Hjem til påske via MXP med LCCs

[JoeW]

Oslo-tur via Milano med LCCs

Først av alt får jeg bare unnskylde at det ikke blir noen bilder i denne rapporten. Hva bilder angår ligger jeg på Reidar-nivå!

EZY 2654 CPH-MXP 25MAR
Opprinnelig var planen å reise med SAS CPH-MXP, men på minuttet hvor det ble under en måned til avreise gikk prisen plutselig opp 300 kroner per billett, og Easyjet ble dermed utveien – der vi med vel 700 DKK for enveisbilletter strengt tatt reiste mer enn dyrt nok. Jeg er noe skeptisk til slike selskaper, men ettersom EZY i hvert fall flyr til skikkelige flyplasser (om enn en sær terminal på MXP) og lar deg ta med 20 kilo bagasje uten å robbe deg alt for vilt med gebyrer, overvant jeg frykten.

Easyjet tilbyr deg å sjekke inn online fryktelig lenge før – i hvert fall så tidlig at jeg sjekket inn direkte etter å ha bestilt billettene ca 29 dager før. Hva som da er nytten til check-in er mer enn jeg forstår, men boardingkort ble nå printet og halvveis arkivert.

Ved ankomst CPH møtte vi del 3 av reisefølget, innkommende fra AAL. Den portable koffertvekten ble dratt opp, og med litt sjonglering fikk vi alle bagene ned på 20K. Sånn sett er Easyjet greie, og lar deg ha med ubegrenset vekt i håndbagasjen så lenge den fitter målene. Ved CKIN-diskene er det lang kø, men den består tilsynelatende hovedsakelig av pax til London, og vi får gå forbi. Easyjets DCS/Check-in system lå tydeligvis nede, og de avventet foreløpig checkin av London-pax mens de no-rec’et samtlige til Milano for harde livet. Igjen lurer jeg da på hva jeg sjekket inn på nettet for – printene ble tatt og gode, gamle konvensjonelle boarding pass mottatt.

Ved gaten ble det lounge-boarding; med lang kø – antagelig mange med web-boarding pass som måtte sjekkes inn/no-rec’es med lang kø. Innkommende fly landet 25 minutter før avgang med vår flight – noe jeg trodde var normal turn-around-time for selskaper som Easyjet. Likevel er det sent innkommende fly man skylder på når forsinkelse meddeles, og når alle pax er ombord 10 min. etter rutetid blir vi fortsatt sittende omkring en halvtime, uten ytterligere informasjon før vi endelig pushet.

Easyjet kjører free seating, et konsept jeg hater med passion. Med så fullt fly som det var torsdagen før påske fikk vi beskjed om å gå bak rad 10 av purser når vi går ombord, hvor vi på rad 14 fant en treseter. Joe gjorde dagens gode handling og ofret seg i midtsete mellom sine to reisevenninner, som om det ikke var trangt nok fra før. Så ut til at godt over 90 % av setene var solgt i dag.

Ettersom Easyjet har presset inn en ekstra seterad på sine A319s som gir 156 seter totalt, og dermed også har to nødutganger over vingen, er det fire flight attendants. Man skulle dermed tro salg og matservering burde gå nokså hurtig – men maken til ineffektivitet har jeg aldri sett. I meny-brosjyren har de opptil flere nokså pene sandwiches, oppvarmet mat etc – selv hadde jeg sett meg ut en chicken wrap som i hvert fall på bilde så nokså god ut. Selvsagt var det neppe optimalt med seating på row 14 (av totalt 26) når salget startet forfra og bakfra – men man burde jo likevel kunne tro at man skulle få servering i rimelig tid – og at det skulle være igjen i hvert fall noen options.

Vel halvannen time inn i flighten -25 minutter før arrival(!) rekker de to salgsvognene frem til vår rad, og da har de altså holdt på siden starten. Ikke skjønner jeg hva som tok så voldsomt tid, betalingsterminalene virket greit og jeg så ingen umiddelbare problemer. Uansett, jeg ber om en overpriced Perrier og kyllingwrap’en. Wrap’en er utsolgt, som dere kanskje allerede forstod. Utsolgt var også alle andre matalternativer, så det ble en boks Boxer Chips og noen rotfrukter for å stille den verste sulten. I tillegg spør om duty-free-salget; jeg hadde fått i oppdrag å kjøpe modellflyene Easyjet selger ombord til min fars samling. Den mannlige flight attendanten forteller meg da at de kommer rundt med den vognen etterpå (merk at det er 25 min til arrival på dette tidspunktet), og jeg sier ja og ha – men så går han og henter den med en gang, og jeg betaler sammen med maten (hvis chips kan kalles det). Noe separat salgsvogn rakk aldri å komme ut.

Landing ca en halvtime etter rute, bussing til tross for parkering ved gate. Bussen satte oss så av slik at vi måtte gå gjennom hele Easyjets terminal for å komme til bagasjeutleveringen, noe jeg finner en smule upraktisk, om de da ikke håper passasjerene shopper på veien. Bagen kom i rimelig tid, buss til Terminal 1 og toget inn til sentrum.

Oppsummert var inflight-tilbudet latterlig – det kan da virkelig ikke ta halvannen time for 4 stk FAs å servere – og selge – mat til ca 150 pax. Forsinkelsen kunne jeg leve med siden det var ferietur, men dårlig med manglende info ombord – og jeg finner det merkelig at 25 minutter turnaround-tid ble betegnet som late incoming a/c.

DY1877 MXP-OSL 29MAR
Etter fire fryktelig lange netter i Milano, stort konsum av både deilig mat, vin og lokale Negronis (Gin, Campari og Vermouth) – og naturlignok også noe shopping av både tekstiler og matvarer, var det på tide å sette kursen hjem til gamlelandet. Norwegian startet rute til Milano Malpensa dagen før, så det var nesten-jomfru-tur vi skulle ut på. Dermed hadde vi også fått billetter til omkring 400 kroner med både 1 bag hver og kredittkortgebyr. For min egen del skulle det bli første gang på godt og vel et år DY skulle få æren av å fly meg. En av oss hadde dog ombestemt seg i siste liten, og valgte ARN fremfor OSL med EZY.

Ettersom Easyjet går fra terminal 2 – og det også var opplyst på billettutskriftene fra DY at de benyttet terminal 2 – valgte vi denne gangen bussen ut til Malpensa for å slippe å bytte til shuttlebus fra terminal 1 og toget. Easyjets checkin gikk også i dag svært tregt, visstnok pga. datatrøbbel (igjen!). Norwegians checkin kunne jeg dog ikke finne, og jeg endte med å spørre i informasjonsskranken, som vennlig kunne forklare meg at Terminal 2 kun var for Easyjet. Med tanke på at dette var dag 2 for DYs Malpensa-operasjon slo jeg meg ikke helt til ro, så jeg tok med utskriftene av reiserutene, der T2 var spesifisert og viste denne til damen, og fikk igjen bekreftet at dette var galt – og jeg fikk se hennes staff-oversikt som viste T1 for DY. Godt vi hadde beregnet god tid – så etter å ha sendt den ene reisekameraten mot security i T2 satte vi oss på shuttlebussen vi hadde forsøkt å unngå, til T1. Når det er sagt er Terminal 2 svært trist, og jeg satte stor pris på at Terminal 1 blir benyttet – men når DY opplyser feil på sine reisedokumenter er det nokså håpløst. (Shuttlebussen mellom terminalene går kun fire ganger i timen, og tar ca 10 minutter, så om checkin deadline var nær ville vi hatt et problem…).

Terminal 1 er derimot stor, lys og strengt tatt ganske grei. Etter å ha sjekket monitorene, der DY var eneste flyselskap som manglet logo, fant vi frem til to checkin-desks hvor to damer hadde fått ansvaret for å sjekke inn de 40 passasjerne booket på dagens flight. Strengt tatt synes jeg 40 pax var mye med tanke på at dette antagelig kun var lokale pax fra Milano-området. Ba om å bli plassert på hhv. A og C-sete slik at vi kunne få midtsete fritt, og fikk setene 5A og C. Deretter bar det opp til food court’en, hvor valget vel strengt tatt falt på det mest overprisede alternativet, såkalte Sky Bar, men med fin utsikt til den internasjonale sateliten, hvor både SQ, SU og Middle East Airline var innom. Etter hvert beveger vi oss til security – hvor det ikke var noen kø whatsoever, og terminalen var veldig rolig og behagelig – gateområdet likeså. Boarding kommer i gang nokså sent, men med 40 bookede var det intet problem.

LN-NOC var satt opp til å fly denne avgangen, og når alle er ombord blir vi bedt om å flytte oss bakover av hensyn til vekt og balanse – noe som for så vidt var ventet. Når jeg har fløyet DY tidligere blir det alltid annonsert at ”The security demo will be given in Norwegian only” – men i dag ble den gitt på engelsk, som antagelig speilet passasjersammensetningen. I motsetning til hos EZY var serveringen kjapt unnagjort – noe trist at Tapas-boksen var utsolgt/ikke lastet? – men kunne leve med det. Veldig rolig flytur, med så få pax (og ingen unger) var det rett og slett behagelig i kabinen. Når man kan ha midtsete åpent er heller ikke DYs 738 ille plassmessig.

Innlandsparkering på OSL, og bussing til riktig side, hvor tollvesenet utførte ID-kontroll. Alt i alt overrasket DY egentlig positivt – men det hadde vel i hovedsak med at det var en ny rute. Ingen kø ved ckin, security, og stille gateområde/kabin gjorde sitt. At DY derimot opplyser gal terminal er ille – at terminalen de faktisk benytter er langt bedre enn Easyjet-terminalen hjelper neppe de som kommer last minute…

(Easyjet til ARN den aktuelle dagen ble visst delayed pga de nevnte dataproblemene, og deretter slottid, og kom visst først av gårde halvannen time etter rute).

[JoeW]

SK461 OSL-CPH 5APR
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å ta med returen til CPH med SK, men siden den også ble hakket mer interessant enn normalt, tar vi også den med i korte trekk.

Også her skulle jeg for en gangs skyld få selskap – min venninne fra AAL fikk booket samme flight til CPH og videre derfra – og med litt hjelp fra en ex-kollega fikk jeg oss begge plassert på bakre exit row i SAS’ A321, som var langt fra full denne dagen. Boarding 25 min før STD, og ombord kommer vi. Snart kommer dog kapteinen på PAen og forteller at stuerne har laget en liten bulk/ripe i bakre cargodør, og at vi avventer en tekniker for å se på det. Teknikeren kommer, og ny beskjed er at det her må måles ytterligere. Når teknikerne 25 min etter STD fortsatt ikke er ferdig, går purser gjennom kabinen og plukker ut alle med conx fra CPH – spesielt var det en del som skulle videre til PEK – og med tanke på at neste SK-flight OSL-CPH var scheduled allerede 1805(mot 1730 på 461), og det var nok tanken å få noen over på den.

Min venninne bound for AAL fikk dermed ikke reise med meg, og ble sent med neste flight – men mistet like vel flighten videre til AAL – og fikk en ekstra time på Kastrup. Får håpe det gikk bedre med de som skulle til PEK.

Vi som ble igjen ombord fikk servert gratis kaffe/te/vann, og piloten informerte så fort han visste noe nytt. 1h10 etter rute kom vi av gårde, og han lovte å sette full fart på, opptil flere ganger, og vi landet ganske nøyaktig en time etter rute i København. SAS håndterte problemene veldig fint, god informasjon og en kaffekopp på bakken en fin gest mens vi ventet. At de i tillegg plukket ut passasjerer med connection viser at de faktisk forsøkte å finne løsninger tidlig, og jeg følte meg i trygge hender tross forsinkelsen. Det hele virket veldig proft – og det ble beklaget x antall ganger for forsinkelsen – ”vi hos SAS gjør alt vi kan for å komme av gårde på rute”. Så tross i forsinkelse må jeg faktisk si meg svært fornøyd med behandlingen jeg fikk!

At Continental også tror V-klassen ennå er 100 % er jo også et lite, hyggelig pluss i boken når jeg reiser på ungdomsbilletter!

[Someone]

Flott rapport.

Men tror vi skal melde deg, EB og Reidar på en "hvordan legge ut bilder"-kurs

[737-405]

Artig rapport - spennende å høre erfaringer fra Easyjet.
Vi får håpe for DY sin del at Milano - ruten tar seg opp etter hvert.
Det er også godt å høre at SK håndterer slike uforutsette hendelser på en god måte.
Jeg har selv vært ute for lignende hendelser der de stadig beklager forsinkelsen, deler ut kaffe/te/vann med mer.