Til Florida med Virgin Atlantic

[WF-380]

Allerede etter fjorårets Floridatur (Trip-rapport her: http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=85125) hadde snuppa (9) og jeg bestemt oss for at vi ville tilbake igjen til neste år. Like sikker var jeg på at fjorårets ruting med tre flighter ikke skulle gjentas, og at vi skulle reise på premium economy eller noe tilsvarende komfortabelt over dammen. Icelandair har selvfølgelig en optimal ruting via Keflavik, men så sa snuppa noe om at hun hadde så lyst til å reise med 747 og helst i øverste etasje, et ønske som den flygale faren ikke hadde noe problem med å skjønne. Jeg visste om Virgin Atlantics rute direkte til Orlando, og så viste det seg at de faktisk har premium economy-seter oppe i toppetasjen.

Så ikke lenge etter at flightene for mars 2012 var lagt ut for salg, slo jeg til og booket LGW-MCO den 24. mars på den andre avgangen den dagen, første var dessverre satt opp med A330. Setevalg ble ikke mulig å gjøre før noen uker senere, og jeg fikk sikret oss 78 H og K til Orlando, en av de bakerste radene i toppetasjen. Dermed altså, langtur med 747 på øverste dekk! Dette måtte jo bare bli bra.

Det varte og rakk før returflighten den 4. april ble åpnet for setevalg, og jeg fant etterhvert ut at den ikke ville bli det før innsjekk fordi Virgin var iferd med å installere nye seter i Premium Economy fra 1. april.

En liten hake bare: Virgin selger ikke connections fra Norge til disse flightene, så en separat booking OSL-LGW med Norwegian måtte bestilles til dagen før, med retur 5. april. Det ligger et Courtyard-hotell på LGW, og med noen Mariott-poeng til overs så var overnattingen i boks.

Fredag 23. mars 18:10
OSL-LGW DY1310, Boeing 737-800 LN-NOL, sete 7E og F.


LN-NOL ved gate på Gardermoen.

Så det var lenge å vente fra bestillingen ble gjort til vi endelig kunne dra. Men ut på dagen den 23. mars kunne vi endelig legge ivei med buss til Gardermoen. LN-NOL - 737 nummer 6000 - tok oss greit til Gatwick med avgang på tiden og landing hele 20 minutter før. Så sleit vi litt med å finne gangveien til Courtyard. Jeg hadde på forhånd skrevet ut kart fra hotellets websider, men det kartet ikke sa noe om var at gangveien starter fra Departures-nivået. Når vi først hadde funnet ut det, gikk det greit å gå de 5-600 meterne, selv med kofferter på slep.


Rommet på Courtyard Gatwick. Litt mindre enn amerikanske Courtyard-rom, men helt greit for ei natt.

Sen avgang fra Gatwick gjorde at vi hadde god tid på hotellet, men vi sto allikevel opp forholdsvis tidlig for å sjekke inn og spise frokost på flyplassen. Og innsjekken ble gjort rundt klokka ni på en av Virgins automater, som scannet passene våre, og spurte en hel del spørsmål. Det var egen bag-drop-kø for Premium Economy, køen var liten, og vi fikk kjapt sendt koffertene avgårde. Agenten informerte oss om at avgangen vår dessverre var en time og 20 minutter forsinket pga sent innkommende fly. Om vi hadde god tid fra før, hadde vi nå enda bedre tid. Egentlig altfor mye tid å reke rundt på en flyplass uten noe spesielt å ta seg til. Hadde kanskje vært like greit å ta den første avgangen med 330 likevel?

Men vi gjorde så godt vi kunne for å få tida til å gå. Startet med tradisjonell engelsk frokost på en av pubene, så gikk vi litt rundt for å prøve å fotografere noen fly. Det var ikke bare lett på Gatwick skulle det vise seg. Så satte vi oss på Cafe Rouge for en kaffetår og noe søtt å bite i. Den kafeen hadde store vinduer med utsikt mot rullebanen. Der kunne jeg bl.a. med lengsel se at 330-en til Orlando så ut til å gå på rutetida 11:15. Men 330 er jo for langstrekkefly som Golf er for det norske bilmarkedet. Så hadde vi ikke vært så flyinteresserte hadde vi kommet oss avgårde tidligere, og ankommet Orlando før det ble veldig sent på kvelden. Uansett, Cafe Rouge anbefales for de som liker å kikke på flyene. God utsikt til noen av gatene og til rullebanen. Kjøpte to cappucinoer, kikket på flyene, og skrev litt på denne rapporten mens snuppa satt med sin Nintendo.


Store haler på LGW. Disse virgin-flyene er jo bare lekre.


Utsikten fra Cafe Rouge.


En ATR fra Air Aurigny klar for avgang til kanaløyene.