Ut på tur - Junaiten, here we come..

[Martin]

Da var følgende krysset av:

Flyselskap: Chautaqua Airlines (Continental Express)
Flytype: CRJ-200
Flyplasser: La Guardia (LGA) og Cleveland (CLE)

I motsetning til innsjekkingen, gikk utsjekkingen på Radisson Martinique utrolig raskt.
Regningen hadde allerede blitt lagt ved døren om morgnen. Damen i skranken spurte om regningen så grei ut, noe den gjorde.

Ute ved døren, forklarte vi en mann (en concierge, antar jeg..) At vi ville ha transport. Han tok tak i bagasjen vår, og vi løp i et par minutter mellom fire biler som stod parkert utenfor. Til slutt ble vi plassert i en bil, som skulle koste 45 dollar.. Sikkert ikke det rimeligste, men det var utrolig enkelt. Sjåføren var en farget, som likte å tute med hornet, og småbanne for seg selv i rushtrafikken. Men vi kom da fram..

Fremme ved La Guardia stilte vi oss opp i det vi trodde var en kø, før en dame forklarte oss at vi bare skulle gå fram til en skranke og sjekke inn selv. Det var altså kun selvbetjeningsinsjekk der, helt til automaten begynte å printe ut bagasjelapper. De fikk vi knapt nok lov til å røre..

Etter innsjekk var det god tid til departure, så det ble et par pils, litt trasking på jakt etter en ATM, før det ble et par pils til, med tilhørende fajitas..

Security gikk greit uten et pip, og vi gikk ned en trapp til gate A1, hvor det var en liten "lounge"..

Boarding rundt halv ett, og flyet virket greit nok, annet enn at det var håpløst og følge med ut av vinduet. Pushback litt før tiden, laaaang kø til rullebanen, men vi kom oss avgårde. Husker ikke når vi landet, men det var ingen voldsomme forsinkelser..

Vel fremme på CLE, var det gåing, gåing, og deretter gikk vi litt til.. Hadde følelsen at vi gikk i en stor firkant, samt opp og ned mellom to etasjer flere ganger.

Ved bagasjebåndet, rakk jeg såvidt å redde kofferten min, før den forsvant inn igjen. Så ble vi stående og se på at kofferten til kameraten min ikke om, før vi plutselig oppdaget en mann som hadde fått feil koffert..

Tuslet så ned til RTA (T-banen), hvor nok en farget mann bak en glassvegg tydeligvis hadde en dårlig dag. Som de turistene vi var, sleit vi litt med å få tak i billetter, og assistansen vi fikk var i form av skriking gjennom glassveggen.. Men vi fikk puttet på de 3,50 han skulle ha, og han slapp oss forbi.. Hørte nesten et lite "thank you" også..

Kom fram til holdeplassen "Tower City", som førte oss opp i et svært kjøpesenter, som vi nesten ikke fant veien ut av.. Men vi kom oss ut til slutt, ogfant fram til Hyatt Regency. Vi så sikkert ikke utso turister heller..

Kanskje ikke helt det beste førsteinntrykket av hverken byen eller hotellet, men det funker. Kanskje litt anonymt når man må opp en etasje for å finne resepsjonen, men Iris var veldig behjelpelig. Spesielt etter at jeg ikke skjønte hva hun sa da hun spurte "How may I assist?" forklarte hun alt ned til minste detalj, om at romnummeret ikke stod på selve kortet, og at vi måtte bruke kotet i heisen osv..

Rommet er passe stort for oss to, og har utsikt mot en parkeringsplass.. forøvrig gikk vi forbi en tre-fre suiter på vei fra heisen så vi trodde nesten vi hadde fått et finere rom, men det ser nå ganske så standard ut.. Forresten ingen minibar heller..