The MOW-report - Seattle 2011

[LN-MOW]

Januar er julebordtid – ihvertfall for os s glade forummedlemmer som residerer på den rette siden av Atlanteren, og dermed er det klart for nok en tur til Seattle. Datoen var satt tidlig denne gangen, og dermed hadde jeg god tid til å planlegge reisen. Ettersom januar er dårlig vær-tid, er visse connection points som gambling å regne, og derfor ble det tidlig klart at valget sto mellom USAirways via Phoenix og Delta direkte. Det er ennå ikke mulig å booke award flights på CO via Uniteds nettside, så dermed falt CO via Houston ut.
Som dere kanskje skjønner, skulle det svis av miles, og siden jeg har nok både his UA og DL til å sikre en komfortabel tur, var det bare de to alternativene over som sto igjen. US har jeg imidlertid ikke like god erfaring med fra tidligere, så til slutt bestemte jeg meg for det trygge – Delta høyt over alt som måtte være av uvær. Avgang 10.10 fra ATL var en god avgangstid, og ble booket. Likeledes 13:25 tilbake, som muliggjør litt spotting før avgang. Begge var satt opp med 767 og det skulle senere vise seg at det dreide seg om internasjonale maskiner, med Business Eite seating. Ulempen var imidlertid ingen internett eller liveTV, men jeg har sjelden problemer med å underholde meg ombord, så det var ikke noe spesielt problem for meg.
24 timer før avreise fikk jeg push-varsel fra Delta om at det var på tide og sjekke inn, og jeg fulgte nøye anviningene på Delta-appen og fikk sjekket inn. Noe boardingkort kunne appen imidlertid ikke gi meg, uvisst av hvilken grunn. Et spørsmål på DL’s facebook-side ga heller ikke noe resultat, så jeg endte med å gå til websiden og sennde meg selv boardingkort via email. Funker det også.
Endelig kom avrisedagen. Opp i otta, fikk meg en dusj før jeg begynte å dra igang resten av familien. Dyr ble foret, guttungen likeså og rundt 7:15 var det ut og deice bilen. Et par kuldegrader hadde gitt et godt islag, så etter en stund på tomgang var rutene klare nok til at jeg kunne dra avgårde. GA-400 var, som normalt på denne tiden, en stor parkeringsplass, og det tok nesten halvannen time før jeg var ferdig med den første halparten av bilturen, og jeg begynte å bli litt smånervøs. Imidlertid viste I-285 seg fra sin beste side, og jeg svingte inn på parkeringspassen nøyaktig en time før avgang. Shuttle’n sto og ventet og ti minutter senere var jeg i security som også var køfri. Viste frem telefonen til damen ved inngangen, som tittet opp på meg med ’å nei, ikke en til’-mine, og jeg ble dirigert ut på siden, hvor de hadde en enslig barcode-leser stående. Viste frem førerkortet mitt, og fikk beskjed om å gå videre inn i labyrinten av stolper og køinndelere. Jeg ble imidlertid dirigert til bodyscanneren, og da jeg kom ut av den, sto det en diger neger og ventet på meg. Han fikk en instruks over radioen og tok uten ytterligere forvarsel et grepa tohåndstak rundt det venstre kneet mitt og dro hendene opp langs låret og over ... la oss bare kalle det forsiden min. Dermed var jeg ufarlig og kunne fortsette videre til gate T-4 som gjorde det unødvendig å ta toget.
Boardingen begynte akkurat da jeg kom til gate’n, men etter den begivenhetsrike utfarten. Fikk jeg behov for litt kaffein og gikk til nærmeste Starbucks for en latte. Tuslet så ombord, og fant mitt sete på rad 2, et midtgangssete på vindusraden. Konfig’en er 2-2-2, noe som egentlig gir litt smale Business-seter, men DL’s BE-seter er greie nok. Maskinen var litt småslitt, og det kan trengs med en oppgradering, men på en 5-timers innenlandstur duger det greit. God benplass er det ihvertfall!



Dørene ble stengt fem minutter før avgangstid, men de var ikke helt ferdig med lastingen, så et par minutter etter rutetid ble vi dyttet ut i rampområdet mellom T og A. Det var mye trafikk, men det tok ikke mer enn rundt 20 minutter før vi var i luften. Observerte en MAS-Air 767F hos Delta Techops, og tok det som et godt tegn. Det er Speedy’s favorittselskap.

Etterhvert kom vi oss opp i cruise, og serveringen begynte. Siden vi sånn ca var over Kentucky åpnet jeg med en Jack on the rocks, et brennevin som smaker godt ombord i fly. Fikk valget mellom pretzler og peanøtter, og valgte det første.



Så kom det duk, og det begynte og lukte godt. Menyvalget var kyllingsalat og Cheesesteak, og jeg valgte det sistnevnte. Helt utmerket smakte det, og det ble vasket ned med en Corona fra barvogna. Skjønner ikke hvorfor man klager på amerikansk innenriks, dette er en helt kurant måte å reise på, dette!



Etterhvert ble det kaffe også, som smakte strålende sammen med sjokoladekaken.
Dermed var det mest spennende unnagjort, og jeg lente meg tilbake og fyrte opp underholdningssystemet. Som jeg hadde håpet, kunne de by på ’The Social Network’, som viste seg å være høyst severdig. Crewet kom jevnlig med vann og annen drikke, og ingen så ut til å lide noen nød.

Det ble etterhvert landing på tid, men desverre hadde de ingen gate til oss så det ble litt taksing rundt før vi kom oss inn. Møtte et knippe andre deltagere ved leiebilskranken, og etter en liten sving nedom BFI, kom vi oss etterhvert til hotellet. På BFI så vi imidlertid denne herligheten lande.



Fortsettelse følger vel etterhvert ....

[Discus]

Og der fikk jeg tid til å lese den, ja. Så ikke ut som du led noen nød.

[LN-MOW]

Neida - det er OK foran i bussen. Gikk fint hjem igjen også - skal se om jeg får kokt sammen noe i løpet av kvelden.

[JoeW]

Takk for fin dokumentasjon - kjenner meg i grunn igjen hva gjelder amerikansk domestic F.