Første rapport fra ny Business hos SAS på Flyprat - 11 flygninger med SK og 2 med UA

[737-405]

Triprapport BGO-CPH-OSL-BGO-OSL-EWR-SFO-EWR-CPH-BGO-OSL-CDG-OSL-BGO


Hjertelig velkommen til min siste rapport som dekker alt fra SAS Go mellom de nordiske hovedstedene til den nye Business-kabinen på langdistanse hos SAS. For de som kun vil lese om den nye Business-kabinen hos SAS, er det bare å scrolle umiddelbart til avsnittene som omhandler flyturen fra EWR til CPH. Jeg har lagt ved en rekke bilder slik at dere forhåpentligvis kan få et detaljert inntrykk av hvordan den nye kabinen ser ut. SAS stod for transporten på alle strekningene i rapporten med unntak av EWR-SFO/SFO-EWR der jeg fløy med deres alliansepartner United. Jeg setter stor pris på dersom dere fyrer av gårde en kommentar eller kommer med spørsmål. God lesing!

Reiseruten:

13. mars 2015: SAS SK2869 Bergen (BGO)–København (CPH), Airbus 319-100
15. mars 2015: SAS SK1472 København (CPH)–Oslo (OSL), Boeing 737-883
15. mars 2015: SAS SK299 Oslo (OSL)–Bergen (BGO), Boeing 737-705W
23. mars 2015: SAS SK244 Bergen (BGO)–Oslo (OSL), Boeing 737-883
23. mars 2015: SAS SK907 Oslo (OSL)–New York (EWR), Airbus 330-313
23. mars 2015: UA UA418 New York (EWR)–San Francisco (SFO), Boeing 757
29. mars 2015: UA UA536 San Francisco (SFO)–New York (EWR), Airbus 320
29. mars 2015: SAS SK910 New York (EWR)–København (CPH), Airbus 330
30. mars 2015: SAS SK2862 København (CPH)–Bergen (BGO), Airbus 320
2. april 2015: SAS SK236 Bergen (BGO)-Oslo (OSL), Boeing 737-76NW
2. april 2015: SAS SK835 Oslo (OSL)–Paris (CDG), Boeing 737-783
5. april 2015: SAS SK834 Paris (CDG)–Oslo (OSL), Boeing 737-883
5. april 2015: SAS SK281 Oslo (OSL)–Bergen (BGO), Boeing 737-683

[KristianSk]

Litt av en tur, gleder meg!!!

[kimbo]

Spent nå, gleder meg.

[737-405]

SK 2869 OY-KBP "Viger Viking" Sete 1A SAS Plus

En fredag betyr at oddsene for kø til Flesland (les: Danmarksplass, Fjøsangerveien og Lagunen) øker betraktelig. Denne fredagen tok jeg heldigvis dette inn i tidsberegningen. Jeg ankommer Flesland 1 time og 15 minutter før oppsatt avgangstid.

Siden det "kun" er en helgetur på programmet kjører jeg håndbagasje. I januar tok det vinter og vår å få bagasjen på Kastrup, noe jeg ikke orker flere ganger.

42 timer før avgang dukker det opp en e-post fra Optiontown som forteller meg at jeg er oppgradert til SAS Plus. Dermed velges sete 1A for overfarten til København.

I Fast Track er det ikke ett eneste menneske. De andre i den 20 minutter lange køen ser med lange øyne mot meg. Slike stunder gjør at man setter mer pris på livet som statuskunde.

Ombordstigning starter 25 minutter før avgang og jeg finner 1A:



Vi pusher ut et par minutter før rutetid. Kabinpersonalet består av en eldre kvinnelig purser, en stewardesse rundt 50 og en yng flyvertinne i 20-årene. Vår svenske kamerat fremme i cockpit lover en flytid pålydende én time og fem minutter.
Været stråler denne fredagen.



En 737-683 hilser ved ankomst fra Stavanger når vi setter kursen for rullebane 16.



"Scandinavian 2869, you are cleared for take-off, runway 17".



Det har blitt en del pene utsikter ut fra BGO gjennom årene, men denne plasserer seg som en av de aller råeste.









Dagen i forveien bød på alkohol og lite søvn, noe som medfører at jeg går for et glass vann, chips og muffins under serveringsrunden. Personalet kommer kun én runde med vognen, men det er greit nok på en tur rett over timen i varighet.

"Viger Viking" tar bakken pent på Kastrup et par minutter etter rutetid og vi triller inn til gate D2. Dermed blir det kort vei for meg rett til utgangen og metroen neste.




SK 1472 LN-RRU "Vingolf Viking" Sete 17A SAS Go

Etter en i overkant fuktig helg i den danske hovedstaden kom tiden for å returnere til Bergen. En oppmerksom leser vil sikkert lure på hvorfor jeg reiser om OSL til BGO fra CPH. Svaret er ikke like opplagt som man skulle tenke seg. Flere vil hevde bonuspoeng/antall leg, men nei.

SK 2870 aka 21:00-avgangen til Bergen prises langt oppe i skyene. 2698 ÉN vei fra København til Bergen blir i drøyeste laget når man betaler privat. Ungdomsbillett (enn så lenge har jeg ikke fylt 26 år) til 599-, klinger langt bedre. Da bruker jeg heller resterende beløp på Optiontown, både når det kommer kort- og langdistanse.

Apropos Optiontown får jeg avslag på strekningen CPH-OSL da denne er fullsatt. Oppgraderingen går imidlertid gjennom for strekningen OSL til BGO.

Rundt klokken 19:00 ankommer jeg Kastrup, kjører ut ombordstigningskort og er eneste individ i Fast Track på dette tidspunktet. Turen går som vanlig rett i diamantstuen der jeg inntar dette:



Selv om dette er en av de klassiske rettene i loungen synes jeg det smaker godt. Det kan selvsagt ha sammenheng med gårsdagens alkoholinntak.

Mens vi er inne på Optiontown. OSL-BGO ligger inne med klasse Z, og ikke A som er vanlig. Dette betyr 1250 friske poeng på konto i stedet for 940. Jeg takker og bukker til mine indiske venner i Optiontown.



SK 1472 skal avgå fra gate B5, noe som er i behagelig avstand fra loungen. Ekstra gledelig er det at dagens avgang opereres av LN-RRU. Det betyr én ny registrering i loggen min, noe som er langt fra hverdagslig hos SK. Jeg tar beina fatt ti over åtte til gaten og timingen kunne ikke vært bedre. To minutter senere starter ombordstigning der jeg finner sete 17A, ett av gullsetene ombord sammen med 17F. To meter beinplass gjør susen.



Bildet bekrefter en fullsatt kabin. Her er det ikke mye ledig plass i hattehyllene. Det lønner seg å komme tidlig ombord.



Dagens kabinpersonalet er en kvinnelig purser mellom 40 og 50 år, en mannlig steward i samme aldersgruppe, stewardesse mellom 40 og 50 samt en ung flyvertinne i 20-årene. Den yngste ser ut til å kose seg mest på jobb, mens de tre andre ser lite motiverte ut.

Kapteinen lover en flytid for de 580 kilometerne pålydende 55 minutter. Godeste "Vingolf Viking" får push back på rutetid. C-piren byr på flere godbiter denne kvelden.

Qatar skal avgårde til Doha.




LN-RKF med navnet "Godfred Viking" opererer kveldens SK 995 til Beijing.



Etter hvert blir det vår tur i mørket og oppover går det.



De to karene i cockpit slukker skiltet med "fest setebeltet", besetningen ruller ut vognene og jeg tar en kopp te. Dessverre er det ingen smil å hente fra den kvinnelige stewardessen. Det er synd når god service er helt gratis.

Dette bildet avdekker to særegne fenomener. 1) SAS-ansatte som gjemmer seg bak gardinen selv om flytid er under én time og 2) Toalettrekkere som er nordmenn.



Resten av turen forløper uten de større hendelsene. Pilotene får oss ned ti minutter før oppsatt rutetid med påfølgende taksing til gate 45.


Jeg takker for turen, kjører rask gange til tax-free butikken og fliser halve gjengen fra Novair/Gran Canaria på veien ned. Sjåføren min i kveld må nemlig få belønning for hentingen, nemlig snus. I kassen er køen ikke-eksisterende og jeg kommer meg opp igjen i avgangshallen. 15 minutter etter jeg forlot LN-RRU er man klar igjen. Transfer på Gardermoen fungerer med kun håndbagasje.

[737-405]

SK 299 LN-TUJ "Eirik Blodøks" Sete 1A SAS Plus

Da står "nattflygningen" til Bergen for tur. Dagens SK 299 opereres av LN-TUJ, en av de gamle Braathens-heltene som både har winglets og nye Recaro-seter.

Tidligere har jeg fløyet denne maskinen til blant annet Stavanger og Lanzarote.
Maskinene kommer inn over ti minutter tidligere enn planlagt fra Bodø, noe som tegner godt for min avgang.

Dagens avgang går fra gate 26. Så sent orker jeg ikke å gå ned til loungen. Det blir et par telefonen til noen kamerater før ombordstigning starter klokken 22:20. Jeg er førstemann ombord og slår meg ned i sete 1A.



For de som lurer på hvordan beinplassen er på andre siden i disse maskinene, ser den slik ut:



På denne avgangen er det to rader Plus. Fordelingen av personer er imidlertid merkelig. Jeg har 1ABC for meg selv. En kar inntar 1DEF for seg selv. På 2DEF sitter det tre stykker som ikke er i reisefølge med hverandre (to av de reiser sammen). 2ABC deles av to andre passasjerer.

SAS kan godt fortsette med å plassere folk slik for min del, men jeg ser ikke vitsen med å sitte oppå hverandre når det er ledig andre steder. Belegget i Go er tett på 100 % denne søndagskvelden.

Besetningen i kabinen består av en mannlig purser, en svensk flyvertinne og en ung flyvert. "Eirik Blodøks" pusher ut et par minutter før oppsatt rutetid.

Vel oppe i luften tar purser seg av oss i Plus. Det gjør han til gjengjeld på en utmerket måte. Han spør hva jeg ønsker og lurer på om jeg ikke vil ha noe mer.




I tillegg er han svært rask med å rydde vekk boss. Utover i turen kommer det flere tilbud om jeg ønsker påfyll. Kabinbesetningen dropper gardinleken, noe som er kjærkomment i min bok.
Den unge flyverten bruker serveringsbrettet til oss i Plus. De små detaljene er med på å gi meg godfølelsen. Dette er definitivt en av de beste turene over fjellet på lenge.

Ti minutter før rutetid lander vi på rullebane 35 med påfølgende taksing inn til gate 32.

Det blir en stor takk til purser for god service før jeg forlater "Eirik Blodøks" for denne gang. Kameraten med snusbehovet står klar med kjøretøyet og jeg inntar heimen akkurat før klokken slår midnatt.


SK 244 LN-RPM "Frigg Viking" Sete 1F SAS Plus

Da er tiden kommet for den store USA-delen av denne rapporten. For første gang booker jeg langdistanse fra Oslo og ikke den sedvanlige ruten via København. Flere vil gjerne klø seg i hodet og spørre seg hvorfor i huleste jeg kjører mellomlanding i New York på både tur/retur. Med det opplagte mener jeg da å ta SK 935 direkte til San Francisco fra København. Dette er noe jeg har gjort før. Det var ikke ukomfortabelt, men så er det denne flynørden inni meg som plutselig skal ha utløp når man skal på tur.

Det er flere grunner til dette. Ved booking står blant annet SK 907 fra Oslo til New York oppført med ny kabin. Dette er selvsagt sjansespill da flåteplanlegging ikke er en statisk aktivitet. Jeg har ikke fløyet 757 tidligere, og har lyst til å gjøre dette før den pensjoneres. Denne får jeg mulighet til å fly mellom New York og San Francisco, og da heldigvis i First. Jobb kaller mandag den 30/3, slik at jeg er avhengig av å være i Bergen mandag morgen. Reisefølget fra Washington DC bestiller retur til IAD sent lørdag kveld. Til slutt står SK 910 med ny kabin den 29/3 også.

Omtrentlig én måned før avreise skifter SAS til gammel konfigurasjon på SK 907. Det er litt kjipt, men håpet for hjemreisen lever i beste velgående angående ny kabin. Gleden ved å fly 757 er fortsatt der. Business blir heller ikke feil i min bok uansett hvordan man vrir og vender på saken.

Jeg spoler deretter frem til selve avreisedagen. Min far stiller (u)frivillig som sjåfør til Flesland denne morgenen. Ankomst Flesland er rett i overkant av timen før oppsatt avgang. Når jeg reiser til USA er det hyggelig å sjekke inn i skranken. I køen for Diamant/Gull/Plus/Business er det ingen kø. Damen slenger på den klassiske prioritetslappen uten diskusjoner.

Fast Track er alt annet enn "fast" denne morgenen. Oppgitte forretningsfolk stønner over tempoet. Undertegnede treffer et par bekjente som skal med andre flygninger, noe som får tiden til å gå. Det tar en 10-12 minutter før jeg er gjennom. Dagens SK 244 står oppført fra gate 27.

Ombordstigning starter presis 06:55 når siste frist for å kjøpe billett er overhører jeg fra gaten. Jeg kjører sete 1F og finner dette:



Bergen er trist fordi jeg skal reise.



Avgangen har 7,5 rader med Plus. Nesten samtlige får midtsetet ledig, inkludert meg. Det havner en kar med dressjakke i sete 1D, men ingen gjør krav på midtsete. Besetningen består av fire norske kvinner på morgenkvisten. Særlig fru purser er raus med smilene.

"Frigg Viking" får pushback fra gate 27 seks minutter før rutetid. Vi takser til rullebane 17 og må vente på den grønne måken før det er vår tur.



Deretter kommer maskinen seg opp i skylaget og besetningen fyrer i gang serveringen.



Jeg spør pent fru purser om det er muligheter for å få en flaske vann til frokosten. Hun svarer "ja" med et varmt smil. Dette er en god start på en lang reise.

Til frokosten nyter jeg utsikten på veien mot hovedstaden.
Det er mange som har meninger om denne frokosten. Jeg synes imidlertid at den er grei. Den er ikke et fullverdig måltid, men den fungerer til sitt formål.





Gardermoen nærmer seg med stormskritt




Vi parkerer på gate 22 nesten ti minutter før rutetid og jeg sier takk for turen til den blide purseren.

[737-405]

Jeg spaserer rett til gullstuen avdeling utenlands. To trivelige damer ønsker meg velkommen i inngangspartiet. Inne i gullstuen er det kaotisk siden de holder på å pusse opp. Til slutt finner jeg meg en plass i stilleavdelingen.



Blant de andre gjestene er en fagforeningsleder og en velkjent norsk musiker. Rundt halv ti roer det seg ned i loungen.





Ti på halv elleve trekker jeg utover mot gate 50. Det er noe kø i passkontrollen på grunn av noen personer med tvilsomme pass foran meg. På skjermene står det boarding, men ingen har enda fått gått ombord i "Sigrid Viking". Med god manøvrering kommer jeg meg frem til gatepodiet. Personlig synes jeg det er godt å komme tidlig om bord.

SK 907 LN-RKO "Sigrid Viking" Sete 1D SAS Business

Det er ingen tvil om at hun er en flott dame, godeste Sigrid.






Purser og steward ønsker meg velkommen i døren. Purser spør vennlig om hvor jeg sitter, og det besvares med 1D. En bergensk flyvertinne er lynkjapp med å ta jakken min, allerede før jeg har sitter meg ned. Meget bra SAS. Stewarden på min side er raskt frempå med å tilby drikke. Det blir champagne siden jeg er på ferietur.



Champagnen smaker like godt som den alltid gjør hos bolaget, heldigvis.



Jeg spør stewarden om dagens avgang blir fullsatt, noe han bekrefter. 260 passasjerer er med dagens SK 907 til New York. De som ønsker påfyll av champagne eller andre drikker får tilbud om dette. Innledningsvis synes jeg crewet sin innstilling bærer bud om en trivelig overfart. Noen minutter over klokken 11 ser det ut til at samtlige passasjerer har kommet seg om bord.

Den svenske kapteinen melder om en flytid pålydende 7 timer og 55 minutter. 8 minutter etter oppsatt rutetid er det push back. Dette er første tur med 330 for min del hos SAS. For meg virker den mer sporty under take off enn søstere 340 og ikke lenge etter kommer det sedvanlige plinget.

Beinplassen er så vidt godkjent...



Jeg benytter anledningen til et toalettbesøk og nyter utsikten.



Kabinen i maskinen holder seg greit, men det er tydelig at den skriker etter en oppgradering i ZRH.




Menyen utdeles og jeg synes denne ser langt bedre ut enn den forrige utgaven. Særlig passer den med det nye interiøret, noe jeg kommer tilbake til.



Dernest er det på tide å snuse på innholdet i menyen. Hvordan fungerer det nye servicekonseptet?

[737-405]

De skal ha for detaljene, SAS. Dette ser bra ut.





Setebeltet slukkes av kapteinen og serveringen kan starte. Jeg starter med den blå varianten av Mikkeller sammen med nøttene. De varme nøttene må være en av de største forbedringene med servicekonseptet! Disse er virkelig gode. Presentasjonen er også vesentlig bedre enn posevarianten de tilbød tidligere.








Ikke lenge etterpå ruller de ut forretten. Siden jeg har hatt suksess med torsk før hos SAS, går jeg for denne varianten igjen.
Med litt pepper på toppen smaker den utmerket. Forrettene til SAS er solide etter min smak, og det er sjeldent jeg har vært misfornøyd her. Salaten ser langt friskere ut enn tidligere, og den smaker også bedre. Stewarden spør i tillegg om man i det hele tatt ønsker salat eller ikke. Flere ser ut til å droppe salaten, uten at jeg ser noen grunn til å gjøre det samme.









Etter påfyll med drikke, er det klart for dagens hovedrett. Da jeg fortsatt har mange reisetimer foran meg blir det Cola og vann på meg.

Kyllingen er fristende, men jeg er redd den blir kjedelig. Derfor klinker jeg til med reinsdyrkjøttet. Slik ser den ut:



For dere som ble sultne nå, kan jeg understreke at dette er én av de bedre hovedrettene jeg har fått. Kun biffen hjem fra San Francisco er på nivå med denne her.



Man går ikke sulten av en langdistanseflight hos SAS. Allerede etter hovedretten er appetitten min begrenset. Uansett hopper jeg ikke av og gyver løs på desserten. Når det flys Business er det obligatorisk med både kake og is. Den nye Valhrona-isen testes ut:





For å være i toppform til en liten arbeidsøkt blir det et lite glass portvin på toppen.

Når besetningen rydder av serveringsbrettet, fyrer jeg opp computeren og finner meg en slik i snackbaren:



Selv om den gamle kabinen er utdatert, føler jeg den har en sjarm. De nye Hastens-putene passer godt inn i bildet.



Etter jobbing og avslapping er det klart for måltid nummer to én time og førtifem minutter før landing. Den hvite duken tar plass på bordet mitt.



Selv om det ikke valgalternativer til hva man kan få, bestemmer man mengdene selv. Stewarden tilbereder maten lekkert i salatbladet. Han gir samtidig en nøye introduksjon av hva de serverer. Jeg føler at jeg er på restaurant, noe som er et stort kompliment til besetningen.



"Sigrid Viking" nærmer seg New York med stormskritt. For meg er det bare å rette opp stolen og gjøre klar for landing. Innflygningen mot Newark er humpete denne ettermiddagen, men vi lander ti minutter før oppsatt rutetid.

Parkering blir ved gate B68, helt inne i skammekroken for de som er lokalkjente ved Newark. Jeg sier hjertelig takk for en fin tur til crewet og forlater maskinen. Siden turen går videre til San Francisco tar jeg et ordentlig magedrag opp trappen rett før immigration. Med dette magedraget fliser jeg minimum 50 personer og sparer minst 20 minutter i immigration.

Heldigvis er køen ikke av den aller verste når jeg kommer frem. Etter vel 25 minutter er jeg gjennom og kan finne bagasjen på båndet. United/Star Alliance har en egen dedikert bagasjeavlevering når man kommer ut av immigration. Køen går fort og Air Tran til Terminal C er neste på programmet.

[737-405]

UA 418 - Boeing 757-222 N547UA UA First Class Sete 1A

Ved ankomst Terminal C finner jeg sikkerhetskontrollen for "Premier Access". Selv om det er grei kø, beveger den seg fremover i godkjent tempo. United Club ligger 50 meter fra sikkerhetskontrollen og er definitivt praktisk tilrettelagt for oss som liker korte gåavstander. Damen i skranken tiltaler meg med etternavn og ønsker meg hjertelig velkommen. Amerikansk service på sitt aller beste!

I loungen er det omtrentlig 100 % belegg. Det blir en Cola og surfing på nettet før nesen vendes mot gate C136. Den samme damen som tok meg imot er nå i telefonen, men vinker likevel farvel. Gåturen til C136 er et stykke fra loungen. Når jeg ankommer er Boardinggruppe 1 allerede kommet seg ombord. En kvinnelig gateagent sniker meg imidlertid bort til podiet og fremst i køen.

Vel ombord ønsker dagens purser og en flyvertinne velkommen. Hattehyllene er skamfulle, men en hyggelig pastor i setet ved siden av meg hjelper til.
Beinplassen på rad 1 i deres 752 ser slik ut:



På nabogaten står det også en 752, men denne har winglets. For en lekker dame hun er.



Vi har problemer med toalettene og det lukter en forsinkelse selv om alle er ombord.
Det er ingen tvil om hvilket sete jeg sitter på i dag. 752 merker nok tidens tann.



Mens mekanikerne jobber med toalettet, går purser i gang med drikkerunden. Jeg er tørst og går for den klassiske Colaen. Purser tar samtidig runden for å høre våre valg til middagen. Kyllingen høres ut som det mest fristende alternativet for meg. De andre alternativene er laks og noe kinesiske nudler.



Vi står fortsatt ved gate, og naboen har kommet seg ut.



Ikke lenge etterpå kommer det rullende en ny nabo inn. Denne gangen er det imidlertid en 737-900. Det er sjeldent jeg ser disse fuglene her med hjemmehavn BGO.



Heldigvis ordner toalettproblemene seg. Toalettet helt fremme i kabinen fungerer ikke, men toalettet midt i kabinen skal nå fungere. 18 minutter etter rutetid pusher maskinen ut. Purser melder om en flytid pålydende 5 timer og 41 minutter for en distanse som måler 4129 kilometer.

Jeg må påpeke at 752 er en sporty rakett på rullebanen. På mange måter minner den meg om de gode, gamle MD 80-maskinene. Det går raskt oppover.

United disker opp med full middag på denne flygningen. De skal ikke være noe dårligere enn kamerat SAS, med varme nøtter i varm skål.



Siden det begynner å bli en lang reisedag for meg, er det på tide med sterkere saker. Dermed blir det en Jack Daniel's for å holde seg våken, eventuelt slukne raskere.



Mens flyvertinnen prepper drikke og mat i galley, er det purser som serverer samtlige i First denne ettermiddagen. Han løper frem og tilbake med et hyggelig smil konstant på lur.
Først kommer salaten på bordet mitt.



Salaten smaker overraskende bra. Friske salatblader og gode tomater gjør det hele til en god opplevelse. Brødet er dessverre ikke på høyde med eksempelvis SAS sitt. Uansett, alt går i grisen når det er lenge siden forrige måltid.

Heldigvis får jeg viljen min med førstevalget mitt og dermed kylling. Den ser slik ut:



Kyllingen er utrolig nok saftig og mør. Sausen oppå får godkjent, selv om den kunne vært mer delikat. Potetkaken og grønnsakene er på nivå med kyllingen. Alt i alt en velkomponert hovedrett.

United leverer imidlertid den beste delen til slutt, nemlig den legendariske iskremen! Jeg kjører selvsagt full pakke med både krem og varm sjokoladesaus. Det er tross alt ikke hver dag man flyr premium.



Etter måltidet kom turen for et toalettbesøk, før jeg tok noen timer på øyet. Heldigvis fikk jeg med meg serveringen av varme cookies underveis, et lite opphold fra drømmeland.

Vi nærmer oss San Francisco og møtes med en fantastisk utsikt:






Noen minutter senere dumper vi ned på SFO og triller inn til gate 66 ved terminal 3, som er innenlandsterminalen til United. Her har dere all informasjon:



Mitt kolli kommer som en av de første på båndet. Da er det bare å vente til Reisekamerat ankommer fra Washington, og taxi neste inn til downtown San Francisco.

[737-405]

UA 536 N475UA Airbus 320 UA First Class Sete 1A

Klokken 03:30 lokal tid ringer klokken. Jeg tar en dusj av den raske typen, får på meg klærene og kommer meg ned til ventende shuttlebussen. Vi er på rutetid og med bag + meg på toseter kan dette kalles seatblock.
20 minutter etter triller bussen inn ved terminal 3 der United har sine avganger.

Klokken 04:23 når jeg innsjekkingsområdet for "Premier Access". Kall meg gjerne spesiell, men jeg synes det er befriende når de behandler meg på denne måten. Ingen kø og en hyggelig dame som hjelper til dersom automaten krøller seg. Karen i skranken for bagasjedroppen spør om jeg skal til Bergen, noe jeg bekrefter. I sikkerhetskontrollen er det absolutt ingen kø, deilig!
United Club åpner ikke før 05:00, og jeg velger å slappe av ved gate G69 som er dagens gate.


Omtrentlig 05:30 slippes vi om bord i denne retrodamen:




De fleste er kjent med at UA har 2 + 2 i First. Jeg dumper ned i sete 1A der beinpassen er slik:





Maskinen blir 100 % fullsatt i begge klasser. Karene fremme i cockpit annonserer trøbbel, og vi pusher ikke ut før klokken er nesten ti på syv. Men den utsikten som venter er magisk.



Her nærmer det seg take-off med stormskritt.




Aaaaaaaah San Francisco. Det må ikke bli lenge til vi sees igjen.






Når vi kommer oss lengre østover dukker det opp fjell også.



Det blir alkoholfritt såpass tidlig på morgenkvisten. Jeg kjører appelsinjuice.



Purser kommer deretter rundt med dagens frokost. Jeg tror at særlig disse potetene har sett bedre dager. Heldigvis er det fersk frukt og en amerikansk skillingsbolle som ytterligere tilbehør også.



USA er definitivt et flott land med store kontraster fra sjø til fjell til ørken til storbyer.





Vi er alle flynørder. Selvsagt skulle jeg ha bilde av denne her.



Siden det er tidlig på morgenkvisten, benytter jeg turen til å sove. Vi ankommer EWR omtrentlig 25 minutter forsinket. Jeg kommer meg over i SAS-loungen.

[737-405]

SK 910 LN-RKN "Erik Viking" Sete 2A SAS Business

Her kommer turens høydepunkt på flyfronten!! Dette blir min aller første tur i nye SAS Business, og da selvsagt om bord LN-RKN med navnet "Erik Viking".
Avgang fra gate B68. Jeg ankommer loungen omtrentlig ti på halv fire. To smilende damer ønsker meg velkommen i inngangspartiet.
Innredningen er akkurat den samme som vi kjenner fra Oslo, København og Stockholm.

Ti på fem setter jeg kursen for gaten. 8-9 minutter senere kan undertegnede som førstemann gå om bord i "Erik Viking". Purser og en hyggelig mannlig steward ønsker velkommen. Morsomt nok er purser den samme som på SK 2869 beskrevet tidligere i rapporten. Førsteinntrykket er WOW. For en smakfull og velinnredet kabin.



Business blir ikke helt fullsatt denne ettermiddagen. Jeg overhører kabinpersonalet opplyse om 28 pax, samt én infant. Ellers ser det glissent ut i Plus, mens belegget er noe bedre i Go.

Herr Henriot kommer selvsagt på besøk i dag også.



En inspeksjon av toalettet må inn i programmet. Nå er det kun ett vindu, men boltreplassen er den samme som tidligere. De har samtidig frisket opp panelene i stil med resten av kabinen.




Beinstrekketesten står til glans her, ingen tvil om det.



Sammenlignet med setekontrollen jeg viste dere fra -RKO, må dette kalles for drømmen.



Vannflasken har fått en langt mer praktisk plassering enn tidligere. Der man før måtte ta setet i tilnærmet oppreist posisjon for å nå flasken, er den tilgjengelig hele tiden.



For de som lurer på hvordan beinplassen er for setene 1D og 1F, kan jeg bekrefte at denne er tilfredsstillende.




"Erik Viking" er klar for avgang og briefer med belysningen.



Det er vel nesten unødvendig å si at vi pusher ut på tid? Bemalingen på wingletsen tar seg meget god ut i solskinnet i verdensmetropolen. Siden vi står inne i skammekroken må en pushback-traktor dra oss et stykke ut før motorene fyres opp.



TAP er klar for overfarten til Lisboa denne ettermiddagen. De punktlige skandinavene kommer seg imidlertid avgårde før syd-europeerne.



Newark er et paradis for alle som er glade i United. Her kan det skimtes fem forskjellige maskiner på samme bilde.



Menyen deles ut etter vi pusher ut. Fargen står defintivt i stil til det nye interiøret om bord i maskinene. Skjermen gir et solid inntrykk. Her er det tydelig ikke spart på noe.



SAS har virkelig fokusert på detaljene i utformingen av det nye Business-setet. Hodetelefonene har en egen knagg merket med «SAS». Jeg synes det er frekt (i positivt forstand!)


¨


Den berømte knaggen har heller ikke forsvunnet med det nye interiøret. Det er godt å se at SAS ikke endrer på deres identitet her.




Etter hvert som vi kommer oss oppover mot marsjhøyde er det på tide å få frem bordet. Jeg er sulten igjen, selv etter mat hos både United og i loungen.




Det nye bordet er stort og fint. SAS skal ha skryt for at bordet passer ypperlig til det nye servicekonseptet.

[737-405]

Igjen er det tid for en kikk på menyen. Følelsen av et solid produkt ligger i detaljene. Som jeg nevnte tidligere føles denne menyen langt mer eksklusiv enn den forrige utgaven. Jeg vil påstå at SAS har et langt mer konsist produkt nå med den nye kabinen og serveringen om bord.

























Endelig er det tid for de deilige nøttene igjen. Denne gangen blir det en øl fra Mikkeller av varianten Sky-Wit som komplementerer. I tillegg tar jeg et glass vann uten bobler. Disse danskene er glade i å spørre om man skal ha bobler eller ikke. Igjen, fokus på detaljer er bra SAS.
Mmmmmmm, nøtter. Disse anbefaler jeg alle å nyte i sakte tempo. Snadder i min gane iallfall.




Jeg tar igjen en nærmere kikk på setekontrollen. Det kan vel hevdes at denne er mer funksjoell enn den forrige versjonen..




Om bord på denne flygningen er det 28 passasjerer i Business. Sete 1D er blant setene som står ledig under overfarten.





Jeg synes dette ølet fortjener en nærmere oppmerksomhet. Av de to spesialølene som tilbys om bord, er dette min favoritt. Særlig til nøttene er den et glimrende alternativ for oss som er glade i øl.





Mens serveringen går sin gang tar jeg et blikk ut av vinduet og mimrer tilbake til utvekslingsoppholdet i Canada.




Da er det endelig klart for forrett. Jeg har fått påfyll med drikke og i glasset er det nå den berømte eplemosten fra Ringi. Denne er utmerket på smak og anbefales dersom man ønsker en liten pause fra de alkoholholdige alternativene om bord.



Jeg tar en nærmere kikk på det nye servicekonseptet. Dette ser mer fancy ut enn hva det gjorde tidligere.

[737-405]

Den danske stewarden triller ut vognen og spør hva jeg kunne tenke meg. Egentlig hadde jeg tenkt å gå for det første alternativet, men tunfisken ser best ut på vognen. Jeg ombestemmer meg og kjører tunfisken etter en prat med stewarden om hva han anbefaler meg.



Med litt krydder på smaker den bare enda bedre. En mer enn godkjent forrett om bord. Min mening er at SAS leverer stabilt og godt på matfronten. Du går ikke sulten av en langdistanseflygning hos SAS.




Salaten er langt friskere enn tidligere. Den klassiske oljen følger med enda.



Til hovedretten går jeg over til rødvin siden det blir kjøtt for mitt vedkommende. Da er et naturlig valg rødvinen fra California.



Så kommer tiden for kjøtt. Kjøttstykket smaker bra, selv om biffen hjem fra San Francisco føltes enda bedre. Potetene er glimrende og det samme kan sies om grønnsakene som følger med.



Deretter er det tid for min favorittdel av måltidet, nemlig dessert. Alle som har flydd SAS Business på langdistanse vet at desserten er en slager. Denne turen er intet unntak fra regelen. Sjokoladekaken smaker fortreffelig etter min smak. Jeg kjører en kombinasjon sammen med den klassiske isen. Kanskje ikke det lureste når man tenker kalorier, men det er heller ikke hver dag man flyr ny Business heller.





Øynene begynner å bli meget tunge etter måltidet. Jeg er glad for at besetningen er raske med å rydde, slik at det er mulig å kjøre frem sengen. Slik ser setet ut når det ligger i full recline:





Jeg finner selv frem dynen og madrassen fra Hästens. Siden det allerede er gått noen timer siden avgang, bestemmer jeg meg for å droppe frokosten slik at antall timer med søvn maksimeres. Det hjelper godt på når man skal rett på jobb etter landing i Bergen.




For de som bekymrer seg for plassen til beinene, kan jeg berolige med at dette ikke er et problem overhodet.


Etter omtrentlig fire timer på puten vekker steward meg med beskjed om at det er en halvtime til landing i København. Jeg er fortsatt mett etter middagen og griner ikke for at jeg står over frokosten.
Stewarden vekker ikke bare meg, han står også klar med et glass ferskpresset appelsinjuice. Stort pluss i boken til personlig service her! Slik ser setet ut i oppreist posisjon.



To vinduer har man også til sin disposisjon.



Business-kabinen gjør seg klar for landing i København. Ikke bare ser den bedre ut enn den forrige kabinen, den er også langt mer behagelig.



Mens jeg venter på at toalettet skal bli ledig er det på sin plass å knipse bilde av snackbaren. Dessverre fikk jeg ikke testet ut denne på turen. Noe må man ha til gode til neste gang også.



Denne lille lappen her er veldig kjekk. Dersom du ikke ønsker å bli vekket til frokost, får du en slik lapp på knaggen din. Jeg synes det ser meget lekkert ut.



Dessverre nærmer vi oss København med stormskritt. Erik Viking treffer bakken over 20 minutter før oppsatt rutetid. Vi takser rolig inn til gate C20, noe som er synonymt med kort vei til passkontrollen. Jeg takker kabinpersonalet for en fantastisk tur og er gjennom passkontrollen på et par minutter. Dette er første gang, men definitivt IKKE siste gang det blir Business hos SAS med den nye kabinen.




Etter passkontrollen er det bare å finne veien opp i diamantstuen. Siden det er påske virker det tilsynelatende stille her rett før klokken slår syv. Ti over syv er det imidlertid langt flere her inne, sannsynligvis fordi flere fly kommer inn fra fjern og nær.

[737-405]

SK 2862 OY-KAS "Igulfast Viking" Sete 1A SAS Plus

Etter en halvtimes hviletid i loungen er det tid for denne delturens siste strekning. Siden dagens SK 2862 står oppført fra gate B3 ropes det hurra inni meg. Ikke den verste gåturen fra loungen med andre ord. Jeg ankommer gaten omtrentlig 25 minutter før oppsatt avgangstid og ombordstigning starter straks i etterkant av dette.

En mannlig purser og kvinnelig steward hilser velkommen i døren. Den kvinnelige stewarden trekker overhodet ikke på smilebåndet. Typisk crew mellom København og Bergen med andre ord. Jeg dumper ned i 1A sammen med mine reisekamerater Bose QC 25.



På denne flygningen er det 14 rader Plus med ti (!) passasjerer og glissent belegg i Go. Jeg får hele 1ABC for meg selv og er godt fornøyd med det.

Et par andre kamerater holder OY-KAS med selskap på B-piren denne morgenkvisten.



For øvrig består resten av besetningen av to yngre flyverter i tillegg til de to førstnevnte. Med lite passasjerer ombord pusher vi ut før rutetid og kommer oss avgårde med en flytid på én time og femten minutter for 681 kilometer. Plinget kommer og steinansiktet av en steward serverer denne:



Siden skribenten skal på jobb når han lander, er det tid for å ta igjen tapt søvn sammen med mine venner Bose QC 25.

Etter hvert ønsker Norge meg velkommen tilbake.



Innflygningen til Bergen er upåklagelig i dette været her.





Fem minutter før oppsatt rutetid triller vi inn på gate 24. Jeg takker for turen og bagasjen min er overraskende nok en av de første på båndet.


Resten av rapporten kommer i løpet av morgendagen Da følger turen til og fra Paris.

[737-405]

Originally Posted by KristianSk

Litt av en tur, gleder meg!!!

Håper at du finner rapporten leseverdig, KristianSk

Originally Posted by kimbo

Spent nå, gleder meg.

Kjekt å høre kimbo! Håper at rapporten svarer til forventningene

[KristianSk]

Både du og SAS leverer, meget bra!

[sirpjalle]

Takker! Meget bra skrevet! Ser fram til fortsettelse.

[Someone]

Meget fra og det selv før siste tur til Paris kommer. Ikke bare ser den nye kabinen bra ut, men virker som de har truffet med det forbedrede servicekonseptet også.

Om det skulle være noe jeg savnet, så kanskje litt mer tekst om destinasjonene.

[hanswest]

Dette var fantastisk mormost å lese, og å se. Skulle hatt litt mer lange flygninger i jobben. Den nye kabinen så flott ut. Takk for lesninga så langt!

[kekker]

Meget hyggelig lesning! Takk for flott rapport!

[Cecilie]

Fin lesing! Takk for rapporten så langt.

Jeg har flydd både gammel og ny Business med det nye servicekonseptet og jeg synes servicen fløt utrolig mye smidigere i den nye kabinen. Det skyldes i hovedsak færre seter per rad.

Ser du valgte samme retter som jeg også gjorde. Reinsdyrskinnene var utrolig gode og jo, jeg synes det er den beste hovedretten jeg har fått om bord hos SAS de siste par årene.