RTW: OSL-ARN-HKG-PVG-GUM-TKK-PNI-KSA-KWA-MAJ-HNL-LAX-ARN-OSL (Inkl. 'UA155 -The Isla

[Utpaatur]

PVG - GUM, UA156 - 12/11-17 kl 2355, sete 11 A. 737. Flytid 03:47

Stod klar få gå i checkin så snart checkin til GUM åpnet. Umiddelbart etter jeg stiller meg i køen bryter hele baggasjeanlegget på flyplassen sammen, og vi blir stående ca 45 minutter før båndene begynner å rulle igjen.

Etter ytterligere 20 minutter kommer jeg frem til checkinagent, og her begynner nervene mine virkelig å få kjørt seg. OK, jeg har en litt uvanlig rute - det er ikke alle som tar Island hopper hele veien til HNL, men tar et direktefly så mulig min rute kan han vært litt forvirrende å sjekke inn - men så mye som checkinagenten bladde i mitt pass og sjekket mitt TWOV-stempel og klødde seg i hodet får meg til å tro at problemet var mismatch mellom ruten jeg jeg forsøker å sjekke inn på sammenliknet med flighten til BKK jeg oppga til immigrations ved ankomst. Hun tar så med seg passet mitt og forsvinner avgårde innover i checkinområdet i 5-10 minutter. Hun kommer tilslutt tilbake, ordknapp - men begynner å skrive ut baggasjetag og fester på kofferten min og gir meg mine boardingkort uten å si noe mere.

Foreløpig lettet, men med ekle sommerfugler i magen går jeg inn gjennom security og videre til den neste ildprøven, utgående immigrasjonskontroll.
Jeg har en følelse av hva som kan vente meg, og velger meg ut raden med det jeg vurderer som har den blideste og 'mildeste' immigrasjonsagenten. Leverer pass og boardingkort til agenten, og etter lesing av pass og noen blikk på billetten, begynner igjen mysing på skjermer, endeløs klappring på tastatur - og det som var av antyding til smil når jeg ankom desken er nå forlengst borte. Agenten taster og taster, og folk på alle kanter av meg gjør seg ferdig i sine skranker og får gå videre. Etter ennå noen endeløse sekunder får jeg et stempel og levert tilbake mine papirer med signal om å gå videre inn mot gatene. Jeg har sjelden i min tid vært så nervøs som i disse par minuttene, det føltes som om bena kunne svikte under meg når som helst. Jeg kommer neppe til å utsette meg selv for dette igjen. Ever!

Rtw2017

20 kg lettere går jeg mot gate 58, og må stoppe på et toalett langs veien for å kjøle ned ansiktet og fukte munnen som nå var knusktørr. Langt ute i terminalen, og det er knapt folk å se. Stille, rolig og deilig. Etter noen få minutter starter boarding, uten noen form for priority. Det viser seg at vi bare er 12 stykk passasjerer på dagens flight. Alle blir invitert til å komme å sette seg fremover i flyet, så velger meg rad 11 på eco pluss, noen få rader bak 1.class wannaby'ene.

Rtw2017

Rtw2017 Noen ekstra cm beinplass.

Rtw2017 Farvel Shanghai :-)

Stille og rolig flight, avgang noen minutter før skjema. En stund etter vi forlot kysten var det fullstendig mørkt utenenfor, så det var lett å se stjerner og etterhvert antydning til de aller første lysstråler av soloppgangen. Servering av et lett kyllingmåltid etter takeoff. Fikk sovet det meste av denne ca 4 timers flighten. Vi hadde god fart denne natten, og var fremme ca 40 minutter før STA.

Terminalen i GUM var interessant utformet. Det er USA som står for immigrations i GUM, og man man blir faktisk ekspedert inn i USA på ordinær måte her. Derimot har Guam sin egen tollkontroll. Ved ankomst står en rekke vakter klar ved ankomst i gaten, og loser alle passasjerer fra utlandet inn i en egen 'kanal' som leder mot immigrasjonen. Kanalen består av det som likner på ordinære skillevegger fra ett åpent kontorlandskap og deler den ordinære terminalen i to.

Rtw2017 Et skjermbrett går oppover hele terminalbygget.

Immigrasjons foregår på ordinær måte til USA, men immigrasjonsoffiser rynker litt på nesa over min reiserute - både hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal videre. Litt lettere risting på hodet av min forklaring, men får OK stempel og god tur videre.

Rtw2017 Hafa Adai, Guams versjon av Aloha.

[Utpaatur]

GUM - TKK, UA155 kl 0820, 13/11-17, 738 sete 30 F. Flytid 01:22

For å reise videre i transfer, må jeg først igjennom customs og ut av sikker sone. Benytter anledningen til å gå ut, og nyte mitt første syn av palmer og høy luftfuktighet. Godt og varmt.

Rtw2017

Rtw2017

Flyplassen fungere halveis som et museum for polynesisk kultur, og gir et godt tegn på at man er i en helt ny del av verden. Inn igjen via ordinær TSA inspection og security. En del av flyplassen er moderne med merkebutikker og taxfree og en liten foodcourt med amerikanske kjederestauranter. Umulig å få noe Wifi til å fungere her. Resten av terminalen minner meg mest om gangene i en kommunal svømmehall.

Rtw2017

Rtw2017 Taxfree lane

Rtw2017

Finner veien til gate 14, nesten tilbake der jeg kom inn, på baksiden av kontorskilleveggen. Titter ut, og ser uniteds 738 maskin som skal ta oss helt til HNL, stå klar i solskinnet. Gatepersonalet begynner snart på en virkelig omfattende pre/boarding med alle mulige soner. Jeg er boarding group 3, og kommer forholdsvis tidlig inn. Bak desken står en bitteliten, eldgammel, lokal gateagent, og når hun ser mitt boardingkort hele veien til HNL, kommer hun med et stort smil mens hun stryker meg på armen og ønsker meg en god og lang tur.

Finner meg til rette i setet, som skal være mitt hjem de neste ca 14 timene. Det er trangt, og varmt, med en kraftig sidemann. Av gammel vane med å reise vestover på skyggesiden av flyet, valgte jeg vindussete på høyere siden. Når man reiser østover blir dette merkelignok omvent.

Purseren er en utrolig blid og hyggelig kar, og han får raskt snusen i at jeg er norsk og skal være med hele strekningen. Han og en kollega skal vise seg og se ekstra godt etter meg på turen, og gi meg muntlig oppmutring og heiarop hele veien frem til HNL. Det er vist ikke helt vanlig av noen er med på hele denne turen, så de synes det er litt morsomt. Piloter og kabinpersonale er også med på hele flighten til HNL, og de har også fast med en mekaniker og reservedeler - da de er nødt til å kunne løse enkle problemer på egenhånd der ute i Stillehavet.

Boarding blir til slutt ferdig, og første leg ut til Chuuk er klart. Maskinen ser for meg ut som er helt full. Utrolig store mengder med baggasje, bokser og varer blir losset inn i lasterommet. Etter hva jeg forstår er denne ruten også en viktig del av økonomien og enkeltmansforetakene i regionen, da de tar med seg varer for import og varer de har produsert for eksport.

Rtw2017 Groundcrew laster de siste 'coolers' ombord.

Ca på nøyaktig avgangstid ruller vi ut på rullebanen, og pilotene trykker gassen i bånn og vi får etterhvert nok fart for takeoff mens vi farer forbi palmene utenfor. Maskinen føles tung og bruker lang tid på takeoff.

Rtw2017

Vi stiger raskt opp til ca 39000 fot, og kort tid etter får vi servert det første av dagens 2 måltider.Litt oppskåret frukt og en muffins. Får et glass fult med isbiter, og får beholde hele den store brusboksen. :-)

Rtw2017 Fantatisk utsikt over Stillehavet.

Rtw2017

Rtw2017

Etter ca 1 timer og 20 minutter går vi inn for landing på Chuuk, og jeg får på vei inn se noe av årsakene til at jeg kom hele veien ned hit. Fantastisk blått og grønt hav, med utrolige laguner og små atoller ute i havet. Palmer langs rullebanen gir virkelig følelsen av å være nede i paradis. En forholdsvis hard touchdown etterfulgt av rimelig hard og brå nedbremsing på både hjul og reverse thrust. Det er ikke de aller lengste rullebanene her ute i Micronesia.

Rtw2017

Det finnes ikke taxebaner, så taxing foregår på rullebanen som har en snuplass i hver ende. Ikke mange meter inn til terminalbygget, som minner mer om en av hyttene til den norske turistforening.

Rtw2017

På denne og de fleste andre flyplassene ble vi også møtt på rullebanen av brannbilen - som stod klar i tilfelle den harde nedbremsingen skulle ha satt bremsene i fyr.
Ut strømmer alle offloading passengers, og de som er i transfer kan også forlate flyet og gå inn i avgangshallen hvis de ønsker. De må bare huske på og ta med seg all håndbaggasje, da det på hver stop foretas en 'security search' hvor de vil offloade all bager som ikke har en identifisert eier. Jeg samler mine ting og tar turen ut, somler meg over tarmacen og inn i avgangshallen. Det er varmt, fuktig og godt.

Rtw2017

[Utpaatur]

TKK - PNI (Pohnpei) , UA155, 738, sete 30F, kl 11.42, Flytid 01:09.

Tittet meg litt rundt i avgangshallen, som ikke var store greiene. Noen stoler, og en liten bar i ett hjørne. Noen lokale kjoler til salgs på ett stativ. Tok ikke mange miuttene før boarding begynte. Dette bestod av at en lokal kar, pyntet opp med cowboyhatt, kom gående ut på gulvet med en mikrofon i hånden og begynte og snakke. Det føltes først så uformelt at det minnet mer om at det skulle spilles opp til dans.

Rtw2017

United holder seg til sin boarding policy, og vi ble igjen kalt opp til boarding i våre respektive boarding groups. I løpet av kort tid var jeg tilbake på min plass, og kunne med glede se at jeg nå hadde et ledig midtsete ved siden av meg. Slik skulle det heldigvis bli resten av turen. Flyet var nå kanskje 75% fult.

Etter noen minutter kom kapteinen på høyttaler og kunne fortelle om forsinkelse. Det var et annet fly i Chuuk sitt luftrom. De har ikke radar, så de kan kun tillate ett fly i luftrommet samtidig, så vi måtte vente til dette flyet forlot luftrommet. Desverre var det et fly fra FAA som skulle utføre noen tester, så det tok vel nærmere 30-45 minutter før flyet forlot området og vi kunne gjøre oss klare for takeoff. Igjen, full pinne på motorene og det meste av rullebanen gikk med før vi begynte å klare.
Igjen rett opp til ca 39000 fot, og full rulle for å forsøke å ta igjen noe av det tapte på vei mot Pohnpei. Underveis servering av drikke. Ca 65 minutter senere en hard touchdown på PNI.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Entertainmentsystemet består av en skjerm med felles kanaler, og ved hver landing blir systemet resatt og begynner forfra igjen. Om man ønsker å se et program som varer lenger enn ca 60 minutter blir det en utfordring å se dette ferdig. Holdt meg unna skjermen, og benytte heller anledningen til å se på utsikten ut at vinduet. Men så i øyenkroken Cars3 bli avspilt ca 7-8 ganger. Det er utrolig hvor flott landskap dette er for en nordmann.

Pga forsinkelsen på TKK ble det fra crewet bedt om at transferpassasjerer ikke gikk ut av flyet, for å ikke skape unødvendige forsinkelser, så her i PNI kunne jeg desverre bare se ut av vinduet og ikke strekke på bena. Satt desverre på feil side av flyet og fikk ikke sett terminalen her.

[Utpaatur]

PNI - KSA (Kosrae), UA155, 738, sete 30F kl 14:43, Flytid 00:50

Etter en security search av ground crew, hvor alle passasjerer måtte ta baggasjen sin i fanget - ble boarding foretatt raskt. Flyet fortsatt ca 75% belegg.
Igjen full pinne på motorene og opp til ca 34000 fot. Igjen servering av drikke og en liten pose røkte mandler.

La merke til at i polynesisk stil så fikk passasjerer som forlot de forskjellige øyene blomsterkranser i håret. Hver øy hadde tydeligvis sin egen farge og blomstertype. Noen passasjerer reiser mellom naboøyene, mens noen blir med resten av ruta til HNL. Både familier og backpackere, lokale i fargerike kostymer. Det var interessant og 'people watche' på denne melkeruta. Denne ruta går 2-3 ganger hver uke, begge retninger GUM-HNL og HNL-GUM. Den er livslinjen for både folk, transport og varer her ute. Enkelte av flyplassene har nesten ikke annen trafikk enn denne ruta. Dette er noen av verdens mest øde områder. Mye av livsgrunnlaget ute i her består av virksomhet knyttet til det amerikanske forsvaret og forsvarsdepartementet. USA tok over mesteparten av kontrollen av disse øyene etter 2. verdenskrig, etter at japanerene okkuperte dem under krigen. USA har fått ansvaret for den sosiale og økonomiske utviklingen etter krigen via en FN beskyttelsesordning. Både Micronesia og Marshalløyene har blitt delvis selvstendige i løpet av 80-tallet.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017

Beskjed fra crew, den samme som sist, at de ikke ønsket at transfer passagerer forlot flyet pga forsinkelsen. Uten mulighet til å strekke på bena sloknet jeg igjen, og våknet først da drikkevogna igjen ble tatt frem på 39.000 fot.

[Utpaatur]

KSA-KWA ( Kwajalein) kl 1620, flytid ca 01:00

Rtw2017 Forlater KSA

Rtw2017 Forlater KSA

Rtw2017 Øde til, langt hjemmefra.

Rtw2017

Rtw2017

Rtw2017 Terminalen-

Rtw2017

Kwajalein er i hovedsak en amerikansk militærbase, og flystripa dekker det meste av øya. De lokale, fastboende er flyttet over til nærliggende Eyebe-island. Etter landing var det noe militær aktivtet og spore, og et amerikanske kystvaktfly stod på oppstilling. Antenner og radardomer er å se på alle kanter. Her er det kun avstigende passasjerer som får lov til å forlate flyet, og omtrent halve flyet gikk av her. Etter en lang dags ferd mot øst begynner sola nå å senke seg og skumringen komme frem. Purser kommer forbi og spør hvordan det går og gir tommel opp og sier det nå bare er to stopp igjen. Begynner å kjenne på ryggen og baken at jeg har tilbragt noen timer i et trangt økonomisete nå.

Vi taxer ut i solnedgangen, til enden av rullebanen og drar rett på med full kraft i det flyet kommer ut av svingen.

[Utpaatur]

KWA - MAJ (Majuro) kl 19:15, Flytid ca 00:55

Det er helt mørkt når vi begynner innflyvningen til Majuro, dagens siste mellomstopp. Lys ser vi ikke før vi er nesten helt innpå flyplassen. Det er helt utrolig hvordan vi kan passere så mye åpent og øde hav, for så å plutselig lande på en liten sandhaug midt ute i havet.
Vi har nå tatt igjen deler av den verste forsinkelsen, så vi får nå endelig lov til å gå ut av flyet og strekke på bena om vi ønsker. Det har begynt å regne så smått, og ground personalet står klar og slår opp en paraply for alle passasjerer som forlater flyet. Det er ca 30 meter inn til avgangshallen.

Rtw2017 Trofast sliter.

Rtw2017

Rtw2017

Igjen, ikke store lokalet - men stappfult av folk. I hjørnet en liten tikibar, hvor flere tørste transittpassasjerer strømmer bort til og kjøper seg en kald øl. Det meste av dette lokalet er utrolig slitent og nedslitt, til tross for at det henger oppe skilter som oppfordrer til å ikke tegne på veggene, spytte nøtter på gulvet eller gjøre andre former for griseri i lokalet. Etter 10 minutter begynner boarding med nøye oppkallling av boardinggrupper.

Rtw2017

[Utpaatur]

MAJ - HNL UA155 kl 21:02 Flytid 04:08

Det var godt å strekke på bena og få litt frisk luft, men nå er det tilbake til setet mitt. Neste stopp Honolulu. Etter vi har kommet i lufta får vi servert dagens 2. måltid, denne gang et varmt måltid med en slags ommelettsandwitch. Passer fint, da jeg har rukket å bli ganske sulten nå. Skulle ha lyttet til råd og kjøpt med litt mere snacks før avreise, men et hakk i planen at jeg ikke fikk gått av så ofte som jeg hadde håpet på. Dagens lengste strekk til HNL er i gang med et leg på ca 4 timer. Tar ikke lang tid å sovne og våkner på siste del av innflyvningen, her er endelig litt mere hus, lys og landmasse enn jeg har sett de siste timene. Siden vi har vært ute i internasjonalt operasjon, blir det en full ny runde med amerikansk immigrasjon. Kl 03 om morgenen har de lite å gjøre, og er virkelig glad for å se oss og er litt skravlesyke.

Etter igjen og forklare min noe litt underlige rute, spør offiseren meg om jeg vet hvordan det ligger ann med US PreClearence på OSL. Han hadde lyst til å søke seg dit når det var klart, fordi det var godt betalt og en god karrieremulighet. Han mente at en slik prosess tok ca 5 år og få på plass.

Mitt førsteinntrykk av HNL, Daniel K. Imoyes flyplass var at denne var sliten og utdatert. Crewet tar kontakt med meg igjen ved baggasjebåndet og takker for turen og spør meg litt om min tur videre. Virkelig imponert over hvor muntert og opplagt crew er etter ca 15 timer på reise. De ønsker meg velkommen tilbake når som helst.

Rtw2017 Krysser datolinjen og reiser en dag tilbake i tid.

Baggasjen kommer kjapt, og jeg stikker ut og finner meg en taxi og tar den inn til sentrum. Null kø på denne tiden av morgenen. Det var ikke dumt nå med en dusj og legge seg utstrakt i en seng. LItt forvirrende å ankomme HNL før jeg dro fra GUM samme morgen, pga kryssing av datolinjen. Det krevdes litt konsentrasjon for å bestille denne overnatningen korrekt.

[Fnate]

Originally Posted by Utpaatur

Beskjed fra crew, den samme som sist, at de ikke ønsket at transfer passagerer forlot flyet pga forsinkelsen. Uten mulighet til å strekke på bena sloknet jeg igjen, og våknet først da drikkevogna igjen ble tatt frem på 39.000 fot.

Kan for øvrig bekrefte at du ikke gikk glipp av mye. Har sittet 1,5 time i den "avgangshallen" i sommer og det var absolutt INGENTING der.

For øvrig takk for rapport og gjensyn med en del av verden jeg savner ca hver dag