. Drit dyrt, umulig å booke på Internett (om man ikke har AmEx) og crew og flyplassansatte som ikke kan et kvekk engelsk. Men det gikk da og vi landet trygt tilbake i Bueno.

[MartinL]

mer bilder

[Someone]

Glimrende rapport!

...og jeg furter når jeg må sykle i 7 min i motvind til skolen og det er overskyet og ikke sol

[ENGM RAMP]

Kjemperapport ja Martin!

:clap

Dæven for en distanse å sykle da gutt! Blir sliten bare av tanken!

[Tommy777]

Årets rapport!! :clap :clap

Fantastisk interessant lesing fra noe oss dødelige aldri opplever. Dette er en LANG sykkeltur.

[SQ 777]

HERLIG IMPONEEERENDE .:clap :clap

Jeg sykler 2x2km hver lørdag og søndag til puben . Huff så hardt...

[MartinL]

Takk, takk. Ja det er bare å henge på! 10 Juli går neste tur til Athen fra Gdansk:-)

[SQ 777]

Blir med til nærmeste pub 2km utenfor Gdansk !

Topp gutter, helt topp...:clap

[3tflyer]

Det var noe annet enn spinn B 45! Flott rapport, det så litt fristende ut, men 1 uke på sykkel i Normandie med fruen til sommeren får holde i år! Kjente meg godt igjen i beskrivelsen av når dere ble skikkelig dehydrert. Har selv opplevd dette under maratonløp - lå på gressplenen under ullpledd og frøs nå jævli i 32 varmegarder.!

[TOS]

Kjempeflott og anderledes rapport! Jeg er mektig imponert.:clap

[AirbusTrond]

Meget imponerende. Rapporten er videresendt kollega som vurderer en større Latin-Amerika-tur. Sykkel er altså egnet framkomstmiddel!?! Den verste sykkelturen jeg har opplevd var fra Bygdø til Grünerløkka. Jeg ble svimmel og ble skjelven i bena. Var nok festingen kvelden før som hadde skylda. Ellers veldig spennende å høre om BA, har tenkt meg dit - en gang.

[MartinL]

Takker. moro å sette seg ned å skrive også når det blir godt tatt imot

Når det gjelder sykkel forøvrig eller sykkelrellaterte ting, så er det bare å kontakte meg om jeg kan være til hjelp. Føler jeg har tappet dere andre for så mye flykunnskaper og kunnskaper at jeg burde vel bidra litt med mitt kompetanse område!
Priser, kjøp, rabattereller råd. You name it! langaasmartin@hotmail.com

[Concorde]

Samme her, jeg hadde en sykkeltur fra Sjøflyhavna og hjem en gang og traff alle lyktestolpene på Gml Snarøyvei. Men, det er imponerende å sykle distansen du har gjort!

[LN-SSL]

Bra rapport!!!

Et par spørsmål fra en hobby-mosjonist-syklist til en proff:

Skal dekkene ha max. lufttrykk, eller aller helst være litt myke?? (Gunn-Ritha Dahle sier at de helst skal være litt myke, men jeg sverger til knallharde dekk...:huh: ).

Skal man ideellt sett sitte mest mulig, med 90 tråkk i minuttet, eller er det en fordel å stå å trø der man orker? (Jeg finner det mest naturlig å sitte, med stort tannhjul foran og lite bak....).

Sykling er den eneste formen for mosjon jeg finner interessant, og jeg har tilbud om å overta et startnummer i årets "Birken"......, så sykkeltips er velkommen i stort monn!
(Er vel egentlig avgjort at det umulig kan bli Birken i år. Man veier jo sine 120 kg og sykler ikke mere enn 3 mil i uka, så man snakker ikke akkurat om en trim-narkoman her.... Bruker vel 40 min. til jobb og 45 min. hjem på 1,4 mil ).

[MartinL]

Originally posted by LN-SSL

Bra rapport!!!

Et par spørsmål fra en hobby-mosjonist-syklist til en proff:

Skal dekkene ha max. lufttrykk, eller aller helst være litt myke?? (Gunn-Ritha Dahle sier at de helst skal være litt myke, men jeg sverger til knallharde dekk...:huh: ).

Skal man ideellt sett sitte mest mulig, med 90 tråkk i minuttet, eller er det en fordel å stå å trø der man orker? (Jeg finner det mest naturlig å sitte, med stort tannhjul foran og lite bak....).

Sykling er den eneste formen for mosjon jeg finner interessant, og jeg har tilbud om å overta et startnummer i årets "Birken"......, så sykkeltips er velkommen i stort monn!
(Er vel egentlig avgjort at det umulig kan bli Birken i år. Man veier jo sine 120 kg og sykler ikke mere enn 3 mil i uka, så man snakker ikke akkurat om en trim-narkoman her.... Bruker vel 40 min. til jobb og 45 min. hjem på 1,4 mil ).

Det spørs helt på hvilket veidekke du sykler på. Jeg sykler kun Racer og Cyclo så kan bare svare for det. ca 20.000 km i året på asfalt. På vanlig asfalt kjører jeg fult trykk og gjærne litt mer. Har du ny felg kan du gjerne kjøre med optimat trykk, men slitte felger tåler ikke dette og kan lett sprenge med for mye trykk. Jeg har smelt ca 20 felger og det er ikke noe gøy i høy hastighet... Det kan være veldig farlig!

Men regelen er enkelt. Dekkene ruller best med det trykket de er anbefalt for etter underlaget de er laget for.

Optimal tråkk frekvens pr minutt ligger under 90. Jeg ligger nærmere 60 på vanlig strekke. Over får du nok lettere syre i beina. Løfter du ræva i bakkene får du mer støt på pedalene og kraft i fremdriften.
Her er det en balansegang. Bruk fart og gir deg riktig inn og opp bakken slik at du har best mulig frekvens og hastighet. Når girene ikke hjelper deg til å holde farten eller å akselerere burde du gire til tyngre gir og reise deg på sykkelen for å kunne fortsette å akselerere. Dette gjelder om du sykler sakte og fort. Mister du mye fart i en bakke som ikke er nevneværdig bratt har har du mye å hente på å gjøre dette riktig.

Men dette gjelder kun for sykler med fast gaffel. Det vil si at en sykkel med dempegaffel er totalt anderledes da dine tråkk ikke går frem i fart med ned og døende i fjærings refleksen på dempegaffelen. Jeg for min del anbefaler ALDRI noen å kjøpe offroader, hybrid eller cyclocross med dempegaffel. Det er veldig oppskrytt og kun en fordel der det er MEGET krevende og sykle. (der de færreste sykler). På lett sti og grusvei er det ingen fordel med dempegaffel i forhold til fart. Det kan virke mer komfortabelt, men tar svært mye av kraften som legges ned i tråkket. Om gaffelen har en lockout er saken en annen, men min erfaring tilsier at de skal være j"#¤li dyre for at de skal fungere optimnalt over lang tid.

[LN-SSL]

Takker for svar og tips, Martin!!!

[SpottAir]

Dette er kanskje en stund siden, men sto ikke denne rapporten i bladet Sykkel en gang?

[pgaa]

Glimrende sykkelrapport dette !

[flyKSU]

Bra rapport! Buenos Aires og Argentina har lenge vært på lista mi over steder jeg skal reise til... en gang

[sirpjalle]

Meget bra triprapport. Men uff, sykle.... synes jeg ser meg selv på et av de tortur-instrumentene