Reykjavík og Island

[flyKSU]

Jeg søkte litt rundt her på forumet etter andre reportasjer fra Island, men fant ikke så mange. Litt rart synes jeg, for sagaøya i nord er en virkelig fantastisk plass. Utgangspunktet er som følger: 19 geofag-studenter på tredjeåret VGS som skal på tur med pittelit faglig innhold, men mest for å ha det artig. Et fellesbudsjett på 5500 pr. hode skal dekke reise, utflukter, overnatting og det nødvendigste av mat. Stramt, men helt OK.

Mobilen begynte å lage liv, og jeg kunne med trøtte øyne konstantere at jeg var våken klokken 04:30. Ned å hive i seg i dusjen, på med klær, bælme ned litt mat og raske med seg det viktigste før det var ut i bilen. Fem minutter senere stod jeg parkert på Kvernberget, og tuslet ned i terminalen. Hadde godt med tid til SK2302 skulle ta oss ned til OSL klokken 06:35, men vi var ei såpas stor gruppe at vi tenkte det var greit å være tidlig ute. Bagasjen ble sjekket inn hele veien til Island, og alt annet gikk greit.

Turen ned til Oslo var ikke spesielt begivenhetsrik, men et helvete med fly gjorde at vi måtte parkere på utenriks, og bli busset bort til innenrikspiren. En rask tur gjennom transfer, og vi befant oss tilbake i utenrikspiren. Tiden på Gardermoen gikk mest med på å slappe av, prate skit og se på folk som gikk fram og tilbake. Boarding av SK4787 gjennom gate 38 startet klokken 09:30, og det var en av Braathens’ gamle 737-400ere som skulle få æren av å frakte oss nordvestover.

Heller ikke denne flyturen var det så mye å si om. Bladde litt i siste Fri Flyt, før jeg sovnet. Jeg våknet akkurat idet vi begynte å fly over land igjen, nærmere bestemt over Reykjanes. Det islandske månelandskapet viste seg for oss for første gang.


Reykjanes med elveløp, og noe som ser ut som orienterte innsjøer?

En myk landing og kort taksetur senere befant vi oss inne i Leifur Erikson-terminalen ved Keflavík lufthavn. Bagasjen lå allerede på båndet når vi hadde rukket å komme oss til farangurheimtar, eller bagasjehallen.

Vi hadde på forhånd planlagt å få med oss de to viktigste turistfellene på Island – Den blå lagune, og utflukten den gylne sirkel. Ettersom lagunen ligger 20 minutter fra Keflavík valgte vi å bli busset rett dit etter ankomst. De 13 kilometerne til Grindavík som anlegget ligger ved gikk radig, og vi var klare til å hoppe uti etter et raskt skift og dusj.

Vannet i lagunen er spillvann fra et geotermisk kraftverk som ligger like ved, og holder konstant rundt 40 grader. Svovellukta merkes for å si det mildt, men det å ligge å flyte rundt mellom lavaformasjoner i lyseblått varmt vann med ei kald pils er en fantastisk opplevelse, spesielt etter en nokså lang tur nordover. Flotte fasiliteter er det også. Anlegget er moderne og flott, og huser både spa, restauranter og et knipe butikker.


Badedelen av lagunen, med Svartsengi geotermale kraftverk i bakgrunnen. Vannet blir hentet opp fra 200 til 400 meter under bakken, og holder en temperatur på 250 grader og oppover. Deler av overskuddsvannet som driver turbinene i kraftverket blir fraktet til badeanlegget.

Vi hadde to timer til rådighet i lagunen, og det var egentlig lenge nok. Du er ganske rosin på hender og føtter på den tid, og vi var ivrige etter å oppleve mer av Island. De 35 kilometerne til Reykjavík gikk også radig unna. Jeg hadde forventet meg krøtterstier av Nordmørsk klasse her oppe, men i stedet var det snorbeine firefelts veier med 90-soner omtrent hele veien. Jeg ble sittende å se utover månelandskapet med mosegrodde vulkansteiner og myr hele veien til vi nærmet oss byen. Ikke et tre å se.


Vanskelig å gro ting på Island. Landskapet har vært mer eller mindre uforandret i lang lang tid, og det kan ta mange år for denne mosen å i det hele tatt spre seg noen centimeter på den ufruktbare grunnen.

Vi nærmet oss Reykjavík, og gjorde hoppet av bussen på hotellet. Jeg nevnte tidligere at vi hadde et noe strengt budsjett på fellesutgiftene, så derfor hjalp det på med billig overnatting. Hotel Cabín ligger ca 10-15 minutter gange fra Reykjavík sentrum (eller 2 minutter med taxi, de kjører som noen tullinger hele gjengen) tok 350 kr pr. hode pr. natt på dobbeltrom inkludert frokost. Hotellet var helt kurant, med restaurant og bar, og et godt valg dersom man er på budsjettferie. Rommene var ikke de største jeg har sett, men til den prisen var de mer enn gode nok.

Resten av dagen gikk med til å utforske Reykjavík. Byen går jo for å være verdens største småby. I utstrekning på størrelse med Barcelona, men med en brøkdel av innbyggerne. Kanskje like greit, når man tenker på hva disse islendingene driver å fiser rundt med i sentrumsgatene. Tror aldri jeg har sett så mange Land Cruisere på en gang som her oppe. Helt vilt.


Arctic Trucks var godt representert i sentrumsgatene. Artig variant med påstripset spade.

Hallgrímskirkja midt i byen var et spektakulært syn. Et utrolig stilig byggverk som virkelig skiller seg ut fra resten av byen med fargerike Kristiansund/Bodø-lignende hus. Orgelet i kirka er i seg selv verdt et besøk. Det var en sinnsvak størrelse på det, og jeg stusset litt på hvordan det er å sitte inne i bygget når man fyrer i gang monsteret.


Kirka og orgelet. Sjekk størrelsesforholdet mot døra...

Etter en god middag og mye tusling gikk vi tilbake til hotellet. Det ble tidligkveld den kvelden, vi skulle jo opp i otta for å få med oss mer av denne fantastiske øya.

Dag 2 var satt av til den gylne sirkel – en busstur på 8 timer som går fra Reykjavík og rundt store deler av Reykjanes -halvøya. Jeg må ærlig innrømme at jeg var skeptisk til 8 timer i buss, men skepsisen skulle vise seg å være grunnløs. Rundturen er rett og slett fantastisk, og bare må oppleves!

Den gylne sirkel.

Avgang fra hotellet 09:00, og kursen ble rettet mot Þingvellir nasjonalpark og Þingvallavatn. I nasjonalparken finner man den gamle tingplassen Þingvellir, som var åsted for islendernes første allting i år 930, da øya ble samlet under en og samme lovgivende ”republikk”. Tinget ligger i en kontinentalsprekk som tatt ut fra en av Ringenes herre-filmene. Her avrettet man også kjettere og hekser, samtidig som det fungerte som en domplass.


Tingstedet. Hvorfor akkurat dette stedet ble valgt vites ikke, men akkustikken "her inne" gjør at man kan stå å snakke normalt, og bli hørt langs hele sprekken.

Herfra kan man også se utover Þingvallavatn – Islands største innsjø, som flyter mellom den amerikanske og euroasiatiske kontinentalplata.


Þingvallavatn. Legg merke til lavaformasjonene i forgrunnen.

Neste post på programmet var Gullfossen. Dessverre var ikke sola framme så mye når vi var der oppe, slik at vi fikk sett gullfargen i fossen når den lyser opp sedimentene Hvítá-elva har dratt med seg. Men likevel var det et utrolig skue. Vår guide for dagen, Kallí kunne fortelle at det tidlig på 1900-tallet var snakk om å bygge ut fossen for energiproduksjon. Men takket være et sta kvinnemenneske, som truet med å hive seg ned i den ble det ikke noe av. Turistindustrien på øya kan være henne evig takknemlig.


Gullfossen. Det første fallet er 11 meter, det andre 21 meter. Vannføringen om sommeren er på 140 kbm./sek.

Neste stopp var den jeg hadde gledet meg mest til – Geysirområdet. Noe inspirert av denne hadde vi pakket med oss en haug risposer, men måtte svelge skuffelsen over at det ikke var lov å kaste ting ned i krateret. Men litt om hvordan det hele fungerer, som er litt artig for en geofagstudent: Vannet i bunnen av geysiren holder en temperatur godt over kokepunktet (ca. 120 grader), men koker ikke på grunn av tyngden på vannet over. Likevel vil dette vannet bli presset oppover på grunn av tettheten, og ved et punkt settes det i gang en kjedereaksjon, hvor trykket ovenfra synker, noe som fører til at vannet plutselig koker og blir til damp. Dette presser mer nesten kokende vann oppover, hvor effekten økes. Til slutt skyter blandingen av kokende vann og damp i været. Helt sinnsykt stilig, og i geysiren Strokkur skjer dette hvert 2. til 8. minutt.


Strokkur har utbrudd.

Noe som kanskje var vel så interessant var at dette var deler av marken vi gikk på:

http://www.youtube.com/watch?v=RMKzhZHsNP0

Siste stopp for oss geologiinteresserte på rundturen var Kerið eksplosjonskrater. Kerið er en kratersjø som hører til Islandsk vestlige vulkanske sone, som er et resultat av landbevegelser over en hotspot. Det at Island faktisk ligger på en hotspot er for øvrig relativt ny viten, så hvordan man så på dette før vet jeg ikke. Kalderaen er mer eller mindre intakt. Dette viser jo bare hvor mektig naturen kan være.


Eksplosjonskrateret. Den mineralrike bergrunnen her nede gjør at kratersjøen ser veldig dyp ut med en akvamarin farge, men dybden er likevel bare på rundt 14 meter.