USA på kryss og tvers med ymse flyselskap

[Fly med oss]

Da er det på tide å legge ut en trip report fra årets sommerferie. I likhet med mange andre her inne, så startet jeg med å ta turen over dammen med SAS. Deretter reiste jeg litt rundt på kryss og tvers i USA før jeg tok turen hjem et par uker senere. En god fotograf blir jeg nok aldri, men jeg håper likevel at bildene (tatt med både vanlig digitalkamera og mobiltelefon) spriter opp litt

----------
OSL – EWR
1/7-2011
SK907
A330-300
Booket klasse: Economy Extra (Faktisk klasse: Business)
----------

Etter en litt kjedelig transportetappe (to, faktisk) med Flytogbussen ankom jeg OSL og stilte meg i den korte køen ved business/extra-skrankene. Da det var min tur ble jeg spurt om hvilken plass jeg ville ha, noe jeg reagerte på. Ved booking av billetten på sas.no hadde jeg nemlig forhåndsvalgt sete 14D – helt forrest i Extra-kabinen. Men så viste det seg at hele denne raden var blokkert, noe jeg stilte meg uforstående til. Først prøvde skrankedamen så godt hun kunne å friste meg med et annet sete i Extra-kabinen, men jeg tror ansiktsuttrykket mitt sa sitt. Hun uffet seg og sa at det var "veldig fullt" på denne flyvningen, før hun tok en rask telefon og snakket med en kollega. Noen sekunder senere fikk jeg vite at jeg var oppgradert til Business Sånn skal det gjøres Da var det bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen, handle en flaske Hot’n Sweet (jeg kan godt leve uten brunost, lefse og rømmegrøt, men jeg reiser ikke til utlandet uten en halvliter tyrker – det får være min greie). SAS-loungen var 3/4 full, og på antall barnefamilier der inne var lett å se at fellesferien var i ferd med å begynne. Det var ennå tidlig på dagen, så i loungen holdt jeg meg til vann og snacks. Etter hvert var det på tide å tusle bort til non-Schengen, og køen i passkontrollen så først avskrekkende ut. Av en eller annen merkelig grunn var det tre åpne luker, men bare to lange køer. Luka i midten hadde bare fire-fem stykker i kø, og det var i grunn bare å gå bort dit og følge på... Så, helt plutselig, i god norsk stil, kom det en kontrollør og stilte seg opp ved crew-inngangen og ropte ”Norske pass! Norske pass!” Og mer skulle det ikke til før det oppstod en forbigående forvirring med folk som lurte på om de skulle holde på plassen i køen, eller tro på denne mannen som lovet de en rask og grei vei gjennom porten.

Vel inne i non-Schengen var det rett før boarding begynte, og etter at det var gjort, endte passasjerene opp med å stå inne i gangbroen i 10 minutter... men til slutt slapp vi inn. Det var deilig å nok en gang sette seg i Business-kabinen til SAS (til tross for at jeg måtte børste vekk masse smuler før jeg satt meg ned).

Service om bord var god, men det var litt forvirring rundt menyen, da den var fra juni 2011, mens valgmulighetene om bord var fra juli 2011. Til den gode maten koste jeg meg med bl.a. den nye rosévinen mens jeg bl.a. så på Family Guy og Hot in Cleveland. Etter hvert kjente jeg at jeg begynte å litt trøtt, så jeg la meg til å sove et par timer.








Jeg våknet brått da besetningen serverte varme kluter, noe som betydde at det ikke var langt igjen til mål på den første etappen av turen. Litt senere landet vi på EWR, og det skulle bli min første gang på amerikansk jord siden 2002. Den gang landet jeg på MCO, og opplevde et mareritt av en kontroll ved ankomst, og trodde i grunn at det denne gangen skulle være ennå verre. Heldigvis gikk det veldig radig. Siden jeg satt på Business, kom jeg ut som en av de første, og ved å småløpe litt endte jeg opp som nummer fire i køen ved av skrankene. Etter å ha bestått spørsmålsrunden var det ned for å hente bagasjen, og den kom som en av de første – med en hyggelig Priority-lapp på. Deretter tok jeg en shuttle til hotellet jeg hadde valgt å tilbringe den første natten på, nemlig Country Inn & Suites By Carlson, Newark Airport.


----------
EWR-LAS
2/7-2011
CO851
B737-900
Economy
----------

Tilbake på EWR gikk det greit å finne riktig område for innsjekk, og køen var heller ikke så ille. Selvfølgelig var det som i den amerikanske utgaven av tv-serien Airport, med noen amerikanere som hisset seg opp over småting jeg ikke ville løftet et øyenbryn over. Men de om det. Innsjekkingen var en slags kombinasjon av bag-drop, automat og manuell innsjekking – alt i ett. Et stk. sitronsurt kvinnemenneske av en Continental-ansatt så meg rett i øynene uten å svare da jeg begynte med det obligatoriske ”how are you?”. Greit nok, tenkte jeg, og resonnerte meg frem til at jeg kanskje måtte foreta innsjekk på automaten før damen begynte å snakke. Det var riktig. Jeg plasserte bagasjen på vekten, hvorpå hun sa (ikke spurte) ”boarding pass and id”. Det var alt hun sa mens jeg stod der. Jeg fikk tilbake det jeg hadde gitt henne, med bagasje-kvittering påklistret boarding-passet.




Jeg var en av de siste om bord, da amerikanerne er flinke til å fortelle folk nøyaktig når de får lov til å boarde. Jeg hadde på forhånd valgt (og betalt 59 USD) for sete 8C – forrest i Economy-kabinen, ved bulkhead og litt bedre plass til bena. Det var helt klart verdt ekstrakostnaden på denne 5 timer lange turen. Om bord var det muligheter for å se et utvalg av tv-kanaler, overført via satellitt. Systemet heter DirecTV, og fungerte veldig bra i noen minutter i gratis preview-modus. Til tross for at dette var en flytur på rundt 5 timer, så valgte jeg å ikke betale for å få tilgang. Amerikansk TV på dagtid er, i likhet med norsk TV, dørgende kjedelig.




Siden jeg fløy i økonomiklasse, var det buy-on-board som gjaldt. Jeg bestilte en scotch on the rocks, samt en ostetallerken. En ganske bra kombinasjon, i grunn ;-)




Nå holdt jeg meg til den ene drinken, mens det for flere andre var høy stemning og det ble hyppig skålt i drinker. Tankene gikk til charterturer til Middelhavet i mine "yngre dager".

Under innflyvning til LAS opplyste kapteinen at flyplassen nettopp hadde blitt stengt grunnet VIP-aktivitet. Det førte til at vi måtte sirkle over ørkenen i omkring 20 minutter, før vi endelig kunne fortsette innflyvningen. Etter landing overhørte jeg kabinpersonalet snakke om forsinkelsen, og det viste seg at det var visepresident Joe Biden som akkurat hadde landet i Las Vegas.
Dette var mitt første besøk i Las Vegas, og oppsummert kan jeg vel si at det hele virket som en slags forvokst danskebåt. Det sier kanskje mer om meg enn om Vegas. Men for all del, det var jo veldig moro der, til tross for at det var 43 varmegrader i skyggen på dagtid.

[Fly med oss]

----------
LAS-MSP
6/7-2011
DL1310
MD90
First Class
----------

Jeg hadde ikke planlagt å bestille en First Class-billett, men prisforskjellen mellom Economy og First var bare USD 99, og totalprisen endte da opp på rundt USD 300. På flyplassen gikk det greit å finne Sky Priority-innsjekkingen, som Delta har kalt det. Dette gjelder alle reisende i First og Business, samt diverse statusmedlemmer. Jeg ble møtt av en ganske sur kar som først lurte på hvor de tre andre i reiseselskapet mitt befant seg? Da jeg opplyste at jeg reiste alene, ble han litt overrasket. Deretter fant han feilen, og sjekket meg inn, før han ønsket meg god tur til Detroit. Jeg takket, men sa jeg heller ville til Minneapolis. Uten å dra på smilebåndet beklaget han, og sa han selvfølgelig mente Minneapolis.










Etter å ha gått litt rundt på flyplassen, kastet bort 15 dollar på slot machines, og kjøpt meg noe å drikke, var det på tide å gå til gaten.






Ombordstigning for Sky Priority var først, og jeg fant mitt sete 2B. Før take-off ble det servert drinker, og jeg valgte en scotch on the rocks. Jeg var jo fortsatt i Vegas, selv om klokken bare var 11 på formiddagen








Ved siden av meg på denne flyvningen hadde jeg et spesielt og merkelig kvinnemenneske. Jeg tipper hun var rundt 50, bleket hår, de største silikonleppene jeg har sett, og i en tilstand som fikk meg til å mistenke at hun var middels høy på et eller annet. Muligens på smertestillende (nå er jeg snill). La oss like gjerne gi henne et navn – f.eks. fru Høynæss. Faktisk ble denne flyvningen ganske underholdende, og samtidig litt skremmende, takket fru Høynæss. Hun hadde definitivt ikke bakkekontakt, noe hun viste gjennom å snakke med seg selv, plukke opp smuler fra setet og spise de, spontanfortelle meg om landstedet ”up north” som hun vurderte å selge etc. Det morsomste var når hun ikke klarte å finne teppet alle passasjerene i First hadde fått utdelt før take-off, hvorpå jeg bemerket at jeg syntes jeg kunne se noe i samme farge som stakk ut av håndvesken hennes som stod på gulvet. Og jo, det var nettopp teppet som lå der. Artig. Jeg ønsket i grunn ikke å involvere meg, så jeg unngikk øyenkontakt med henne, men det stoppet ikke fru Høynæss fra å snakke til meg med ujevne mellomrom. Heldigvis helte hun i seg et par Bloody Mary og litt hvitvin, ble ganske sløvet, og holdt seg mer eller mindre i ro resten av flyturen.

Servicen om bord var veldig bra, og alle ble tilbudt drinker hele tiden. Til lunsj fikk vi valget mellom to retter: roastbeef-sandwhich og en kyllingsalat. Jeg valgte sistnevnte, og den var veldig god. De som valgte roastbeef fikk riktignok servert en kyllingsandwhich, men det var ikke så mange som brydde seg om akkurat det




Etter omkring to og en halv time i luften landet den gamle og støyete maskinen i Minneapolis, og vi ble ønsket velkommen til Twin Cities.

[Fly med oss]

----------
MSP-MKE
10/7-2011
F91408
Embraer ERJ-170
Economy (Stretch)
----------

Etter et fire dagers opphold i Minnesota/Wisconsin, var det tide for å fly til New York. Da jeg booket flyvningen var det stor prisforskjell mellom laveste og nest laveste pris, så jeg endte opp med Frontier Airlines med flybytte i Milwaukee. Innsjekkingen på MSP var uvanlig klønete: først gikk jeg til en innsjekkingsautomat og printet de to boardingkortene. Deretter måtte jeg stå i kø ved noe som het baggage drop, men som ikke var noe baggage drop i det hele tatt - det var nemlig en skranke hvor pass og boardingkort ble sjekket, og bagasjelappen ble satt på kofferten. Deretter måtte jeg bære med meg kofferten og sette den i et vrimmel av kofferter hvor en TSA-ansatt jobbet seg sakte gjennom kaoset og sendte kofferter og bager til gjennomlysning. Tungvint! Ved sikkerhetskontrollen viste jeg passet mitt til en annen TSA-ansatt, og han leverte det tilbake med et klingende norsk ”Mange takk”. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke sa noe som helst. Tydelig en med norske aner som satt der

Denne første flyvningen var det Republic Airlines som besørget, og jeg hadde på forhånd betalt 5 dollar ekstra for å få et sete av typen ”Stretch”, med ekstra beinplass. Med dette produktet fulgte også priority boarding.










Purseren på flyvningen var forresten utrolig lik den amerikanske skuespilleren Jo Anne Worley, hvis det sier dere noe. Det ble servert gratis alkoholfritt drikke og en chocolate chip cookie, mens alkoholholdig drikke kostet penger.




Under denne korte flyvningen ble ikke setebeltskiltet slått av i det hele tatt, men det stoppet ikke folk fra å reise seg opp og gå på toalettet. Etter i underkant av en time landet flyet i MKE.

----------
MKE - LGA
10/7-2011
F9450
A319
----------

MKE er den første amerikanske flyplassen jeg har sett hvor det ikke var mulig å finne informasjonsskranker eller -tavler noe sted. Det jeg så etter var om det var en Diners-lounge her, noe det faktisk viste seg at det var – og det fant jeg ut ved å bruke mobilen og gå inn på dinersclub.no. Loungen het Best Care Club, og ved disken satt det en hyggelig dame som sa ”Wow, this is a first” da jeg viste henne Diners-kortet. Det viste seg at de akkurat hadde inngått avtalen med Diners, og jeg var førstemann til å benytte meg av akkurat det tilbudet. Loungen i seg selv var helt grei, og det var stille og rolig der. Kun meg + et par andre passasjerer, inkludert en nonne




Sandwhicher, snacks og alkoholfritt drikke var gratis, mens alkoholholdig drikke måtte kjøpes i loungens egen bar. Jeg bestilte en Bloody Mary, i håp om at ”hun” skulle hjelpe meg med å slå i hjel ventetiden på ca. to timer til neste flyvning. Det virket bra, for etter å ha vært på nettet og bl.a. funnet ut hvordan jeg skulle komme meg fra LGA til hotellet på Manhattan, blinket det ”boarding” på min flyvning på informasjonsskjermen. Litt tidlig, syntes jeg, da det var 45 minutter til avgang. Men, jeg pakket nå sammen og gikk til gaten som bare var et par minutters gange fra loungen. Der var det nesten tomt, og jeg var en av de siste som gikk om bord. Pussig.




Det var godt å gå om bord i en A319. Den virket veldig stor og luftig i forhold til Embraeren fra forrige flyvning. Det var godt med benplass her, igjen takket være Stretch-konseptet.






Under sikkerhetsdemonstrasjonen var det umulig å ikke bli i godt humør, da bl.a. følgende ble sagt:

• "We know you’ve heard this a thousand times, but please pay a little attention"
• "Before take--off, we ask that you turn off all Blackberries, blueberries, strawberries and anything with a switch."
• "There's a life-jacket under your seat, should we find a puddle between Milwaukee and New York."
• "Anyone caught smoking in the lavatories, will have to sit on the wing for the duration of the flight."
• "In the unlikely event that the pressure in the cabin should drop, place the oxygen mask on yourself before helping a child or acting like one."

Det var sikkert ikke første gang de sa disse morsomhetene, men alle lo godt da de hørte dette Også på denne flyvningen var det gratis chocolate chip cookie og alkoholfrie drikkevarer. Jeg var bare småsulten, så jeg kjøpte meg litt snacks.






Etter landing fikk vi høre følgende:

• "On behalf of everyone at Frontier and the mountain goat on our tail, we would like to thank you for flying with us today."

Etter å ha hentet bagasjen var det endelig tid for å ta bussen inn til Manhattan og oppleve storbyen for første gang!

----------
EWR - OSL
15/7-2011
SK908
A330-300
Economy Extra
----------

Min siste dag i New York var kommet, og jeg dro til EWR i god tid. Med min blodferske EB-gullstatus kunne jeg slappe av i SAS-loungen før jeg for første gang skulle oppleve Economy Extra-konseptet på en interkontinental flyvning.




Det skulle vise seg å bli en god opplevelse, og jeg synes både seter og benplass var meget bra. Etter en grei middag, en dobbel scotch og en aldri så liten tannpuss, sov jeg overraskende godt helt frem til frokost neste morgen. Etter landing var det bare å komme seg hjem til leiligheten i Oslo sentrum, og tilbringe de neste dagene i en sløv jetlag-tåke

----------

Takk til deg som har lest hele rapporten!

[Hpkris]

Takk for en flott rapport
Hørtes hyggelig ut hun side damen din gett

Den sikkerhets prosedyren du fikk burde flere selskap begynne med, må jo le når man hører den presenteres sånn.

[Blackhawk]

Wow! Takker for herlig trip-rapport, denne var meget
godt skrevet, bra med bilder, og mye humor!

Originally Posted by Fly med oss

Ved sikkerhetskontrollen viste jeg passet mitt til en annen TSA-ansatt, og han leverte det tilbake med et klingende norsk ”Mange takk”. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke sa noe som helst. Tydelig en med norske aner som satt der

He he, utrolig bra - tenker dette kunne blitt et fin-fint
"kodak moment" ja..

[HS-TLD]

Takk til deg som har lest hele rapporten!

Takk til deg som har skrevet den...! Flott rapport

[DCHalvorsen]

Velskrevet, interessant og ytterst leseverdig rapport. Takk for turen!

[Fly med oss]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger

[Martin]

Takk for den . Må innrømmer jeg kanskje savner litt fra stedene du var på, men ellers bra . Ellers gøy med litt kryss-og-tvers i USA. SKal på noe lignende selv snart, dog i litt mindre omfang.

Du har ikke noe bedre bilde av reg'en på den MD-90'en? Kunne vært moro og sett om det var en ex SAS-maskin

[Fly med oss]

Originally Posted by Martin

Takk for den . Må innrømmer jeg kanskje savner litt fra stedene du var på, men ellers bra . Ellers gøy med litt kryss-og-tvers i USA. SKal på noe lignende selv snart, dog i litt mindre omfang.

What happens in Vegas stays in Vegas

Spennende å høre om du kan si noe om dette:



God tur

[Martin]

Levert Delta ny i 1995: http://www.airframes.org/reg/n905da

[T.A.K]

Meget bra skrevet føyer seg inn i en rekke av bra TR på forumet hittil i sommer. Merker jeg blir litt misunnelig da din TR er definitivt bedre skrevet enn min egen over over dammen TR men man lærer jo også ved å lese så bare å komme med fler

[LNv22]

Takk for fott trip report!

Sier som Martin at jeg synes det er veldig spennende når folk legger ved en del bilder fra oppholdet. Men det får man selvfølgelig velge selv

Glimrende rapport! Takk for det.

[ClassOne]

Takk for en velskrevet, beskrivende og underholdende TR.

[lanorge]

Kongerapport

[Ståle]

Takk for fine fem minutter foran skjermen!

[Wf-pax]

Knall rapport dette!

[WF-380]

Originally Posted by Fly med oss

Etter omkring to og en halv time i luften landet den gamle og støyete maskinen i Minneapolis, og vi ble ønsket velkommen til Twin Cities.

Finfin trip-rapport. Men en MD90 er da ikke støyende, og i tillegg satt du foran?


Bjørn B

[aljahnsen]

Herlig lesing, koste meg stort gjennom denne TR. Detaljert og spennende med en god porsjon humor

[Fly med oss]

Takk for ennå flere hyggelige tilbakemeldinger :-)

Originally Posted by WF-380

Men en MD90 er da ikke støyende, og i tillegg satt du foran?

Jeg synes det var mer innvendig støy enn MD82ene til SAS