Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Sydney–Bangkok–Kø benhavn–Oslo

[FlightDeck]

Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Sydney–Bangkok–Kø benhavn–Oslo



Reiserute:

• 16. april 2011: Lufthansa LH861 Oslo (OSL)–Frankfurt (FRA), Airbus A321-200
• 16. april 2011: SAS Scandinavian Airlines SK1636 Frankfurt (FRA)–København (CPH), McDonnell Douglas MD-82
• 16. april 2011: SAS Scandinavian Airlines SK973 København (CPH)–Bangkok (BKK), Airbus A340-300
• 17. april 2011: Thai Airways International TG475 Bangkok (BKK)–Sydney (SYD), Airbus A340-600
• 1. mai 2011: Thai Airways International TG478 Sydney (SYD)–Bangkok (BKK), Airbus A340-600
• 2. mai 2011: SAS Scandinavian Airlines SK972 Bangkok (BKK)–København (CPH), Airbus A340-300
• 2. mai 2011: SAS Scandinavian Airlines SK1462 København (CPH)–Oslo (OSL), Boeing 737-800

Årets påskeferie skulle bli noe annet og noe mer enn en og annen fjelltur, og ettersom jeg skulle helt til Australia og bare hadde to uker til disposisjon, var det et must å fly business. Jeg søkte imidlertid opp priser i økonomiklasse først, men de kom raskt opp på 16-17.000 kr, mye fordi jeg skulle reise i påsken. Business-billetter fra Europa til Australia lå på 30-40.000 kr, noe som i utgangspunktet er langt over hva jeg er villig til å betale av egen lomme. Våre venner i SAS og Thai kom imidlertid til unnsetning, og jeg endte opp med å betale 22.000 kr. for en rundreise i Business. Da måtte jeg starte reisen i Frankfurt, men ettersom jeg hadde gjort det samme bare et halvt år tidligere på en reise til New Zealand, var jeg ikke i tvil om dette var den beste måten å reise på når man ser pris opp mot produkt.

Jeg kjøpte også en tur/retur-billett med Lufthansa til Frankfurt priset til 795 kr. (brukte returreisen 17. mai), samt en enveisbillett med SAS fra København til Oslo til 495 kr. Dette var helt i starten av opptjeningsperioden min i EuroBonus, og flyvningene ville i seg selv sikre meg enda et år med gullkort i Star Alliance (frem til mai 2013). Påmeldingene til doble poeng- og PointBooster-kampanjene gjorde at EuroBonus-kontoen totalt sett ville godskrives med nesten 90.000 poeng.

Jeg fløy totalt 38.889 kilometer, inkludert Sydney-Cairns og Carins-Gold Coast med Jetstar og Brisbane-Sydney med Qantas, som kommer i en egen rapport.

[FlightDeck]

16. april 2011, kl. 14.05:
Lufthansa
LH861 Oslo (OSL)–Frankfurt (FRA)
Economy Class
Airbus A321-200



Denne lørdag formiddagen startet som en hvilken som helst annen reisedag med innsjekking i SAS EuroBonus Gold-skranken, sikkerhetskontroll i SAS FastTrack og en liten time i SAS Scandinavian Lounge. Ingenting er som å fly SAS fra Gardermoen – det tar sjelden mer enn fem minutter fra jeg går inn på flyplassen til jeg sitter i loungen.



Ved utgang 42 stod D-AISU parkert, en Airbus A321-200-maskin levert ny til Lufthansa i 2009. Maskinen startet faktisk dagen med en nattflyvning fra Beirut til Frankfurt og rakk en rundtur til München før den satte kursen mot Oslo.



Denne gangen var det ikke plass til meg i minikabinen mellom Business Class og galley, men jeg fant meg til rette på første rad i hovedkabinen, sete 11F. Det 190 seter store flyet ble helt fullt i begge klasser og ikke noe ledig midtsete for min del.



Distansen mellom Oslo og Frankfurt er 1141 kilometer og kapteinen regnet med å fly oss ned på 1 time og 35 minutter. Oslo-Frankfurt er den ruten jeg flyr mest for tiden, og det sier litt om trafikksituasjonen der nede når flytiden noen ganger beregnes til 2 timer og 5 minutter, mens den andre ganger går ned i 1 time og 30 minutter.



Etter at Lufthansa endret serveringskonsept i Economy Class i fjor høst, har det blitt litt mer spennende å reise med dem. Mellom Oslo og Frankfurt har de imidlertid falt tilbake i gamle vaner og serverer en halv brødskive med et eller annet pålegg.



Det hører nå med til unntakene at Oslo-fly får fjernparkering i Frankfurt, og også denne gangen kjørte vi inn til en utgang med brotilknytning i A-delen. Slik var det ikke for ett-to år siden. Ved bagasjebåndet var det ikke mer enn 10–15 av de nesten 200 passasjerene igjen, og en viss spenning oppstod – hadde kofferten min kommet med? Det hadde den – den kom faktisk som nummer én på båndet! Flinke tyskere.

[FlightDeck]

16. april 2011, kl. 20.00:
SAS Scandinavian Airlines
SK1636 Frankfurt (FRA)–København (CPH)
Business
McDonnell Douglas MD-82



Det var i overkant av tre timer til avgangen til København, og jeg ble sittende å lese Australia-guidebøker på Starbucks før jeg gikk bort til First Class-området for innsjekking. Det var imidlertid ingen positiv opplevelse – for hva hjelper det å benytte First Class-innsjekking med røde løpere, reise på Business Class og ha Star Alliance Gold når agenten ikke engang kan hjelpe til med det mest grunnleggende? Bagasjen kunne ikke sendes hele veien – kun til København eller Bangkok – og idet hun var i ferd med å sende den til Bangkok, fikk jeg heldigvis stoppet henne. Det fristet ikke å hente ut bagasjen i Bangkok, med passkontroll og annet styr. Den ble sendt til København i stedet, og etter 15 minutter i innsjekkingen var det med en viss irritasjon jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen mot Lufthansa Senator Lounge.



Allitid hyggelig utsikt i Lufthansa Senator Lounge ved gate A26.



… og på vei mot utgangen.



SAS flyr fire ganger daglig mellom København og Frankfurt og ved utgangen stod SE-DIL ”Tord Viking” parkert. Han ble bygget og levert til SAS i 1989 som en MD-81, men omgjort til en MD-82 i 2003. Flyet har i kortere perioder på 2000-tallet vært utleiet til Spanair.

Denne lørdagskvelden nådde kabinfaktoren 70 prosent, med åtte passasjerer i Business. Jeg fikk en hel treseter for meg selv, og før avgang delte norske purseren ut internasjonale tidsskrifter og aviser. Kapteinen beregnet en flytid på en time og 10 minutter og sa at "den helskandinaviske besetningen ville gjøre det den kunne for at vi skulle få en behagelig reise".





Det ble det også – MD-80 ut av Frankfurt gir jo gode assosiasjoner i seg selv. Ved avgang hadde gullrekka på Fraport begynt å løse seg opp – jeg tenker de vanlige Boeing 777-300ER-maskinene fra TAM, ANA, Emirates og JAL i kombinasjon med A340-300 fra LAN og Air Namibia, A330-200 fra Ethiad og TAM og en og annen Boeing 747-400 fra Qantas. Og selvsagt, diverse langdistansemaskiner fra Lufthansa. Ikke minst var kveldsutsikten mot skyskraperne over Frankfurt slående!





Måltidet må også være noe av det beste SAS har disket opp til meg på korte ruter i Business. Utrolig mørt kjøtt. Dessuten en utrolig dedikert besetning som trivdes på jobb.



Det var ikke noe problem å få mer å drikke, men snart var den 678 kilometer lange distansen unnagjort – og endelig kunne den egentlige reisen begynne.

Jeg fikk 6.000 poeng for flyreisen, fordelt på 2.000 grunnpoeng, 2.000 ekstrapoeng som følge av doble-poeng-kampanjen og 2.000 ekstrapoeng som følge av PointBooster-kampanjen.

[FlightDeck]

16. april 2011, kl. 22.50:
SAS Scandinavian Airlines
SK973 København (CPH)–Bangkok (BKK)
Business
Airbus A340-300

Jeg måtte irriterende nok hente bagasjen, sjekke inn i det folketomme innsjekkingsområdet og prøve å finne en åpen sluse i sikkerhetskontrollen. Jeg var lei av å stoppe her og der for innsjekking, kontroll og lounge – nå ville jeg komme i gang med reisen og gikk rett ut til utgangen. Her ble pass, visum og ombordstigningskort sjekket – og man blir formelt sett ’boardet’ – men man må vente i et såkalt preboarding-område, som med en fullsatt Airbus A340-300 (245 seter) er altfor lite.

SAS flyr seks ganger i uken mellom København og Bangkok i sommerprogrammet og hver dag i vinterprogrammet. Avgangen var utsolgt flere uker før avreise – ja, faktisk var de fleste setene i Business fylt opp da jeg sjekket to måneder før avreise. Det var OY-KBI ”Rurik Viking” som skulle fly den 8,646 kilometer lange distansen. Det ble min første tur med maskinen, som ble bygget og levert i 2001 som den tredje av i alt syv Airbus A340-300-maskiner. I Business var det en god blanding av skandinaver, briter og tyskere.



Da jeg hadde funnet meg til rette i sete 2D, tok det enda noen minutter før purseren ga beskjed om at det var ’lounge boarding’. Jeg kunne altså slått meg ned i SAS Scandinavian Lounge, men hva er vel bedre enn å ta og føle på ubehaget som masete barnefamilier og trange seter representerer før man stikker til venstre og setter seg i et Business-sete? Besetningen hadde for øvrig gjort om snackbaren til et slags utstillingsmonter der champagnen og vinen de serverer om bord var stilt ut.

Jeg fikk servert champagne i et halvfullt Orrefors-glass – akkurat nok til omtrent to munnfuller, absolutt for lite en lørdag kveld i Business. SAS har Henriot-champagne på menyen sin, men jeg ble litt usikker på om det faktisk var dette vi fikk servert før avgang.

Besetningen var helskandinavisk, med bl.a. norsk kaptein og svensk purser. Kapteinen ga meget god og tydelig informasjon om reiseruten, flyet og servicen om bord. Purseren var jeg ikke like imponert over – ja, i det hele tatt synes jeg kabinbesetningen manglet det lille ekstra på denne turen. Purseren og et annet svensk besetningsmedlem snakket forstyrrende høyt, bannet og hoiet mens vi ventet på take off, og meldingene over høyttalerne var 100 prosent opplesning og 0 prosent engasjement.



Først var det utdeling av menyer, trallen med comfort kits og slippers kom straks og forespørsel om man ville sove, ha full frokost eller Grab & Go Breakfast. Om man ville ha et lettere måltid, kunne man få svinekam, salat og grønnsaker, ost og petis fours servert med en gang. Jeg synes dette er en fin måte å anerkjenne passasjerenes ulike behov.



Jeg valgte imidlertid full servering: Forreten var røkt andebryst, og til middag hadde vi valget mellom tre hovedretter – en vegetarrett, en rett med kalvekjøtt og en rett med kveite. Jeg valgte kalv, som ble servert sammen med både forrettet og osten. Dette er et litt enklere og raskere opplegg enn på dagflyvninger, og med avgangstid kl. 22.50 er det i alles interesse at besetningen organiserer serveringen på en effektiv måte. Det klarte de, og maten smakte bra.



Til dessert ble det som vanlig hos SAS smakfulle petits fours med en god whisky.

Jeg husker ikke rekkefølgen på alt, men det ble gjentatte ganger på reisen tilbudt våte kluter, drikke og snacks. Man har også tilgang til en snack bar hvor man kan forsyne seg fritt med drikke, snacks og enkel mat, et tilbud jeg synes er veldig bra. Jeg reagerte imidlertid på at espressomaskinen var borte og erstattet med pulverespresso fra Nescafé. Ærlig talt, hvordan kan man servere pulverkaffe i Business? På menyen står det at SAS også serverer cappuccino, er dette den dødelige pulvercappuccinoen fra Nescafé?

Det viktigste med slike nattflyvninger er rask servering og et behagelig sete slik at man kan sove gjennom natten. SAS’ Business Sleeper er behaglig nok – setet kan ikke legges helt flatt, men de fleste vil kunne finne en stilling som gjør at man kan sove. Jeg sov seks-syv timer, som sist jeg fløy ruten må det ha vært fra et sted over Ukraina til et sted over India, noe jeg var fornøyd med. Denne gangen våknet jeg imidlertid flere ganger på grunn av mye turbulens – det føltes mange ganger som om flyet endret høyde, jeg følte at flyet dalte, men forstod senere at det kanskje bare var SAS’ ikke-horisontale Business Sleeper som skapte følelsen. Det var dessuten altfor varmt i kabinen – og som forrige gang ble jeg litt irritert over at de to Business-toalettene alltid var opptatte.





Frokosten var det imidlertid ingenting å si på, og denne gangen ble jeg servert av en søt dansk flyvertinne, som først delte ut et brett med yoghurt med müsli, frukt og pålegg, deretter et godt utvalg rundstykker og croissanter. Til slutt kom det en tralle med et rikholdig utvalg av varmmat. Jeg begrenset meg til noen pannekaker, men SAS må vel ha en av luftens største frokostmenyer? Ikke nok med det – før landing kom også besetningen rundt med en stor fruktkurv.



Besetningen gjorde en helt grei jobb, men det er ganske stor forskjell fra opplevelsen da jeg fløy Bangkok-København i fjor høst. Etter frokosten ble sløvheten til purseren igjen tydeliggjort: i sikkert 20 minutter ble det vist bilder av København og teksten ’Welcome til Copenhagen’, visste han ikke at vi snart skulle lande i Bangkok? Hadde jeg påpekt det til han, ville han sikkert svart: «Ah, spelar det någon roll?!».



Jeg ankom likevel uthvilt og fornøyd i Bangkok og ble møtt av tre damer i SAS-uniform, som delte ut ombordstigningskort til reisende med videreforbindelser. Det var to EuroBonus Pandion-medlemmer om bord som fikk egen service. Og til de av dere som til stadighet bagatelliserer code-share-avtaler her på forumet: tror dere SAS hadde stått og delt ut ombordstigningskort om de ikke hadde hatt code-share-avtale med Thai? Tror dere SAS-passasjerer på Economy Extra hadde fått fly Thai Royal Silk Class på videreforbindelsen om de ikke hadde hatt code-share-avtale med Thai?



Jeg fikk 29.000 poeng for flyreisen, fordelt på 13.500 grunnpoeng, 13.500 ekstrapoeng som følge av doble-poeng-kampanjen og 2.000 ekstrapoeng som følge av PointBooster-kampanjen.

[FlightDeck]

17. april 2011, kl. 19.15:
Thai Airways International
TG475 Bangkok (BKK)–Sydney (SYD)
Royal Silk Class
Airbus A340-600



Jeg hadde drøye tre timer på Suvarnabhumi-flyplassen før avgangen videre til Sydney.





Timene brukte jeg på te og massasje i Thai Royal Orchid Spa og på å gå frem og tilbake i handlegaten, ikke fordi jeg skulle kjøpe så mye, men fordi det er godt å bevege seg litt mellom to så lange flyreiser.



Jeg fikk også dusjet og spist litt i en av Thai Royal Silk-loungene.



Thai flyr tre ganger daglig mellom Bangkok og Sydney, kl. 07.15, 19.15 og 23.59, alle avganger med Airbus A340-600. Selskapet har et stort antall flytyper, og ulike versjoner av dem, men ikke spesielt mange eksemplarer av hver. Det er seks A340-600 og disse er utstyrt med 8, 60 og 199 seter i First Class, Royal Silk Class og Economy Class.



Dagens avgang ble operert av HS-TNF ”Mae Hong Son”, levert i oktober 2008 som den siste A340 i flåten – tre år etter at de andre A340-600 ble levert til Thai. Nesten mer fascinerende var imidlertid naboflyet, en Airbus A340-500 klar for den 16-17 timer lange turen til Los Angeles. Man kan faktisk fly denne ruten i Premium Economy til under 8.000 kr. t/r.



Med to flybroer gikk jeg rett om bord i First Class-kabinen, ble ønsket velkommen på den karakteristiske Thai-måten og fant meg til rette i sete 14F, som er flyets femte seterad og er et av to midtseter. Det lå ingen comfort kit i setet ved siden av og dermed skjønte jeg at jeg fikk de to setene for meg selv.



Jeg ble tilbudt et glass Piper Heidsieck-champagne, en flaske man kan få for drøye 200 kr. på tax free-butikken på Oslo Lufthavn. Studerer man menyene til Thai, oppdager man raskt at det de serverer er ganske kommersielt og klisjépreget. Men det betyr ikke at det dårlig, bare ikke veldig originalt.

Jeg var ikke så fornøyd med Thai Royal Silk Class da jeg reiste Bangkok–Auckland–Bangkok et halvt år tidligere. Besetningen var denne gangen mer interesserte og imøtekommende, og jeg fikk et positivt inntrykk som på mange måter vedvarte gjennom hele flyturen. Det at avgangen ikke nådde en kabinfaktor på mer enn 50–60 prosent gjorde at kabinen ble mer luftig og stemningen om bord mer avslappet.



Setene i Thais A340-600 var noenlunde de samme som i Boeing 777-200ER-maskinene jeg fløy mellom Bangkok og Auckland, men TV-skjermen var langt dårligere og kabinen var neppe like bred som 777. TV-skjermen virket for øvrig ikke, og jeg flyttet meg over til setet ved siden av mens besetningen restartet systemet. Oppdaget raskt at hodetelefonene heller ikke virket, og flyvertinnen ble litt pinlig berørt over at ingenting fungerte som det skulle. Hun var imidlertid så hyggelig og imøtekommende at feil som dette ikke ødela inntrykket.

Dette var også en nattflyvning, så jeg ble litt overrasket over at det ikke fantes ordentlige dyner om bord og at vi i stedet fikk de samme teppene som man får i Economy Class. Serveringen var imidlertid rimelig effektiv til tross for at den bestod av fem deler.



Etter en runde med nøtter og champagne, fikk vi servert rice crackers som i seg selv ikke smaker noen ting, men som med dippen smaker veldig godt.



Forreten var en slags sjømatsalat med appelsin og grapefrukt - i tillegg til sjømaten, selvsagt. Litt rare kombinasjoner, men kvaliteten var bra.



Jeg gikk for Thais signaturrett, grønn Kiew-Wan-curry, til hovedrett, en veldig enkel og smakfull rett. Dessverre blir den servert fra en tralle der den aluminiumsfolietildekkede maten til alle i Royal Silk står sammen, noe som gir et litt dårlig inntrykk.



Ostefatet var ikke særlig imponerende med billig President-ost.



Desserten var en kombinasjon av tre desserter – en slags mille-feuille, nougatkrem og rispudding.

Måltidet var totalt sett ganske bra, men jeg synes ikke Thai imponerer så veldig når det kommer til mat. Hovedrettene er veldig små og noen av dem er jo de samme som tilbys i Economy Class. Osten er omtrent det billigste du kan finne i et supermarked, og desserten fremstår mer industriell enn nødvendig. Alt dette var jeg imidlertid forberedt på, så denne gangen ble jeg verken overrasket eller skuffet.

Distansen mellom Bangkok og Sydney er 7.523 kilometer og flytiden nådde ni timer med ankomst på Kingsford Smith kl. 07.20 på morgenen. Jeg fikk sove noen timer, sett noen filmer og lest bok. Det var enkelt å få påfyll av drikke, og jeg synes kabinbesetningen totalt sett gjorde en bra jobb. Jeg trivdes bedre hos Thai enn hos SAS denne gangen.



Til frokost fikk vi først servert et fruktfat og deretter tilbudt noe som liknet på en britisk frokost. Den så ikke bra ut – og jeg holdt meg langt unna. Vi fikk utdelt et kort som ga oss adgang til en ekspressluse til både immigrasjons- og tollkontroll, noe som gjorde at jeg satt på det såkalte flytoget inn til Sydney bare 25 minutter etter at vi hadde landet.



Jeg fikk 9400 EuroBonus-grunnpoeng for turen.

[FlightDeck]

1. mai 2011, kl. 15.25:
Thai Airways International
TG478 Sydney (SYD)–Bangkok (BKK)
Royal Silk Class
Airbus A340-600

Etter to uker i Australia, med tre innenriksflyvninger som dekkes i en annen rapport, var det tid for retur til Norge. Begynte reisen i det lille tettstedet Leura i nærheten av Blue Mountains, drøye to timer med tog fra Sydney Airport. Ankom flyplassen om lag to timer før avreise og var litt spent på om jeg fikk sendt bagasjen til Oslo i stedet for Frankfurt. Det var ikke noe problem, men det tok litt tid å ordne dette, og jeg fikk bare ombordstigningskort til Bangkok. Sammen med ombordstigningskortet fikk jeg igjen mulighet til å bruke Express Path, som gjorde at jeg kunne passere den overraskende lange køen i pass- og sikkerhetskontroll.









Det var svært langt å gå fra sikkerhetskontrollen til området hvor Star Alliance har avganger og der både Singapore Airlines Silver Kris Lounge og Air New Zealand Koru Club Lounge ligger. Sistnevnte lounge var stemplet på ombordstigningskortet mitt, men med Star Alliance Gold kunne jeg sikkert også ha brukt Singapore Airlines-loungen.



Forkjærligheten for New Zealand og deres flyselskap gjorde at valget ble enkelt. Loungen var stor og hadde et godt utvalg av mat og drikke – og det smakte selvsagt veldig bra med en Steinlager før avgang, særlig til denne utsikten:





Idet jeg spaserte ut av loungen slo det meg at jeg faktisk aldri har blitt ropt opp på en flyplass før. Og akkurat da, da jeg tenkte disse tankene, ble jeg faktisk også ropt opp. Det var imidlertid bare for å registrere passet mitt og straks var ombordstigningen i gang, denne gangen gjennom to dører, med en voldsom kø for reisende på Economy Class. Klientellet her minnet mye om nordmenn på vei til Thailand: småbarnsfamilier, bleke middelaldrende menn og lave thaidamer i smale og brede utgaver.



Dagens maskin var HS-TNB ”Saraburi”, Thais andre A340-600, levert i juli 2005.



Jeg hadde egentlig bestilt vindussetet på første rad, men tanken på å sitte innsperret var uutholdelig, så jeg byttet sete på sas.no noen uker før avreise og havnet på siste rad i midtrabatten i den første Royal Silk-kabinen. Det var kanskje ikke et sjakktrekk ettersom setet lå vis-à-vis toalettet, og det var en del trafikk i midtgangen. Flyet var denne søndagen helt fullsatt, men servicen var også på denne avgangen bra, om enn ikke like avslappet som på forrige flyvning.



Det var bare så vidt jeg klarte å oppfatte flytiden på 9 timer og 20 minutter da thaiengelsk ikke er det språket jeg behersker best. Jeg fikk en våt klut, champagne og fant meg godt til rette i stolen. Denne har en pitch på 60” og en bredde på 21,5”, mot 79” og 26” hos SAS. Likte kanskje den intime 30 seter store Royal Silk-kabinen i 777-200ER litt bedre enn denne 60 seter store kabinen. Savnet også det flotte lysshowet i Boeing-maskinen.



På denne avgangen var det nye amenity kits, langt stiligere enn de to andre jeg har fått fra Thai.



Det ble mer champagne og en pose med nøtter da vi var kommet opp i marsjhøyde, og deretter forrett med mer champagne, enda en forrett, hovedrett med vin, ost med portvin og dessert:



Vi fikk først servert en slags krabbekake med sweet chilli-saus.



Deretter fulgte en rett med and, norsk laks og kamskjell.



Til hovedrett valgte jeg Rogan josh, en slags lammecurry, men dessverre var ikke kjøttet mørt.



Ostefatet var litt bedre enn sist, sikkert fordi den var lastet i Sydney.



Desserten var en pasjonsfruktkake med syrlig bringebærsaus.

Thai har en skikkelig espressomaskin i galley og tilbyr bønner fra Illy – langt bedre enn den tynne svarte kaffen tilpasset sarte thaiganer som de ellers serverer. Sidemannen bestilte cappuccino som faktisk så veldig bra ut, mens jeg holdt meg til espresso etter først å ha smakt thaikaffen.



Dette var en dagflyvning med avgang kl. 15.25 og ankomst kl. 21.55, men det ble etter hvert gjort klart til ”natt” om bord. Ved nærmere ettertanke er det ikke stor forskjell på natt- og dagflyvninger hos Thai når det kommer til servering og lyssetting. For å tilpasse meg norsk tid, stilte jeg klokken og holdt meg våken gjennom hele flyvningen – så noen filmer, dokumenterer og leste bok.



En time og 45 minutter før ankomst begynte besetningen med en ny serveringsrunde, som denne gangen bestod av nudler med kylling – en enkel, men likevel ganske smakfull rett.



Jeg fikk 9400 EuroBonus-poeng for turen.

[FlightDeck]

2. mai 2011, kl. 00:25:
SAS Scandinavian Airlines
SK972 Bangkok (BKK)–København (CPH)
Business
Airbus A340-300

I Bangkok ble vi overraskende nok møtt med av to SAS-ansatte, som ga informasjon til passasjerer som skulle videre til København. Jeg tok med meg et ombordstigningskort og fant veien til en av de mindre Thai Royal Silk Lounge, dusjet, spiste litt og tok deretter en gåtur i terminalbygget før avgang.



Det ble samme maskin som sist, OY-KBI ”Rurik Viking”, og han hadde faktisk ikke vært i Bangkok siden jeg fløy den to uker tidligere. På denne avgangen hadde jeg sete 1D, et sete som absolutt kan anbefales med god plass og rolig atmosfære ettersom man slipper å se andre passasjerer og besetningen som løper rundt. Jeg fikk servert champagne før avgang av en dansk kabinansatt som systematisk vekslet mellom å snakke dansk og engelsk til meg. Purseren var en eldre dansk kvinne som tydeligvis hadde sin første tur som purser i SAS. Hun gjorde en veldig god jobb, men snakket så lavt i høyttalerne at det var umulig å høre noe som helst. Hvorfor sier ikke andre besetningsmedlemmer fra om dette?



Den norske kapteinen satt flytiden til 10 timer og 40 minutter. Maskinen var tilnærmet full, og i Business var bare ett av 46 seter ledige. I Business var det veldig mange nordmenn, men også en rekke tyskere. Med avgang kl. 00:25 er det viktig med rask og effektiv service. Det klarte besetningen også denne gangen, samtidig som de tilpasset servicen til den enkelte passasjer. Her ligger SAS et hestehode foran Thai, som virkelig tar likhetsprinsippet på alvor ...



Forretten var røkt ørret og smakte fantastisk godt. Til hovedrett kunne vi velge mellom en vegetarrett, svinefilet og abbor, og jeg valgte svinefilet, men denne var ganske tørr og jeg angret på at jeg ikke hadde prøvd fisken. Om man ville ha et raskt måltid kunne man for øvrig få en cæsarsalat.



Måltidet ble avsluttet på vanlig måte med petit fours.





Jeg fikk sove mange timer på denne flyvningen, og det var en langt roligere flytur enn København-Bangkok. Den voldsomme frokostbuffeen var også denne gangen veldig bra, selv om en del passasjerer kanskje synes det blitt litt vel mye så tidlig på morgenen.

Jeg følte meg så å si uthvilt da jeg takket besetningen for turen og gikk ut av A340-maskinen denne tidlige mandag morgenen. Flertallet av passasjerene gikk gjennom sikkerhetskontrollen for sine videreforbindelser – det var ikke mange som endte sin reise i København.

Jeg fikk 29.000 poeng for flyreisen, fordelt på 13.500 grunnpoeng, 13.500 ekstrapoeng som følge av doble poeng-kampanjen og 2.000 ekstrapoeng som følge av PointBooster-kampanjen.

[FlightDeck]

2. mai 2011, kl. 08.15:
SAS Scandinavian Airlines
SK1462 København (CPH)–Oslo (OSL)
Economy Class
Boeing 737-800



Etter to flyturer på om lag ti timer hver var det merkelig å være tilbake i kjente omgivelser igjen. Det er jo en veldig lang distanse å reise, men når man ikke trenger mer enn 20 flytimer er det jo samtidig veldig effektivt. Uansett, det ble en times tid med jobbing i den fullsatte SAS Scandinavian Lounge før jeg gikk om bord i LN-RCX ”Höttur Viking”, faktisk samme avgang og samme maskin som jeg avsluttet den lange Auckland-turen med i fjor høst.



Maskinen er noe så sjelden som en Boeing 737-800 med 150 seter, og på denne tredje av SAS’ fjorten daglige avganger København-Oslo nådde vi 151 passasjerer med en på klappsete. Om lag en av tre satt i Economy Extra. Distansen mellom København og Oslo er 518 og flytiden ble beregnet til en time – jeg brukte flyturen på å forberede et foredrag jeg skulle holde samme morgen, ikke akkurat god planlegging. Bagasjen kom på båndet etter bare noen minutters venting.



Jeg fikk 980 poeng for flyreisen, fordelt på 190 grunnpoeng, 190 ekstrapoeng som følge doble poeng-kampanjen og 600 ekstrapoeng som følge av PointBooster-kampanjen. Faktisk fikk jeg også 1200 poeng for Lufthansa-turen fra København til Frankfurt, som jeg aldri tok.

[FlightDeck]

Konklusjon:
Totalt sett en god opplevelse – på mange måter veldig lik reisen jeg hadde til Auckland i høst. Thai rettet opp inntrykket fra sist, mens inntrykket av SAS ble mer jevnet ut. Jeg innser at det ikke er noe luksuriøst over å reise på Business Class, men det er svært komfortabelt og vel anvendte penger om man får en god deal. Det sier noe når den totale reisetiden overskrider 30 timer begge veier, samtidig som de lange flyreisene og de mange tidssonene ikke hadde noen effekt på meg. Uten jet lag kunne jeg utnytte de to ukene til fulle. Jeg opptjente nesten 90.000 EuroBonus-poeng på turen, nok til en rundreise til New York i Business Class eller 15 rundreiser i Norden i sommer.

Tidligere rapporter:

• Oslo-Lisboa-Frankfurt-Oslo
• Oslo-København-Warszawa-Wroclaw-Frankfurt-Oslo
• Auckland-Tonga-Eua-Tonga-Auckland
• Auckland-Napier-Wellington-Auckland
• Oslo-Frankfurt-København-Bangkok-Auckland-Bangkok-København-Oslo
• Oslo-København-Vilnius-Tallinn-Oslo
• Oslo-København-Vilnius-København-Oslo-København-Oslo-Bergen-Oslo-Bergen-Trondheim-Tromsø-Oslo
• Oslo-London-Dublin-Oslo
• Rygge-Wroclaw-Torp
• Oslo-København-Barcelona-Oslo
• Oslo-Alicante-Oslo
• Oslo-München-Newark-Boston-Newark-Düsseldorf-Oslo
• Oslo-Zürich-München-Zürich-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Dubai-München-Oslo
• Oslo-Stockholm-Istanbul-Izmir-Istanbul-London-Oslo
• Oslo-Wien-Kiev-Wien-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Oslo
• Oslo-Stockholm-Düsseldorf-Wroclaw-Barcelona/Girona-Wroclaw-Frankfurt-Stockholm-Oslo
• Oslo-Wroclaw-London-London-Oslo
• Oslo-København-Hamburg-Zürich-Manchester-Zürich-Hamburg-Oslo
• Manchester-Helsinki-Manchester
• London-Warszawa-Wroclaw-Oslo
• Manchester-København-Bergen-Oslo-Manchester
• Manchester-Dublin-Wroclaw-Edinburgh
• Manchester-København-Bergen-København-Manchester
• Manchester-Frankfurt-Oslo-München-Manchester
• Doncaster/Sheffield-Wroclaw-East Midlands
• Oslo-London City Airport-Manchester
• Oslo-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Wroclaw-Oslo
• Oslo-London City Airport-Oslo
• Oslo-Riga-Istanbul-Riga-Berlin-Poznan-Torp
• Oslo-København-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteborg-Oslo
• Oslo-København-München-Lyon-Oslo
• Oslo-Bristol-Oslo
• Oslo-Barcelona-Oslo
• Bergen-København-London-Bergen
• Rygge-Istanbul-Rygge
• Bergen-Paris-Oslo
• Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
• Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
• Oslo-Madrid-Oslo
• Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
• Bergen-Torp-London Stansted-Torp
• Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo
  

[LNv22]

Formidabelt!

Takk for nok en kjemparapport!

Du har det med å gjøre svært gode dealer hva angår poeng pr krone!

[Norwing]

Takk for lott rapport!
Hvordan likte du Australia?

[Someone]

Nok en herlig rapport fra deg! Ser allerede frem til neste

[HS-TLD]

Knall rapport fra deg som vanlig FlightDeck, tusen takk!

[T.A.K]

Sinnsykt bra rapport! Keep em coming

[Ståle]

Spennende lesing, heldig med krydder på biletten til kun 22. 000 kr!

[SudCaravelle]

Dette ga sterk reiselyst.

90.000 poeng er jo ekstremt..

[SAS-Steward]

Fantastisk rapport, utrolig bra.

Når det gjelder espressomaskinene på SAS A330 og A340 maskiner kommer de tilbake ganske snart. Årsaken til at de ble fjernet var flere tilløp til brann uten at man fant en skikkelig årsak. Man valgte derfor å fjerne dem helt of få laget nye. Det er sagt at de første skal være klare mot slutten av juni.
Men slik det er i dag er ikke godt nok.
Når det gjelder kommentarene til crew, spesielt CPH-BKK synes jeg du også skal sende en mail til SAS customer relations, for det er ikke bra, spesielt fra en purser.

Men igjen, tusen takk for at du deler flotte bilder og inntrykk. Me like.

[thedude]

Vanvittig bra!!
Tusen takk....

[Flybird]

Velskrevet og detaljrik rapport! Takker

[HS-TGA]

Meget bra rapport! Sitter her å dagdrømmer om reise i både biz og til Australia.