OSL-FRA-SIN-LHR-OSL med Singapore Airlines i C (Lufthansa, SAS)

[Rane Viking]

OSL-FRA
Lufthansa
Airbus A321
Business, sete 3A

Det ble moderert seg i losjen, jeg tok bare ut et skarve glass hvitvin og litt agurk med en fyrrig dill-dip, for å spare appetitt til Lufthansen.

Biiip, sa scanneren i gaten, og da er det som regel noe galt, hvis man allerede sitter foran douche-forhenget... Ironisk nok kunne mannen berette at det ikke var lastet nok mat, og at yours truly EBD var blitt plukket ut som den heldige mottager av Schinke-oder-Käse, selv om jeg satt foran. "Vi plukket ut den siste som booket billett," sa mannen, og jeg gikk ombord noe slukøret etter å ha bemerket at dette var det rareste jeg hadde hørt på mine femten somre som gullfugl hos Ess A Ess. Jeg booket jo billett for over to uker siden, jo! (Og nei: jeg fløy ikke på ID, bonusbillett eller annet rask - dette var J-class-o-rama!)

Vel ombord og vel i lufta begynner serveringen. Jeg later som ingenting, og vips står et brett likevel foran meg. "I managed zu find a zray for you," sier den svært så hyggelige purseren.



Ellers var denne korte flyturen uneventful som det heter, bortsett fra en lang downwind i kjent FRA-stil, med god utsikt denne klare januarkvelden.

---

FRA var stille og rolig, og jeg bega meg til Terminal B, gjennom verdens undergang, der jeg kom fram til at kunstinstallasjonen ser ut som en mengde bilder tatt på fylla i diverse storbyer. Et oppdrag jeg forøvrig svært gjerne kunne tatt på meg.

Et lite stopp i Senatorstube blir det tid til nå, med vel tre timer til neste fly. Her prøver jeg meg på et godt, gammelt senatortriks: Det står ikke ekte champagne framme på disken hos Lufthansa, men hvis man spør, iler de inn på kjøkkenet og henter et glass til deg. Denne gang pekte imidlertid Jutta surt bort på sektflaska på disken, og det samme skjedde på Heathrow før jul, så jeg konkluderte med at dagene er talte for denslags tilsnikelser. Jeg forsyner meg med obligatorisk pølse og potetsalat, som inntas til den deilige, nesten Caravelle-ulende gromlyden av en 777-motor som starter opp rett utenfor vinduet mitt.

---

FRA-SIN
Singapore Airlines
777-300ER (9V-LNC)
Business, sete 22A

Selvsagt har jeg allerede funnet ut hvilket individ som skal ta meg til Singapore på litt etterlengtet ferie. Det er 9V-SNC, en ganske så spritny flyvemaskin som forlot Everett i november 2015. Det betyr nye businesseter det, og jeg fryder meg over det på vei til gaten.

Her er first flight på YouTube

Endelig var jeg inne i skuta, og det luktet ny Volvo, selv gjennom tette nesebor.



Setet er schwært! Nå har jeg liten erfaring med business hos andre enn SAS, Lufthansen og Thai, men hos SIA føles det ekstra bredt, selv om flyet er det samme. Snasne detaljer i grått/vinrødt skinn og kobber metallic, og diverse stowage-rom som jeg aldri finner ut hva jeg skal bruke til. Et av dem ble brukt til søppelrom...



Jeg satt i hovedkabinen, og den er i største laget. Booker man tidlig nok, gir den fremre miniseksjonen på 777-300ER en mye mer avskjermet følelse.



Men man glemmer fort: nå kom det Taittinger 2007 vintage champagne og varme håndklær, og ulende oppstartslyd fra motorene. En annen vertinne kom og bekreftet at Book the Cook-bestillingen min var riktig. Så hadde kapteinen merket seg litt "forurensning på vingene", og da måtte vi til full de-icing, selv om jeg bare så litt lett dugg. Skipperen sjøl kom gjennom midtgangen, og kikket mistenksomt ut på vingen omtrent ved setet mitt. Jeg klarte å styre meg for "morsomheter" om gjeldende norske vinterforhold, eller om den gangen jeg skulle fly Aeroflot Nord B735, og deicingen besto av en lift og en ivrig fyr med rød feiekost.

Mer champagne var bestilt, og den kom sammen med nøtter i samme sekund som skiltet plinget. Serveringen kom fort igang, dette er et typisk nattfly der forretningsfolka kniver om å spise og drikke døllest mulig, og sove aller lengst. Jeg aktet egentlig ikke å være med i den konkurransen...



Forrett var røkelaks med agurksalat, og den minnet om norsk sommer: god når den er her, men altfor lite av den. Dressingen ble servert av en i crewet fra et restaurant-sausenebb. Proff detalj. Til forretten drakk man riesling.



Da var det klart for hovedretten. Lam Panang Curry, og den er noe av det bedre jeg har fått ombord i et fly. Passe størrelse, og herlig spicy, møre lammebiter som ikke var ihjelkokt. Jeg nøt den med en shiraz.



Til dessert kunne jeg velge is og/eller tiramisu, jeg bestilte sistnevnte. Den smakte veldig godt, men fikk "litt" basic presentasjon, som dere kanskje kan se.



Til slutt kom ostetralla, og den luktet det bare orkideer av, hvilket i min nese ikke er noe godt tegn. Ostene var greie, men litt for milde og snille.



Mens jeg spiste, hadde jeg fiklet meg fram til et par dokumentarer på KrisWorld. Skjermen er stor og fin som bare det, og "navigeringen" skjer med en liten håndholdt fjernkontroll med skjerm. Det funker forsåvidt greit, men i begynnelsen syntes jeg det var litt sånn SONY-GUI på dette, hvis det sier noen noe. Altså litt for mange valg asian style og litt for kronglete. Mulig det bare er meg som begynner å bli gammal. Det gikk bedre etter hvert.

Så var det å trylle fram køya. Det gjøres ved å felle seteryggen forover, da åpenbarer det seg en 180-graders seng med dyne og pute og et slags laken. Det tok litt tid å venne seg til at man ligger på skrå med beina inni en piknikboks, men klokka var jo 0100 norsk tid, og jeg sov som en unge i fem-seks timer.

En annen liten detalj: man får ikke amenity-kit på Singapore business - de enkelte bestanddeler deles ut underveis, kan bes om, eller hentes i den lille skuffen ved siden av vasken på do... Jeg må si jeg hadde foretrukket å få alt sammen med én gang - dette er et litt merkelig konsept, da både Premium Eco og First får alt ved start.

Det beste med frokost på fly er uten tvil hot towels. Og dem var det plenty av, jeg tror jeg fikk tre ganger i løpet av dette måltidet.



Først frisk frukt, upåklagelig anrettet. Gjennom Bukk de Kukk hadde jeg bestilt nudelsuppe, men akkurat da denne skulle serveres kom turbulensskiltet på, og da ble det thainudler istedenfor, enn så lenge, for crewet har ikke lov å servere varmt flytende på bøljan blå.



Thainudlene var gode de, jeg spiste halvparten, og måtte selvsagt også prøve suppa, som kom sekunder etter at skiltet var slått av. God den også.



Så nærmet vi oss Changi. En deilig tur i überfresht fly, hadde det vært. Toalettene var også rene og pene, og ble holdt pene underveis også... (hint, hint SAS...) Singapore Airlines leverer, og jeg synes alt i alt at jeg fikk et glimrende businessprodukt. Men andre flyselskaper halser hakk i hæl, og jeg vil si at SAS egentlig er minst like bra, når man legger personlig service, meny og ny hardware på longhaul inn i regnestykket. Singapore Airlines virker imidlertid ikke som de har kuttet ned på noe av det som får fram hotellfølelsen; det er spekket med detaljer i alle ledd av opplevelsen - noen av dem mer unødvendige enn andre, men smaken er jo forskjellig.

---

En viktig del av opplevelsen er det selvsagt å komme i havn på Changi også. Null kø i immigration, og bagasjen min kom som nummer ti eller noe, etter at alle HONs/Fs hadde fått sitt. Tommelen opp for det også! En god femmer på terningen, tenker jeg vi sier. Og om noen dager har jeg sjansen igjen, på returen med A380 via LHR. Da med "gammel" kabin, regner jeg med. Følg med, følg med. På hjemturen lærer jeg meg kanskje å ta ordentlige oversiktsbilder av setet også! :-P

Enjoy!