Atlanta-Mosjøen Juni 2010

[LN-MOW]

02 jun 2010 ATL-FRA LH A343
03 jun 2010 FRA-OSL LH A320
03 jun 2010 OSL-TRD SK B738
03 jun 2010 TRD-MJF WF DH1

I begynnelsen av juni satte jeg igjen kursen mot Mosjøen for litt faglig samvær med mine utmerkede kolleger. Igjen skulle LH benyttes - det er litt begrenset utvalg fra ATL hvis man skal bruke Star og samtidig unngå innenriksfly ...

Tok den vanlige timen og komme meg til flyplassen. Siden skoleferien hadde begynt var det litt lettere trafikk enn vanlig og kun et par små strekk med kø. Parkerte på Preflight og ble shuttle't direkte til LH's innsjekking hvor det med unntak av et par grupper med afrikanere og et par fjell av bagasje var relativt tomt. Fikk litt flashback til mine Swissair-dager ...

Ble ekspedert umiddelbart av en eldre asiatisk herre med 'Delta Staffing' på navneskiltet, og fikk etter et par forsøk og litt hjelp fra en tysker bagasjen merket helt til Mosjøen. Han så vettskremt ut på mine vegne da jeg nevnte 'Polar Circle' og ville trolig strøket i geografi for 5. klasse.

Bagasjen ble forskriftsmessig priority-tagget og jeg fikk tildelt 3G og ønske om god tur. Deretter var det avmasrsj til security hvor det kun var et minutts venting før passering.

Etter security passerte jeg denne nyleverte tassen.



LH går, som det meste av utlandstrafikken, fra Concourse E, noe som betyr en liten togtur. Mye folk, men det fløt bra overalt. Soldater over alt, og jeg oppdaget snart at det gikk en World MD11 fra gaten ved siden av oss.



Boardingen på vår Star Alliance-merkede A340 var seksjonsvis, og de forskjellige rekkene var merket og inndelt bak forskjellige tausperringer. Imidlertid er det trangt på den gaten og det så ut som det var få som skjønte poenget. Men ombord kom jeg og fant setet mitt. Ble umiddelbart tilbudt et glass velsmakende 'sekt' men merket meg ikke merke eller årgang.

Avgang på tid, og etter en 20-25 minutters taksing var vi i luften. Som vanlig hadde vi problemer med stigningen nord for Atlanta, men det ble denne gangen løst med en liten sving mot øst før vi satte kursen nordover. Crewet kom kjapt igang med drinkeserveringen og jeg fikk meg en G&T mens jeg hygget meg med IFE-systemet.



Sidemannen hadde samme problem, og da hans, i motsetning til mitt, forble nede, flyttet han til et annet sete. Helmaks! Dermed var det bare å spre seg ut og gjøre det komfortabelt. Etterhvert kom det mat, og jeg valgte en lakserett til middag som smakte helt fortreffelig. Det ble servert fransk og argentinsk rødvin, og jeg planla å hyle innpå smake den argentinske, men den var av en eller annen årsak erstattet med en italiensk vin fra Toscana. Den smakte imidlertid helt nydelig.



Deretter var det dessert, kaffe, konjakk og konjakk.



Etter å ha hygget meg med en film på pc'en og nytt litt gammelt myrvann, var det på tide å innta horisontalen. Imidlertid mangler strykebrettet 5 grader på nettopp det, og jeg hadde store problemer med å finne en komfortabel sovestilling. Men med hjelp av litt mer myrvann fikk jeg til slutt bedøvet meg nok til at jeg fikk sove.

Halvannen time før landing var det vekking på god tysk maner, selv om jeg gjerne skulle sovet litt til .. men det var ingen nåde - alle måtte smake på den miserable frokosten ... Velvel ..

Etter ankomst på tid bar det ut i folkemassene og jeg fant meg et rolig hjørne ikke langt fra neste gate. Flighten til OSL hadde i utgangspunktet noen få ledige seter. men ikke nå lenger. En hyggelig gateagent på min alder la inn litt aksjer på mine vegne hos crewet og vips, så satt jeg på klappsete i kjøkkenet bak sammen med Sandra. Sandra var søt, hyggelig og dyttet på meg både det ene og det andre og jeg hadde en hyggelig tur bak i bussen på vei opp til Oslo.

Ankomst på rute, og etter å stoppet for å plukke opp en liten flaske Sørlie, kom jeg frem til båndet akkurat i tide til å se de første veskene komme opp fra dypet. Min kom som nummer fem, så det funket fint med pri-taggen denne gangen.

Hadde egentlig tenkt å være et par timer på OSL, men etter å ha sjekket flightene nordover, fant jeg det tryggest å karre meg oppover raskest mulig. Etter litt inngripen på laptop'en bar det opp i avgangshallen hvor jeg printet meg en ny tag og boardingpass på en av automatene. Stappfullt av folk, mog jeg tror det er første gang jeg har måttet vente på at en automat skal bli ledig. Riktignok ikke lenge - men likevel ...

Fikk avlevert kofferten, beseiret security og kjøpt meg en flaske vann på rimelig rask tid, og kom til gaten akkurat når de startet boarding. Så til min 'glede' at RRG sto klar, og jeg visste dermed at mitt sete 6A ville bli et trangt sted å sitte. Noe som stemte. Så jeg og mitt Q Magazine led oss gjennom turen innenfor et røslig par som skulle på saueklippestevne eller noe slikt ...



Menmen - vi kom oss frem og det var hyggelig å se en slik etter ankomst Værnes. Da er man 'hjemme'. Ikke mange slike å se der jeg kommer fra ..



Hadde et par timer å vente og fikk et par meldinger fra min sjef (som lå et par timer bak meg i løypa) og et par andre som lurte på hvor jeg befant meg. Endelig var det på tide å komme meg ombord i siste flight, og siden det bare var halvfullt sikret jeg meg en toseter ved nødutgangen. Som alltid gikk Widerøe på rute, og jeg kunne skjekke inn på Mosjøen Lufthavn på skarp rute - akkurat som alle de andre flightene denne gangen.

Konklusjon: Star Alliance leverer på denne melkeruta mellom Atlanta og Mosjøen. Og det fastslår jeg med mine trenede, stålblå og objektive øyne.