En gammel flyskrekkbefengt en, med SK... ;)

[Polaris]

24 Juni 2007
TOS-OSL
SK4409 (LN-RPZ)
08.30 - 10.20
Dette var min første flytur helt mutters alene. Flyskrekk eller ikke skulle jeg reise nedover for å se mitt hjertes største favorittband: Queens of the Stone Age. Hadde vært fan i mange herrens år, men endelig skulle man nå få sett de live! Benektet kroppen min å være redd, og satte meg på flyet uten større problemer. Var uansett såpass tidlig at jeg ikke helt var med i omgivelsene rundt meg. Mener å huske jeg satt ytterst mot midtgangen rundt rad 5-7, høyre side. Sommervær og klarvær var det, så flyturen gikk overraskende greit fram til descent mot Gardermoen. Det rista og det humpet, ut vinduet så jeg ingen ting for der var det bare skyer - så et angstanfall krøyp innpå meg og gråtingen begynte. Føler (følte) meg alltid like teit når slikt skjer så jeg prøvde å skjule det etter beste evne, men hyperventilering og vill griping etter armlenene er ikke den beste kamuflasje. Ei flyvertinne kom bort til meg og pratet helt fram til hun fikk beskjed om å selv bli seated for landing, noe jeg satte pris på. Etter 2 timer tuslet jeg noe skjelvende ut av flyet, men var overrasket over hvor bra det hadde gått.

Foran meg lå Gardermoen, stor og ukjent. Her hadde undertegnede kun vært en gang før, og aldri alene, men etter litt forvillet vandring fant jeg gaten til...

OSL-AES
SK4448 (LN-TUI)
11.25-12.20
(12.40-13.40)
Satte meg ned, hørte på musikk og lot tankene fly vekk fra området. Men jo mer jeg satt i ro jo verre ble det. Diverse scenarioer ble dannet i min hjerne, et siste farvel med familien flashet forbi mine øyne - og ikke minst var det stressende å se flere og flere av disse stakkars menneskene som skulle fly dødsmaskinen med meg. De kom jo til å være de siste menneskene jeg noen sinne kom til å se ansiktet på. Begynte å gaule som bare det igjen - følte meg teit og gikk meg en liten tur. Tilbake på gate var det lite aktivitet, og vi hadde fått en delay opp på skjermen. Tiden gikk, ny info om 20 minutter. Public Announcement: Nesehjulet har feil på seg, forsinkelse på 1 time. Ukult, ringer veninna mi og gauler litt. Det begynner å regne, noe som jo var synonymt med turbulens og urolig luftrom - og jeg gauler enda mer på telefonen. Etter å ha fått det ut av systemet setter jeg meg ned for å lese ei bok i håp om å okkupere hjernebølgene med noe vettugt. Ved siden av meg kommer en (ganske) kjekk kar i militæruniform og setter seg. "Takk gud" tenker jeg, "her får jeg iallefall noe fint å se på mens jeg venter". Tar opp boka mi, og legger den fra meg mens jeg lukker sekken. "Er den bra?" kommer det fra min side, og det viser seg at den kjekke militærmannen også er glad i Jo Nesbøs bøker. Lauskjeftig som jeg er når jeg er nervøs ender vi til slutt opp med å snakke om både russisk og militæret. Dette fikk timen til å gå svært raskt, uten at hjernen min tenkte på hverken død eller styrt eller liknende. "Dessverre" ble flyet til Ålesund fikset, dit skulle ikke den kjekke militærmannen og under boarding kom klumpen i halsen tilbake. Den vokste seg raskt ganske stor, og sammenbruddet var komplett i det jeg trødde inn på flyet. Ble raskt susjet helt bak i flyet, og ei flyvertinne begynte å prate med meg om jeg kom til å klare dette og så videre; "fly er ikke farlig blablabla". Dette hadde dessverre ingen effekt på meg. Mulig de var stresset pga den timeslange delayen, men det var litt ubehagelig å plutselig få valget mellom å enten ta en valium eller å forlate flyet.


Mmmmm, delay!

Nå er det en gang sånn at jeg har flaks eller noe som følger meg på tur. For i dette øyeblikk kommer ei gammel dame bak til oss. Hun unnskylder seg, men hun ville så gjerne prate med meg. Det viser seg at den gamle damen har hatt flyskrekk selv, og at jeg gjerne måtte komme og sitte sammen med henne og mannen hennes. Jeg skulle få lov å holde henne i hånda hele veien. Takker ja til tilbudet, og denne fantastiske damen fra Ålesund holder praten gående hele turen. Hun får meg tilogmed til å le og tenke på noe annet enn at jeg sitter i en "dødstube". Ikke en hump på veien til tross for regnværet. Husker vi satt på venstre side litt bak vingen. Kom oss ned gjennom skyene, jeg gav damen en klem og kunne ikke få takket henne nok. Trødde ut av flyet og trakk frisk luft inn i lungene. Det føltes helt surrealistisk deilig, og jeg har ikke hatt den samme følelsen av lettelse siden… Lovet meg selv at jeg aldri mer skulle fly, for fy faen så godt det var å stå på bakken og kjenne at det ikke var en eneste flytur foran meg!

(Lite visste jeg da at jeg senere dette året kom til å reise hele veien til Tyskland for å se nevnte band igjen. TR her: http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=46247 )

Netto pris for herligheten bestilt Mai 2007: 1474 kr.

Men hvorfor Ålesund, og hvordan kom du deg hjem?!
Jo min far jobber med båter, og hadde jobbet der denne sommeren. Han hadde KJØRT nedover pga avstander på stedet de mekket på båten, og snill som pappaer er så kjørte han en omvei da han skulle hjem. På oppfordring fra dattera si kjørte han fra Ålesund sørover til Grimstad og Hovefestivalen, og deretter hjem til Nordens Paris igjen. Gjett om det var en fornøyd Polaris som satt på europaveiene i 4 dager, hun slapp å fly hjem!

[LN-MOW]

Her sto vi tydeligvis i kø ... men det er fikset. Veldig bra rapport. Jeg er sikker på at det er flere enn meg som kjenner seg igjen.

[BSSW]

Der kom den ja.

Bra TR dette Polaris

[Cecilie]

Flott TR!
Og jeg må bare berømme utviklingen dette har hatt, fra flyskrekk til flytur rundt Alpene i Troms

Hilsen en annen jente her på forumet (vi er visst i undertall )

[Polaris]

Takk for det, er jo litt artig å se tilbake på ting som de var. Hjernen er utrolig fascinerende, spesielt med tanke på hvor fort det kan gå. Er det noe jeg i det hele tatt syntes var "fint" med å ha flyskrekk så var det det at man kom i kontakt med veldig mange hyggelige folk som hadde lyst å hjelpe på en eller annen måte.

Og heia til deg Skyteam, bra vi er flere!

[Glenn]

Flott tripreport!

[OSL-MRU]

Fin lesing, Polaris!

[SAS-Steward]

Den behandlingen og "praten" du fikk av kabinpersonalet her skal ikke skje. Du skal behandles med respekt, og jeg synes du skal skrive en klage til SAS.
Viktig å få inn slik informasjon.
På vegne av andre crew i SAS kan jeg bare beklage, håper ikke det gjentar seg.
Frykt for å fly er veldig vanlig, å du er ikke alene.
Men igjen, send en mail til SAS om dette.

[RWY 24]

Veldig fin historie :-)

[Polaris]

Takk for kommentarer, artig at folk setter pris på det! Jeg og LN-MOW må være av en sær sort flyskrekk-folk, som ender opp på flyforum og nerder

Originally Posted by SAS-Steward

Den behandlingen og "praten" du fikk av kabinpersonalet her skal ikke skje. Du skal behandles med respekt, og jeg synes du skal skrive en klage til SAS.
Viktig å få inn slik informasjon.
På vegne av andre crew i SAS kan jeg bare beklage, håper ikke det gjentar seg.
Frykt for å fly er veldig vanlig, å du er ikke alene.
Men igjen, send en mail til SAS om dette.

Ser poenget ditt, men jeg bærer ikke noe nag til noe som skjedde for snart 3 år siden. Ser mer på det som en kuriositet, eller no i den duren. Stort sett har jeg alltid blitt tatt godt vare på hos SAS, og om du leser en av mine senere trip reports fra samme året - så fikk vi oppgradering til business og gratis middag, vann og tilogmed sjokolade da jeg fikk et angstanfall i lufta

[LN-TIB]

Det som fascinerer meg mest med deg Polaris, er hvordan du har grepet fatt i flyskrekken din gjennom å ta til deg kunnskap på egenhånd. Har møtt flere etterhvert på tur som har vært grepet av frykten ,og har forsøk å forklart ting etterhvert som de hender. Er utrolig hvor mye litt kunnskap om det som er i ferd med å hende roer et sinn. Bare det å fortelle at nå er vi i skillet mellom sky og klar luft, og somregel litt risting. Vet man det på forhånd og at d straks går over, så slipper litt av frykten taket.

Lykke til videre så kommer du nok til å reise verden rundt med ro i sjelen !

[LN-BEF]

Kjempebra skrevet Polaris