Turkish Airlines, OSL-IST-AYT og tilbake

[Trety]

Årets sommerferie gikk til Tyrkia med Turkish Airlines. Routinga var OSL-IST, med tre dagers stopover og deretter IST-AYT og retur 14 dager senere AYT-IST-OSL.
Turen viste et selskap som for meg fremstår nesten som litt schitzofrent, hvor de var et selskap i verdensklassen i enkelte grener, men tilsvarende stusselig på andre. Men nå foregriper begivenhetenes gang her.

Hele reisefølget på 6 møtte opp i god tid på OSL for første flight nedover. Innsjekk var gjort på nett for å sikre at alle fikk sitte sammen, og da vi så hvor mange som var med flyet skjønte jeg at det var smart å gjøre nettopp det. TK1752 var cirka 40 minutter forsinket grunnet et sent innkomment B738, TC-JHF ("Ayvalik"). Flyet var rent og velstelt innvendig, plassen var rimelig god og sittekomforten i skinnsetene var noe av det bedre jeg har vært borti på monkey. Riktignok skjærer fargevalget Turkish har valgt til setene sine ganske mye i mine øyne (lys grønt), men det viktigste er dog komforten.
Vel oppe i lufta begynte de trivelige flyvertinnene (det var ingen mannlig CC på noen av de fire flightene) å servere mat, og jeg kan ikke huske sist jeg ble tilbud valget mellom to varmretter - på en flight på litt over 3 timer! Fikk valget mellom en kjøttrett og kylling, jeg valgte sistnevnte og kan berette at dette er helt klart noe av det bedre jeg har fått servert i luften noensinne!

Etter tre innholdsrike dager i Istanbul (forøvrig en by jeg anbefaler alle å besøke) var det på tide å komme seg ut til Atatürk igjen, denne gangen på innenriksterminalen. Ganske spesielt sikkerhetsoppbud i IST, der all bagasje gjennomlyses rett innenfor døra til terminalen - og ved siden av er det en egen skranke der man skal levere inn sine våpen! Tror neppe vi ser sånne skilt på norske flyplasser noen gang iallefall...Gjennom den første sikkerhetssjekken gikk vi bort til skranken til TK og sjekket inn bagasje og folk på TK2414 - automater er ikke så utbredt i Tyrkia som hjemme. Deretter bar det inn gjennom den andre sikkerhetskontrollen. Borte ved gaten stod TC-JFR ("Giresun"), nok en B738, og ventet. Vi boardet til omtrent riktig tid, men vi ble stående på bakken i påvente av noen pax som slet med å komme igjennom visum- og passkøene - disse går IKKE fort i Tyrkia... Resultatet var at vi tok av nesten halvannen time forsinket fra IST, og ditto sene inn til AYT. Oppe i luften ble vi også på denne flighten servert mat, en liten og tørr sandwich og en forferdelig salat som inneholdt masse brekkbønner. Pluss for servering på en flight på 1 time, minus for kvaliteten på det og da spesielt salaten.

Etter 14 veldig varme dager i Alanya og Mahmutlar var det på tide å vende snuta hjem igjen. Innsjekk til TK2409 på AYT gikk greit, og her var det også samme sikkerhetsopplegg som i IST - med innleveringsskranke for våpen. Billettene våre var utstedt med billettklasse slik at vi hadde 30 kg innsjekket bagasje til IST og 20 kg videre til OSL. Alle koffertene unntatt 1 veide over 20 kg, og en av dem faktisk nesten 31 kg, damen i skranken sendte alle igjennom uten å diskutere. På spørsmål om det var greit at kabinkoffertene til to av de reisende også ble sjekket inn var det heller ikke noe problem selv om begge veide 9 kg, og kom i tillegg til alt annet. Stikkordet her er shopping... Terminalbygget i AYT er ikke veldig stort, men ganske trivelig - og mye triveligere enn i IST som jeg oppfatter som en ganske rotete flyplass. Ettersom flyet hadde oppsatt avgangstid kl. 9.20 og reisetiden fra Mahmutlar er snaue to timer hadde vi naturlig nok ikke rukket å få i oss frokost, så en helt okey club sandwich ble inntatt på et av spisestedene i avgangshallen. En halvtimes tid før flyet skulle gå tuslet vi ned til gaten (bussgate), men dette viste seg bare å være tull. Da vi kom ned fikk vi vite at flyet var en halvtime forsinket, og vi satt oss til å vente. Forsinkelsen ble stadig mer langvarig og etter en god stund ble vi kalt opp av gaten der personalet informerte oss om at vi måtte skynte oss til Oslo-flyet på gate 204 fordi det ville stå og vente på oss. Etter nesten to timer tok A320 TC-JPB ("Rize") omsider av, og vi landet 5 minutter før oppsatt avgangstid for OSL-flighten.
Atatürk har to separate terminaler for innenriks og utenriks, og det å bevege seg mellom disse tar endel tid. Hele reisefølget fulgte instruksen fra bakkepersonalet, og som ble gjentatt av cabincrew, i AYT og småløp hele veien igjennom, og fikk lov å bruke passkontroll beregnet på businessclass for at dette skulle gå fort nok. Da vi kom frem til gaten, ca. 30 hesblesende minutter senere, fikk vi beskjed av en renholder (!) at flyet akkurat hadde gått, og ut av vinduet kunne vi se at de var i ferd med å pushe. Minuspoeng allerede her til TK, hvorfor i pokker kunne vi ikke bli informert med en gang, og dermed heller brukt tiden på å finne transferdesken?
Svette og letter udelikate kommer vi frem til transferdesken ganske nøyaktig kl. 13 tyrkisk tid (12 norsk tid), forklarer hva som har skjedd, og den ganske uinteresserte fyren bak skranken gir oss nye boardingpass - til dagen etter! Jeg protesterer og gir ham disse tilbake, og sier at vi vil hjem i dag - ikke i morgen. Fyren titter på skjermen og påstår hardnakket at det ikke er mulig å komme hjem i dag, noe jeg finner særdeles underlig. En telefon til bekjente med tilgang (blant annet et forummedlem her) forteller at dette overhodet ikke stemmer, og at vi kunne blant annet blitt omrutet via PRG hvor det var godt med ledige plasser både hos TK og hos Czech Airlines til OSL. Da jeg går tilbake og konfronterer fyren med denne, blir han ganske lang i maska og tar han med seg lappen med flightnumrene til et rom bak skranken (som vi senere fant ut at var pauserommet...). Vi får beskjed om at noen andre sjekker det, og så bare fordufter fyren.
Etter å ha stått der en stund til huker jeg tak i noen andre, som må forklares saken på nytt - bare for at de påstår de sjekker det opp. Det går enda mer tid, og stadig flere av disse flightene som kunne løst problemet for oss letter. Vi har allerede blitt servert en løgn (som jeg tok dem i), men mens de trenerer saken enda lengre blir vi servert flere, blant annet at det ikke var mulig med transfer til feks. Swiss i ZRH på grunn av noe systemgreier (begge selskaper er i Star, så den kjøper jeg ikke) og at Turkish ikke fikk lov av Czech å ta med flere enn 5. Da den siste ble servert kontret jeg (som jeg hadde sagt flere ganger) med at reisefølget kunne dele oss om det gjorde saken lettere. Da svarte damen bare "not possible" til i grunnen alt vi prøvde å foreslå etterpå.
Enden på visa, etter å ha trenert hele greia og kastet bort 2 timer for oss, ga vi opp hele gjengen og gikk for å finne hotellskranken - etter alt dette hadde de lovet oss 5-stjerners hotell (skulle egentlig bare mangle etter den behandlinga) og vi ga krystallklar beskjed om at det møkkahotell var uakseptabelt. Vi endte med å få Marriott like ved flyplassen, et veldig fint hotell forøvrig. Han i skranken på hotelltansfer hos Turkish spurte hva som hadde skjedd, og da jeg fortalte historien var han enig i at dette var for dårlig, men jeg fikk et klart inntrykk at dette var ikke akkurat første gangen han hørte.

Morgenen etterpå ble vi hentet på hotellet kl 05.00 og kjørt til flyplassen. Heldigvis var vi før ute de lange køene i passkontrollen ved utreise, og vi kom oss rimelig kjapt igjennom. Etter å ha fått i oss litt frokost og tuslet litt rundt i Taxfree gikk vi ned til gaten og satt oss til å vente. Også her hadde de lagt opp til det litt underlige systemet med to sikkerhetskontroller - og det var ofte slik at det var egen kontroll for enkelte gater. Virker ikke spesielt kostnadseffektivt, men det gikk fort å komme igjennom iallefall. TK1751 stod på fjernpark, noe som er helt okey med så mye artig man kan se i IST. Dessuten var det pluss i margen for nok en A320 (TC-JPN, "Sarıkamış") For første gang i denne ferien gikk flyet sånn nesten på rute, pushback skjedde 10 minutter etter oppsatt tid. Maten på turen oppover var ikke like imponerende som den nedover, men allikevel godt over gjennomsnittet. Den bestod av omelett og eggerøre, samt nystekte rundstykker, pluss en liten kakebit til dessert. Helt okey. Vi landet på OSL til oppsatt tid, og jeg må innrømme at akkurat da var jeg glad for å se den flyplassen igjen.

Så hva kan man konkludere med? Turkish er kanskje det beste selskapet på denne siden av Singapore Airlines i luften, men på bakken og i punktlighet snakker vi solid strykkarakter.
Jeg har aldri noensinne blitt behandlet på den måten av et flyselskap før, og er fremdeles ganske oppgitt at når jeg tar dem i løgn en gang, så fortsetter de med enda tynnere historier. Og medlemsskapet i Star fremstår som en vits når de ikke engang greier å booke om til andre Starselskaper når de selv roter det til. Stusselig punktlighet kombinert med en totalt fraværende evne og vilje til å rydde opp i eget rot, gjør at jeg på ingen måte kan anbefale noen å bruke Turkish dersom man har transfer i IST - kun om man ikke skal lengre, og har god tid. Her har Turkish MYE å lære!
Denne måten å behandle betalende kunder på er fullstendig uakseptabel, og det gjør at man faktisk ikke er det spor bedre enn lavprisselskapene man prøver å distansere seg fra. Og var det ikke nettopp dette som skulle være en av nettverksselskapenes store styrke..?