Skiathos, Thomas Cook og amatørspotting på "Europas Maho Beach"

[Spantax]

http://www.youtube.com/watch?v=a5zkPJTtPss

Vart du skræmt, no?

En uke av årets ferie var satt av til å besøke to gode venner på Skiathos. Reisen og mat på flyet ble booket på ving.no en uke før avreise. Etter booking ble man også lokket inn på thomascookairlines.no. Her kunne man bestille sete og diverse godsaker til ”luftens beste priser”. En uke før avreise var det ikke mange gode seter å velge mellom, så vi endte opp på 27EF.

Ettersom avgangen var klokka 0700 bestemte vi oss for en natt på Radisson Blu OSL. Her fikk vi rom med utsikt ut mot rullebanen (eller ”ut mot havet” som den hyggelige resepsjonisten foreslo med glimt i øyet).

Jeg bestemte meg for å teste innsjekkingsautomatene for charter samme kveld. Disse ligger ved sjekk-inn øy G og fungerte som en drøm! Jeg tastet inn bookingnummer og ut kom to boardingkort og bagasjetags. Genialt! Dermed var det bare å strene direkte til charter bag-drop neste morgen. Nesten som å fly med SAS dette.

Utsikt fra rommet




Hva skjer her ved gate 17?


Radissons herlige frokostbuffet åpnet 0500. Etterpå ruslet vi i ro og mak over til terminalen og charterselskapenes felles bag-drop, som var godt bemannet. Køen gikk helt greit framover, snikere ble bestemt henvist til automatene for selvinnsjekk.

Boarding startet 06.50. Klokka 07.20 lød ”cabin crew arm slice” over anlegget (i alle fall var det det reisefølget hørte. Han syntes det lød i overkant brutalt). Like etter holdt kabinsjefen sin velkomsttale. Vi ble bedt om å vise litt tålmodighet – som forventet var det slot-problemer. Vi rygget en halvtime forsinket, men han der framme beregnet en halvtime kortere flytid enn de oppsatte tre og en halv timer, så dermed ville vi lande i rute likevel.



Etter en veldig smooth take off gjorde vi en rask høyresving. På vei opp mot 33.000 fot fikk vi vite at ruten skulle ta oss over Sverige, Danmark, grensen mellom Tyskland og Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Serbia og Makedonia før vi kom inn i gresk luftrom.

Dagens kabinbesetning besto av seks opplagte skandinaver – fire menn og to kvinner.

Nå er det noen år siden jeg jobbet i charterbransjen, og det første jeg kunne konstatere var at benplassen må ha blitt bedre! Det var ikke snakk om noen knyttnevetest, men det var heller ikke noe problem for mine 180cm å få plass i et helt vanlig 80-kroners sete. Med en ekstra pute som støtte for korsryggen ble det faktisk så behagelig at jeg ikke så noen grunn til å klage! På charter! Wow!



Vi befant oss ombord i OY-VKA, en Airbus A321-211 fra 2002. Selv om de godt kunne ha tørket litt støv i krokene, virket flyet fresht og velstelt. Jeg må innrømme at jeg har et ekstra godt øye til A321, så jeg koste meg der jeg satt med fin utsikt over Europa.



Før start hadde vi fått utlevert en brosjyre med gode tilbud og en bestillingsliste, i tilfelle man skulle få lyst å handle litt flere varer enn dem som allerede var forhåndsbestilt på nett.

Heldigvis opplevdes salgsfremstøtene aldri som masete, og en svært god ting er at de har tonet ned gnålingen om skrapelodd ganske betydelig. På denne flighten kom de bare gjennom kabinen med skrapeloddene sine en gang.

Den ene folderen inneholdt en omfattende presentasjon av DKs matfilosofi og enkelte leverandører. For eksempel lærte jeg at kjøttbollene de serverer er produsert av familien Dafgård i Västra Götaland. De lager visstnok den svimlende sum av åtte millioner kilo kjøttboller per år! På 30-tallet syklet den godeste Gunnar Dafgård til torget i Lidköping for å selge varene sine fra bagasjebrettet på trehjulingen.


Filmtilbudet var tydelig rettet mot barnefamilier (som det var få av ombord). Jeg ignorerte med god samvittighet Olsenbanden Jr, men reisefølget investerte i hodetelefoner til 40kr for å kunne få med seg litt musikk fra en av de ti kanalene.

Etter langt om lenge var drikkesalget over (og vi måtte planlegge godt og kjøpe all drikke på en gang før maten). Endelig tid for mat! Dagens frokost besto av fruktsalat og omelett med poteter og bacon. Dette skulle man gafle i seg ved hjelp av Philippe Starcks spesialdesignede PLASTbestikk (makan til bortkastet ekstravaganse). Det kom ikke helt til sin rett, i og med at Philippe har designet en merkelig gaffel og at maten var delt i så små biter at en skje ville gjort større nytte. Men maten var overraskende velsmakende. Alt for liten porsjon riktignok, men heldigvis for meg ble det turbulent under matserveringen, og da fikk jeg reisefølgets porsjon også :-)







Til dessert fikk vi en plastinnpakket sjokoladekake som fremsto som noe av en nedtur etter brosjyrens utlegninger om Brinkers fra Nederland og deres lekre kake-kreasjoner. Men den viste seg å bestå av mandelbunn med sjokoladekrem, og smakte mye bedre enn den så ut. Det ble perfekt med et lite glass Otard til.

Til slutt var det mer taxfree-salg og betaling av forhåndsreserverte seter. Da var vi over Tessaloniki, omtrent. Vi nærmet oss Skiathos fra nordøst, og fra oven fikk vi godt overblikk over øya og Alexandros Papadiamantis Airport. På final viste kameraet ”nærbilder” av ivrige spottere. De fikk nok fønet håret grundig.



Mannen i styrehuset måtte bite i seg sine løfter, for vi satte hjulene på bane 02 et kvarter etter ruta. Oppbremsingen var rolig og fin, og vi takset helt til enden av banen før vi backtracket til rampen, hvor en company A320 sto klar til å takse ut på vei til Kavala og København. Vi parkerte klokka 11.50, klatret ned trappene, og da jeg som sistemann kom inn i den knøttlille terminalen gikk det bare noen få minutter før kofferten lå på det eneste bagasjebåndet. Da var det ferie!



Terminalen er ”tapetsert” med slike lekre bilder, som gir en forsmak på hva man har i vente


Skiathos by – et vakkert sted


Skiathos by night




Klokketårnet hvor de første scenene i Mamma Mia-filmen ble innspilt


En lat ettermiddag på Agia Paraskevi-stranden ved Skiathos Princess hotel. Denne kom for å hente en gammel ”Onassis”.

[Spantax]

“Heldigvis” fikk vi et par dager med overskya vær, og da gikk det greit å lokke reisefølget med på en tur til flyplassen. Den er ikke av de travleste, og det er plass til max tre fly på en gang, så tålmodighet er en dyd. En tur innom terminalen er et ”must” for å sjekke departure-skjermene (det finnes ingen arrival-skjermer, så man må bruke litt logikk og håpe de ikke kommer for tidlig).

Første spotterdag (og det er altså fullstendig illusjonsløs, amatørmessig spotting med kompaktkamera og uredigerte bilder vi snakker om her) var en lørdag, og da hadde Apollo to ankomster fra skandinavia med – av alle ting – SAS! Vi hadde hørt at Oslo skulle lande 11.40, så vi var ganske sjokkerte der vi sto på balkongen en time før og så en blåhale komme inn over havet. Det viste seg etterhvert å være ARN61 (som på chartersk betyr "første (og ofte eneste) fly fra ARN på ukens sjette dag").

Vi prøvde en kjapp kjøretur ut til Punta på halvøya øst for flyplassen, men fant ut at det ville bli dårlige bilder derfra uten skikkelig utstyr. Derfor tok vi en tur ut hit:


Åsene på begge sider av Xanemos-stranda ser ut til å være perfekte når flyene lander på 20, men i dag var det nordavind og 02 var i bruk. Siden det heftigste selvsagt er å stå rett under flyene når de lander på 02 ble vi ikke lenge på Xanemos. Men denne overrasket oss mens vi sto der:

AlbaStar EC-LAV, en 737-408, MSN 24352, med en variert CV. Selskapets eneste fly, som de overtok 20. juli. De flyr tydeligvis ad-hoc oppdrag der det passer. På departureskjermen sto det JQ1608 til MXP, noe som høres HELT ulogisk ut! Jetstar Australia til Milano? Er det en eller annen greker som har rota litt her?


Vi satte oss i bilen igjen og kjørte tilbake til 02. Klokka nærmet seg ankomst for dagens SK7383 fra OSL, og ti minutter tidlig kunne vi se en mørk strek i sørøst. Den gjorde en krapp høyresving over den lille ubebodde øya Maragos, forsvant ut av sikte i det den vendte snuten mot oss, men etter en stund fikk vi øye på et kraftig landingslys i horisonten. Kameraet hevet, sikte seg inn. Jøss som det vingler i vinden! Og DER! Whoosh så feiet det forbi oss så lavt at vi kjente lukta av Jet-A og et kraftig lufttrykk slo mot oss. Det var bare å trykke av og håpe det beste mens haka falt en halvmeter og man spant rundt for å få med seg touchdown. FOR en opplevelse! Rundt oss hoiet og jublet folk som barn på en lekeplass. Ikke hver dag man kommer så nært innpå!

Men bildet ble sånn:


Senere fant jeg ut at det var LN-TUM, Øystein Magnusson, som beæret oss med et besøk denne lørdagen.

OSL parkerte kl 11.30, og bare to minutter etter hørte vi ARN starte opp. Det var selvsagt enklere å ta bilder av taxende fly, men kombinasjonen overskya, kompaktkamera og amatørfotograf klarte ikke frembringe noe bedre enn dette:

B737-783 LN-RNW, Granmar Viking, liner opp, klar til å fly SK7602 tilbake til ARN. Flyet er bare et halvt år gammelt - det landet første gang på ARN 18. mars i år.


Så var spørsmålet om dagens Olympic ville være i rute Vi tok sjansen på å vente og ble belønnet med filmen dere så i begynnelsen av denne rapporten. Det var SX-BIT som opererte OA68.

Etter dette var det slutt på tålmodigheten til reisefølget, så vi bega oss ut på nye eventyr. Jeg stakk innom en tur på ettermiddagen, men da var det ingen aktivitet. Likevel stod det turister ved rullebanen og håpet. Jeg måtte skuffe dem, men gjorde dem vel egentlig en tjeneste :-)

Søndagen ble det ny spottemulighet. Helt alene trasket jeg ut til terminalen, en fin 20 minutters spasertur fra sentrum, og der fant jeg ut at det ville komme fire spennende fly i løpet av en drøy ettermiddagstime.

Kapret meg et fint spottested og brukte ventetiden til å fotografere andre ting, som disse fine fiskebåtene.


Jeg er imponert over tålmodigheten til alle turistene (ikke minst den kvinnelige halvdelen). Se på gubben som ligger og snorker på båten! Og kona som sitter pent ved siden av og leser ei bok. Heldigvis våkna han akkurat i tide til å få med seg flyet :-)


I det hele tatt var det mange morsomme (stort sett engelske) bekjentskaper å gjøre – både kvinner og menn – alle like entusiastiske. Og alle var som jeg amatører med kompaktkamera :-)

Så til saken: Første ”mann” ut er Blue Air fra Bucuresti


Så skjedde det ikke noe som helst før den skulle dra igjen. Tålmooodigheeet! Gjesp! Det er grenser for hvor mange fiskebåter som lar seg fotografere. Men her er i alle fall OB078 på vei til Bucuresti. Og jammen fikk jeg med beaconet også! YR-BAG er en 737-5L9 som blant annet har vært OY-MAA for både Maersk, Jettime og Sterling.


Her står det sikkert: ”Vokt Dem for vinden”


Spot the spotters! Dårlig med blast fra den OB’en. Der var SK langt mer tilfredsstillende.


Denne karen her tok advarselen på alvor


Sånn så det ut det meste av dagen


Men så kom Niki Laudas spennende jungeljet fra Østerrike, og da var amatøren litt varmere i trøya


Adria kom med en Canadier


Imellom jungeljeten og sloveneren kom Air Italy med en 737, og det ble så fullt på apron at Adria måtte vente til Niki hadde takset ut igjen, så den kunne overta plassen.

Her kommer Nikis griselekre Embraer 190. Det er OE-IHD som gjør seg klart til å operere HG275 til Graz.


Og så kommer italieneren, EI-IGS, en 737-36N som har tilbragt de fleste av sine 13 år i Kina. Den opererte AEY037 til Verona


Så er det sistemann ut: Adrias CRJ900, S5-AAO, som fløy JP6789 til Ljubljana.


Det er neimen ikke størrelsen det kommer an på! Denne ga oss dagens absolutt beste jet-blast!


Så var det over – og på vei tilbake til byen ruslet jeg forbi denne restauranten, som visstnok er et veldig godt sted å sitte mens man ser flyene suse forbi (men halve morroa er jo at de flyr OVER en, da!)


Så kom hjemreisedagen, og ovennevnte restaurant skimtes også her i det Thomas Cooks A320 kommer fra København for å bytte ut noen dansker.

[Spantax]

Her kommer OY-VKA tilbake for å hente oss

Straks den hadde smelt hjulene i bakken måtte jeg raska på! Mine engelske spottervenner syntes det var festlig at jeg faktisk skulle være på det flyet, og lovet å vinke pent :-)

Ti minutters svett gange tilbake til terminalen, og så måtte jeg spørre pent om de kunne åpne security for meg igjen. De hadde nemlig tenkt å ta lunsj.

(Innsjekkingen var naturligvis unnagjort på forhånd. Den besto av to laaange rekker foran hver sin lille, vaskemaskinstore, gjennomlysingsmaskin. En koffert om gangen gikk gjennom, og på andre siden lå fire bemannede skranker – to for hvert av DK-flyene til hhv CPH og OSL.)

Den knøttlille terminalen har tre gates, en kiosk og en liten taxfree. Det ble ikke tid til handling, for 11.45 startet boarding for DK894 til Kavala og Oslo.

OY-VKM takser ut som DK496 til Kavala og København


Boarding. De fleste gikk inn bak, da rekke 1-12 allerede var fullsatt med solhungrige pax på vei til Kavala


Nei, jeg har ganske symmetriske bein, jeg. Det til venstre er reisefølgets høyrebein, og det illustrerer jo ganske greit hvorfor opplevelsen av plass varierer mye fra pax til pax


Vi sier farvel til våre spottervenner


Farvel Skiathos og fiskebåtene jeg har firehundreognitten bilder av


Takeoff skilte seg ikke stort fra andre avganger, tross kort rullebane. Men vi brukte det meste av den. Så vidt jeg har forstått klarer 737’erne til SAS å fly fullastet hele veien hjem uten mellomlanding. En A321 eller 757 blir for tung. Derfor avstikkeren vår til Kavala på nordkysten for å fylle tankene. Samtidig benytter man sjansen til å slippe av og ta ombord passasjerer til ferieøya Thassos.

Klokka 1215 (oppsatt avgangstid) var vi allerede i lufta over naboøya Skopelos. Underholdningen på denne korte strekningen besto av Skymap, kamera og tegnefilm. Etter ca en halvtimes flytid gjorde vi en krapp venstresving i turbulensen og landet på bane 23L på Kavalas Megas Alexandros lufthavn.


En helt vanlig dag på jobben. Er det et brannslukkingsapparat han plasserer der? Håper i så fall han har et par ekstra


Alle måtte ut, for her skulle det vaskes, tankes og plasseres taxfree-poser i setene.


Vår danske venn OY-VKM hadde tjue minutters forsprang i løypa. Her lastes avsindige mengder flaskevann!




Denne er visst fast inventar her (har sett den i en annen tråd)


Vi fikk lov til å gå de få metrene bort til terminalbygget, hvor Swissport delte ut et transferpass og vi ble låst inn sammen med danskene. Her var det også taxfree og en eneste kiosk, som etter køen å dømme ikke har grunn til å klage på omsetningen. Lave personalkostnader har de også – med bare to på jobb...

Etter en drøy halvtime var det reboarding. Med buss denne gang, av en eller annen grunn


Vi tar definitivt farvel med danskene


Dagens andre safety video (i form av tegnefilm)


14.06 taxet vi ut, bare 11 minutter forsinket. Kavala har to parallelle rullebaner, og kameraet avslørte at vi brukte den ene som taxebane. 14.10 startet take off roll og så var vi igjen på vei nordover. Det vil si, først fløy vi en drøy bit østover. Om det var for å unngå fjellandskapet eller for å slippe bulgarsk luftrom skal jeg ikke spekulere i.

Kavala by til høyre


Vi klatret opp til 32.000 fot og fikk vite at vi skulle over Makedonia, Serbia, Ungarn, Slovenia, Polen og Sverige. På grunn av høye skyer var det turbulent en stor del av veien, til reisefølgets store sorg.

Et sted over Ungarn. Kunne ikke se hvem vi møtte


Et tegn på selskapets tanke for detaljer var at brosjyren som på utreisen het ”Velkommen ombord. Nyt det - ferien din er i gang” nå hadde tittelen ”Velkommen tilbake. Vi håper du har hatt en god ferie”.


Så var det drikketralle igjen – og som på utreisen tok det en evighet. Vi rakk å bli sultne igjen, tross at vi hadde kastet i oss diverse baguetter i Kavala.


Men her skal det skrytes av Thomas Cooks kabinpersonale! Makan til vennlige folk er det sjelden man møter i luften. Her var det omtanke, varme og glimt i øyet – og en meget vennlig tone både overfor passasjerer og kolleger. Herlige folk! På denne turen var male-to-female ratio 50/50, det samme var Norwegian-to-Swedish ratio.

Dagens måltid var et av de mest smakfulle jeg har fått i luften: En herlig, velkrydret hakkebøf med potetmos, eggesalat og spekeskinke og lekker apple crumble med vaniljesaus til dessert.


Så var det ikke mer å skrive hjem om. Vi parkerte på Gardermoen klokka 16.32, sju minutter på overtid. For oss ventet en tur i taxfree’en og flybussen hjem. Men for OY-VKA var arbeidsdagen bare halvveis. En drøy times pause fikk den før den igjen vendte nesa sørover - denne gang mot Chania på Kreta.

Konklusjon: Reis til Skiathos! Pakk ned en god porsjon tålmodighet, så kan det bli riktig fine spotteropplevelser. På kjøpet får du en herlig ferie med flotte sandstrender, utmerkede restauranter og en skikkelig koselig bykjerne. Thomas Cook overrasket svært positivt, med helt grei benplass, riktig god mat og mange varme smil. Proft!

[Discus]

Kjempeflott rapport, og en passe god dose humor som du har her gjør lesingen til en fryd.

[pgaa]

Dette var en godt skrevet og flott rapport

[Polaris]

Meget underholdende lesning, nå fikk jeg litt lyst å reise ned dit. Hadde man bare sluppet A321....

Takk for at du delte opplevelsen med oss iallefall

[T.A.K]

Originally Posted by Discus

Kjempeflott rapport, og en passe god dose humor som du har her gjør lesingen til en fryd.

Tenker nøyaktig det samme..

[enerfre]

Kjempeflott rapport, med humoristisk tekst. Håper vi får flere rapporter fra deg!

[AirbusTrond]

Takker for flott rappport! Charter er etter hvert blitt vel så bra som noe annet, utvilsomt. Med serveringsopplegg og taxfreekataloger går tiden også litt fortere. Skiathos har jeg besøkt to ganger, men det var før jeg fikk flyinteressen. Likevel er det min favorittøy etter sikkert 15 Hellas-besøk de siste 10 årene. Jeg setter den opp på lista til neste år !

[LN-FHU]

Takk for super rapport

Hmmmm, i 2011 er det 21 år siden jeg var på Skiathos sist......kanskje et gjensyn....?

Hmmmm den som bare hadde tenkt på spotting da.....

[Scanorama]

Artig lesning og flott skrevet. Humret en del innimellom.

[MountainDew]

En trivelig rapport før sengen kaller

[Halvorsn]

Veldig artig rapport fra et sted jeg bare får mer og mer lyst til å dra til

[Tally-Ho]

Morsomt å lese;-)
Skiathos er for øvrig kategorisert for en flyplass som det kreves egen checkout på å fly på, og i Thomas Cook er det en egen gruppe kapteiner (alltid kapteinen som lander der) som er sjekket ut der. Madeira er en tilsvarende plass,og det finnes noen få til slike.

Ikke annen begrunnelse at banen er marginell, og man kan f.eks ikke lande der på våt rullebane med en A321 - på grunn av den korte lengden. Normalt brukes også autobrake medium, som gir en ganske merkbar nedbremsing.

Dette er en av de fineste øyene å fly inn til. Og under avgangen står man nesten helt i sjøkanten, med stranden bak. Fotospotterne kan nok kjenne trykket fra motorene og sanden i luften om de står rett bak.

Tally-Ho

[Spantax]

Tusen takk for flotte tilbakemeldinger, alle sammen. Hyggelig å lese. Jeg er glad dere forstår humoren min

Originally Posted by AirbusTrond

Likevel er det min favorittøy etter sikkert 15 Hellas-besøk de siste 10 årene. Jeg setter den opp på lista til neste år !

Det var veldig kjekt å høre, for jeg har ikke vært på mange greske øyer. Faktisk gikk jeg rundt og lurte på om det var noen vits i å lete lenger etter min favorittøy, for Skiathos hadde alt jeg trengte. Takk for bekreftelsen!

Originally Posted by Tally-Ho

Morsomt å lese;-)
Skiathos er for øvrig kategorisert for en flyplass som det kreves egen checkout på å fly på, og i Thomas Cook er det en egen gruppe kapteiner (alltid kapteinen som lander der) som er sjekket ut der. Madeira er en tilsvarende plass,og det finnes noen få til slike.

Ikke annen begrunnelse at banen er marginell, og man kan f.eks ikke lande der på våt rullebane med en A321 - på grunn av den korte lengden. Normalt brukes også autobrake medium, som gir en ganske merkbar nedbremsing.

Dette er en av de fineste øyene å fly inn til. Og under avgangen står man nesten helt i sjøkanten, med stranden bak. Fotospotterne kan nok kjenne trykket fra motorene og sanden i luften om de står rett bak.

Tally-Ho

Det siste kan jeg bekrefte Men noen fly ga langt mer blast enn andre. Feks merket vi godt SAS sin 737 og Adria sin CRJ9, mens BlueAirs 737 og Nikis E190 ikke ga noe annet enn en svak luftstrøm. Det er vel mange faktorer som spiller inn.

Angående våt rullebane: Vi møtte noen svenske venner som kom fra ARN dagen før oss. Da var det regn, og Novairs A321 måtte gå til Tessaloniki og vente på tørrvær.

Glad du likte rapporten fra selskapet ditt, som jeg nå er full av lovord om

[737-405]

Du skriver virkelig godt, Spantax Takk for at du delte denne opplevelsen med oss, ikke ofte vi ser rapporter fra Thomas Cook! Det er tydelig at charterselskapene tar flyopplevelsen på alvor - maten så god ut ifra bildene. Håper å se flere rapporter fra deg