Myanmar (Burma) med Thai i business

[A-380]

Dato: 26/12-2010
Fra: BKK
Til: RGN
Fly: HS-TAN A300-622R
Rutenr: TG303



Våknet en halv time før planlagt (trodde jeg), og tenkte at jeg like godt kunne bevege meg til flyplassen nå, enn å sitte på hotellet. Hadde jo loungetilgang, og kunne spise frokost der. Resepsjonisten syns det var rart at jeg var oppe så tidlig, men skaffet meg plass i minivanen som går vær halve time til BKK.

Tidlig og rolig på BKK



Ved ankomst BKK var det å kikke på skjermen hvor Thai hadde sin innsjekk, og bevege seg den veien, for å finne ut at det var kun for økonomi. Måtte derfor labbe tilbake igjen, og litt til, til Thai sin business innsjekk som ligger nesten helt til venstre i innsjekkingsområdet. Ingen skranker var åpnet enda, og jeg forhørte meg om hva tid de skulle åpne, jo det var klokken 5. FEM? Sikker på at du ikke mener 6, spurte jeg. Nei det var klokken 5, om 10 min. Først da gikk det opp for meg at jeg hadde glemt i stille klokken fra Hong Kong tid, til Bangkok tid. Ikke rart resepsjonisten hadde lurt på hvorfor jeg var så tidlig oppe.

Thai business innsjekk



Satte meg ned i en av sofaene i innsjekningsområdet, hvor det satt noen munker, ei gammel dame som sov, og noen få til fra før av. Presis klokken 5 åpnet innsjekk, og jeg sjekket inn som en av de første. Passet ble sjekket for visum til Myanmar, men siden jeg skulle få Visa on arrival, var det ikke noe inni der enda. Viste han mailen jeg hadde fått om at visa var godkjent, og da fant han det på skjermen sin og. Var godt å vite at alt var ok.

Så var det å gå videre forbi alle innsjekkings skrankene og til fast track passkontroll og sikkerhetskontroll. Det hele gikk så fort at når jeg satt meg ned i flysetet noen timer senere så måtte jeg tenke igjennom hvor jeg hadde passert sikkerhetskontrollen.

Siden gaten var på E piren, beveget jeg meg like godt den veien med en gang. Ifølge lounge kartet jeg hadde fått hadde Thai 2 lounger der. Gikk først til Royal Silk loungen, men den var stengt. Sto ei asiatisk dame og klødde seg fælt i hodet siden hun ikke kom inn, men det hang en stor lapp der om at vi kunne bruke loungen som var på motsatt side, altså rett bak ryggen vår. Gikk inn der, og etter noen minutter tok også hun hintet og fulgte etter.

Royal Orchid lounge



Ikke mye folk i loungen, og jeg fant meg et bord ved vinduet. Mat utvalget var ikke all verdens, men fant meg noe eggerøre og pølser. Dette ble skylt ned med en Singha, var jo tross alt på ferie. Hadde tilgang til internett, så tiden til boarding gikk kjapt.



Kom til gate E4 akkurat i det folk begynte å gå ombord. Ble ropt opp at folk med små barn og business class passasjerer skulle først ombord, men måtte allikevel trenge meg gjennom folkemengden som sto og presset på.

HS-TAN A300-622R Levert 7/4-1992



Fant sete 23K som er i den bakre business kabinen som består av 3 rader, og til min forskrekkelse var det ikke vindu der. Sjekket med flyvertinnen om 24A ville forbli ledig, og det skulle det. Dermed var det å flytte seg før de på 23AC eventuelt tenkte det samme. Juice, vann eller champagne ble delt ut, sammen med varme kluter, immigrasjonskort, tollskjema og meny for dagens tur. Virket som den fremre business kabinen var den populære, for der virket det rimelig fullt, mens her hvor jeg satt var kun 6 av 18 seter tatt.

Litt drikke



Meny



Pushback 2 min før tid, og ble dyttet langt ut på taxebanen før motorene kunne startes. Taxet til nærmeste rullebane og etter litt fly kø var det full gass og avgang mot nord. Kjapt av med setebelteskiltet, en sving til venstre, og så var det rimelig rett frem mot Yangon.





Servering startet kjapt, og bordet fikk en duk og et matbrett som så slik ut


Ikke så veldig imponert over maten, så det ble å pirke litt i det for å kjenne på smakene. Brettet ble fjernet så fort de så at du ikke var interessert i mer. Så var det bare å lene seg bittelitt tilbake, rett å slett fordi setet ikke kunne legges langt tilbake. Kapteinen var og på høytaleren, men kombinasjonen av dårlige høytalere, flydur og dårlig engelsk gjorde at jeg ikke fikk med meg så mye.

Generelt virket flyet ganske så slitt og utdatert, og alt fra seter, underholdningssystem og toalett har sett bedre dager. Besetningen var hyggelig, men så ikke så mye til dem.

Beinplass



Bakre business kabin



Underholdningssystem



Startet innflygningen mot Yangon, og kunne se at vi nærmet oss land. Ganske så øde og flatt, men etter så vi nærmet oss flyplassen så kom det mer og mer bebyggelse og trær. RGN er nok ikke den travleste flyplassen, så en sving til venstre var det nærmeste vi kom holding. Fin landing fra øst, og svingte av rullebanen der hvor terminalbygningen startet. Så ble det stopp, og kapteinen fortalte at her ble det venting, fordi tårnet mente det var best sånn.

Første blikk på Myanmar





Ventetiden ble brukt til å kikke ut vinduet, og så plutselig 3 stk av det som kan minne om hunder labbe rundt på flyplassområdet. Om disse var trent opp til å jage diverse andre dyr i området, eller bare var ute å spottet vites ikke. Fikk også knipset noen fly, men bildekvaliteten ble ikke den helt store.








Nærmer oss gate…


…og parkerte ved siden av denne



Fikk etter 10 min gate, og de hadde faktisk 2 broer, så dermed kunne både første og andre dør brukes. Var først ute av andre dør, og satte opp tempoet for å komme meg fortest mulig til Visa on arrival skranken.

Ankom som første mann og leverte fra meg passet.
Bak glassveggen var det 2 karer, en i stiv hvit uniform og en i vanlige klær. Han uniformerte la noen papirer i passet og sendte det videre til neste mann som skulle trykke det videre inn på en PC. Mens de fleste hadde visumet allerede i passet og kunne gå rett til passkontroll, kom det litt etter litt nye grupper med folk som trengte visum. Og disse karene hadde tydeligvis ikke noen klare rutiner på hvordan ting skulle fungere. For siden passene skulle litt frem og tilbake mellom disse to, så vekslet passet mitt mellom alle nivåer i en stabel med pass. Etter en stund kom en tredje kar, bare for å gjøre kaoset komplett. Til slutt tok han ene ansvar og sa, hei, var ikke du her først, og letet frem passet mitt, som nå hadde havnet helt nederst, og fikk klistret inn visumet. Så at en kommer først frem trenger ikke betyd at en er først ferdig.

Så var det til passkontrollen, og de fleste var allerede igjennom, men havnet bak to asiatiske menn, Fremme ved selve kontrollen ble det jo bare rot med han ene når han skulle stille seg foran kamera, noe som skulle vise seg å være veldig vanskelig for han. Og isteden for å vise han hvordan det skulle gjøres, begynte de to kvinnelige passkontrollørene og le. Så det tok en god stund for å komme gjennom der og.

Deretter satte jeg kursen bort til hun som holdt et skilt med navnet mitt for å gi henne de resterende 30 USD for visumet. Plukket så opp sekken som sikkert var rimelig svimmel av å ha kjørt bagasjebåndet rundt og rundt en god stund, så har ingen anelse om Priority tagen fungerte. Tollskjema ble levert til en smilende kar som ønsket meg velkommen til Myanmar. Han var mer interessert i å kontrollere en gruppe indere med et skikkelig flyttelass.