Lettere eksotisk trip report fra Laos (NB! Mange bilder!)

[Spantax]

Jeg har en stund vært lei meg for at jeg ikke oppdaget dette fantastiske forumet mens jeg bodde i Thailand. Tror nok jeg ville ha kost meg glugg ihjel med å skrive tripreports fra morsomme reiser med selskaper som Dragonair, Cathay, Air Asia og Myanmar Airways.

Dessverre har mye gått i glemmeboka nå, og jeg hadde nok tatt langt flere bilder hvis jeg hadde hatt en fremtidig tripreport i tankene underveis. Men her en kveld satt jeg og mimret og fant ut at det faktisk er mulig å skrape sammen materiale til en tripreport.

Mitt siste halvår i Thailand (vinteren 2006-2007) var jeg så heldig å få dra til Laos en gang per måned. Reiseruta var litt spesiell: TG til CNX, buss til Chiang Rai og det gylne triangel, så båt over til Laos, ny båt ned Mekongelven til Luang Prabang (en heldagstur), og til slutt LPQ-BKK med Bangkok Airways. Det vil si – det gikk ikke alltid etter planen, og da kunne det bli et hakk mer eksotisk.

Jeg ser at mange liker bilder fra reisemålet også, så derfor lager jeg like godt en rapport fra hele reisen. Den som bare vil ha med seg flyturene kan lese begynnelsen og så scrolle ned til siste del.

Som sagt gjorde jeg denne reisen flere ganger. Bildene er derfor fra forskjellige turer, men alle er tatt i tidsrommet oktober-mars 2006-07.

Dette var på den tiden Suvarnabhumi var flunkende ny, og fortsatt et spennende utgangspunkt. Altså før man ble lei av endeløse køer, milelange vandringer og skitne vinduer.

Se hvor fin den var – og ikke så lite imponerende.


Penger må man ha når man skal ut på tur – ikke engang buddhistmunker klarer seg uten.


Reisene begynte alltid med TG923, som kom inn fra Frankfurt og hvilte seg et par timer før den fortsatte med samme flightnummer på den 1t10min lange innenriksstrekningen til Chiang Mai. Det er alltid med en viss ærefrykt man nærmer seg gaten og ser en 747-400 stå og vente.


For meg vil jumbojeten alltid være luftens dronning. Her representert ved HS-TGM, Chao Phraya (som den dag i dag flyr rundt med gamle farger).


Arbeidsgiver spanderte bare økonomiklasse, men på denne flighten var det ofte god plass på ”main deck”. Dette interiøret er i dag erstattet med et langt mer fargerikt et. Jeg vet ikke om det er til det bedre...


Fordelen med å fly i Thailand, er at det er BILLIG. Derfor hendte det i blant at jeg betalte 200 kroner ekstra og oppgraderte meg selv til ”overklassen”. Her var det gjerne stille og fredelig, godt om plassen – og selv på en kort innenriksstrekning var det stil over serveringen.




En liten matbit kan man alltid få ned. Her i form av fritert rekekake med plommesaus. Og så disse uunngåelige geleklumpene de alltid insisterer på å servere til dessert, da. Det gule er en søtsak som kalles ”Foi Thong” (gyllen tråd), og er basically laget av egg og sirup. Urk.


Man er alltid garantert vakker utsikt


Dette er et mektig syn!


Så parkerte vi på Chiang Mai International Airport, og der hendte det rett som det var at denne dukket opp. Dessverre fikk jeg aldri somlet meg til en tur med den...


Chiang Mai er blitt mer og mer internasjonal med årene, og China Airlines bringer turister fra Taiwan til det nordlige Thailand.


Dersom flyturen gikk på upper deck, spurte jeg naturligvis om en tur inn på Flight Deck etter landing i Chiang Mai. Og noen ganger ble det et riktig vellykket besøk. Denne karen var veldig imponert over at flysimulator var en av hobbyene mine. Jeg er imidlertid ikke helt sikker på om han fikk med seg at jeg mente Microsoft-varianten...


Chiang Mai er en nydelig by i nord-Thailand. Den har det meste av det man kan finne i Bangkok, men i tillegg er luften friskere og (iblant) svalere. Nærheten til fantastisk regnskogsnatur gjør den spesielt attraktiv, og her har jeg knipset utsikten fra ca. tusen meter over byen. Her dyrker de blant annet kaffe.


Det bor naturligvis mennesker langt inni fjellheimen. Her var jeg på besøk i en skole for Hmong-folkets barn. Dette nomadiske fjellfolket har blitt sørgelig neglisjert, og i perioder direkte forfulgt av myndighetene i så vel Thailand som nabolandet Myanmar. Forholdene er noe bedre nå. Disse barna har en fin skole, etter Thailandsk standard, og har ingenting imot å vise besøkende hva de har lært.


Er man i nord-Thailand må man naturligvis ikke gå glipp av muligheten til å hilse på Thailands nasjonaldyr. Egentlig er det vanskelig å unngå – de er like nysgjerrige på oss som vi er på dem.

”Er det en banan du gjemmer der bak på ryggen din?”


Men det var Laos rapporten skulle handle om. Vi forflytter oss derfor nordøstover, inn i det gylne triangel. Grenseområdet mellom Thailand, Myanmar og Laos er beryktet for narkotikatrafikk. Thailand har gjort en kjempeinnsats for å ”omskolere” opiumsbøndene og har langt på vei lykkes med dette. Men nabolandet Myanmar er fortsatt en av verdens største illegale produsenter.

Til tross for dette tvilsomme omdømmet, er regionen vanvittig naturskjønn og absolutt verdt et besøk. Grensen mellom de tre landene utgjøres mange steder av Mekong-floden. Med sine 4350 km er den verdens 12. lengste elv. Den flyter gjennom sju land på sin vei fra høyfjellet i Tibet til sørkinahavet.

Her ser vi soloppgangen over elven etter en god natts søvn på Namkhong Riverside Hotel i Chiang Khong, Thailand


Grensen var ”stengt” om natten (i den forstand at man ikke kunne ordne formaliteter), men klokka åtte om morgenen gjaldt det å være på plass foran immigrasjonskontoret på Thailandsk side. Med ”departed” stempel i passet ga man seg Indokina i vold. Første inntrykk var disse bilferjene.


For fotgjengere fantes det mer effektive måter å ta seg over grenseelva. Her ser vi et knippe turister på vei over. Det gjaldt å sitte stille...

[Spantax]

Like utenfor grensebyen Huai Xai ser landskapet slik ut.

Laotene er minst like vennlige og imøtekommende som thaiene. Men noen er kanskje litt sjenerte...


Her skulle man tro vi hadde havnet på et pottemakeri eller lignende...


Men hva driver han med?


Aha! Det er servert. Dagens lunsj, i form av rykende ferske nudler


Hovedgata i Huai Xai. Ikke stort å ta seg til om kvelden, men en tur innom taxfree-butikken på hjørnet løser eventuelle fritidsproblemer.


Noen har sin egen måte å få utløsning for kjedsomheten...


Så går solen ned over Mekong, og utsikten mot Thailand avrunder denne dagen.


Dette er jo et fint forum, så jeg vil berolige alle med at jeg selvsagt hadde skaffet meg et Deluxe-rom på Thaveesinh Hotel – byens absolutt beste innkvartering(!).


Neste morgen stod den forhåndsbestilte limousinen klar for å ta meg ned til båten for en heldagstur på Mekong – helt ned til Luang Prabang


I havnen ligger både kinesiske frakteskip og noe mer komfortable charterbåter


Og slik så min farkost ut ombord. Heldigvis var det stort sett varmt på disse turene, så man kunne lene seg tilbake og nyte reisen i komfortable minibuss-seter. Enkelte båter hadde også soltak som kunne trekkes til side.


Noen dager viste Mekong seg fra sin verste side – og da var det både kaldt, guffent og ikke så rent lite skummelt. Dårlig sikt, kraftige strømmer og undervannsskjær er en dårlig kombinasjon. Men denne fiskeren lot seg ikke stoppe.


Stort sett var det mye å se på: Møtende båter av alle slag, vannbøfler, elefanter...


... og naturligvis uendelig vakker natur.


Man klaget heller ikke på cateringen. Forfriskninger i form av kaffe, te og risbrennevin var alltid tilgjengelig (selvbetjening).


Ved lunsjtid ble det dekket langbord. Laotisk mat minner om den thailandske, men de er ofte langt mer forsiktige med chilien. I tillegg har de hentet inspirasjon fra det franske kjøkken gjennom sine år som koloni. Her tas naturligvis flere av råvarene direkte fra elven. Jeg mistenker faktisk at de hadde snøret ute underveis.


Etter en lang dag i båt (turen kunne ta opptil 12 timer, litt avhengig av strømforhold og vannmengde) kunne man nyte solnedgangen over Laos’ fjell.


Alltid litt nervøs stemning i det skumringen falt på. Skipperne ville nemlig ikke seile i mørket, og teoretisk sett kunne man bli tvunget til en natt ved elvebredden. Men vi kom alltid fram, selv om det var nære på noen ganger.

[Spantax]

Etter en laaaang dag på elven var det godt å vaske støvet av seg her på Grand Hotel Luang Prabang. Det ligger ca. ti minutter med tuk-tuk fra sentrum, i en vakker hage (hotellet er bygget rundt den gamle statsministerboligen, som fortsatt står her). Fantastisk utsikt over elven fra frokost”salen”, som er utendørs.


...og hotellet hadde sin egen vannbøffel!


Rommet mitt...


Før frokost passet det fint med en tur på morgenmarkedet i sentrum. Dette er spredd utover langs en gate, og her kommer husmødre og –fedre for å handle dagens mat. Her har de alt...


...og da mener jeg ALT!


Luang Prabang er en liten og oversiktlig by. Først og fremst er den nok kjent for sine mange templer. Og i templer lever munker og noviser. Det er en religiøs ”plikt” for de fleste laotiske menn å tilbringe en tid av livet i tempel. Noen blir i mange år. Her er noen av dem ute på sin daglige morgenrunde for å motta almisser fra vanlige mennesker. Det blir sett som et stort ”åndelig plusspoeng” å donere mat og drikke til munkene. Og det var ikke bare vi utlendinger som fulgte spent med på denne fargerike prosesjonen.


Nei, det er ikke meldt regn – men i 35 graders varme er det greit å beskytte seg mot solen – også for en munk.


Parasollene er et typisk symbol på indokina. Her utenfor et av byens mange templer.


Munk eller ei - boys will be boys. Her lager de et fly til en festival. Motorene skulle muligens fylles med fyrverkeri.


Om kvelden lokket nattmarkedet. Først og fremst er det et håndverksmarked, og her bugner det av vakre souvenirer.


Men dette er et flyforum. På hjemveien gikk turen ut til LPQ – Luang Prabang International. Den er ikke verdens travleste, men på den tiden hadde den forbindelser til hovedstaden Vientiane, så vel som Bangkok, Chiang Mai og Hanoi. Hovedbruker var naturligvis det nasjonale flyselskapet Lao Airlines, men også Bangkok Airways og Vietnam Airlines kunne ses her.

En fin oversikt over flyplassen her: http://www.luangprabangairport.com/

På denne tiden hadde Bangkok Airways (PG) tre daglige rundturer mellom BKK og LPQ. I dag ser det ut som de har kuttet ned til to. Asia’s Boutique Airline innfridde alltid, selv om de ikke kunne tilby noen lounge på en liten flyplass som LPQ (på større flyplasser, og på dem selskapet eier selv, har de lounger for ALLE passasjerer).

Ved inngangen var det kontroll av all bagasje, også håndbagasje, og derfra ca. 20 meter å gå til innsjekkingen. Så en kort spasertur til avgangshallen. Ville man slappe av med en matbit og litt drikke, kunne man gå ut igjen, over parkeringsplassen og inn i nabobygget – som også huset en liten taxfreebutikk. På vei tilbake til terminalen skulle man så gjennom sikkerhetskontrollen igjen.

Ventehallen var ikke stor, men i og med at den største flytypen som opererte her var ATR72, ble det aldri spesielt trangt.

Flyet fra Bangkok ankom stort sett i rute, og parkerte i gangavstand til terminalen.


Bangkok Airways’ fargerike ATR-flåte er stort sett oppkalt etter kjente badesteder i Thailand. Her HS-PGF ”Hua Hin”.


En annen hyppig gjest var HS-PGB ”Phuket”.


Her liner vi opp på bane 06. Taxi fra terminalen til banen var så kort at pilotene ofte måtte vente med å starte til kabin var klare med safety demoen.


Her får vi litt ”lokal” utsikt like etter takeoff


Den to timer lange flyturen til Suvarnabhumi begynte med nydelig utsikt over laotiske fjell


Kabinbilde. Serveringen besto stort sett av ”assorted cold cuts” servert med ruller av kald, klebrig ris (dette er langt mer smakfullt enn det høres ut). Vin og øl var naturligvis gratis, og jeg husker de hadde en meget akseptabel hvitvin på kvartflasker. Av en eller annen grunn fikk jeg aldri somlet meg til å ta et bilde av maten. Skamme seg!


Kabinpersonalet besto av to hyggelige thaier (og noen ganger en japaner, faktisk). Det var ofte en mann og en kvinne. Disse ga alltid utmerket service, og snakket brukbart engelsk.

Etter landing i BKK ble det buss inn til terminalen, og det var egentlig en fordel i og med at bussen droppet oss av like ved passkontrollen. Bagasjen lå stort sett alltid på båndet etter at disse formalitetene var unnagjort.

[Spantax]

Så var det den ene gangen da ting ikke gikk helt etter planen. Da var vi en hel gjeng som reiste sammen, og det var kinesisk nyttår. Med andre ord svært vanskelig å få plass på samme fly. Noen fikk plass på PG direkte til BKK, mens andre valgte dette alternativet:

Lao Airlines’ ATR72 klar for avgang til BKK.


Jeg, derimot, meldte meg frivillig til å lede den gruppen som fikk en noe mer interessant reiserute tilbake til Bangkok:

Også her annonseres boarding på skjerm.


Her ser vi terminalbygget fra tarmac.


Og ute på plattingen ventet jaggumeg denne: En 56-seters kinesiskbygd Xian MA60. Dette var en stor opplevelse for en liten entusiast! Jeg hadde alltid siklet etter denne i det jeg klatret ombord i diverse ATR72’er fra PG. Andre ville nok karakterisert det som maks uflaks å få denne omveien om Vientiane, men for meg var det en ekstra bonus, så klart.




Registreringen var RDPL-34169. Bokstavene står naturligvis for Republique Democratique Populaire Lao.


Kabinen så slik ut: For meg var den til forveksling lik diverse ATR’er og Dasher jeg har frekventert.


Også her besto crew’et av to – en mann og en kvinne. Svært vennlige begge to, men med minimale engelskkunnskaper.


Og her er serveringen på denne 40 minutter lange flighten – et glass vann og en tamarindkaramell. Jeg har senere forstått at akkurat denne lille søtsaken er en ”signature dish” for Lao Air.


Ehm, jeg vil helst slippe – hvis det er greit?


Her skulle det egentlig vært en youtube snutt av landingen i Vientiane (med fokus på venstre hovedhjul) og tilhørende lydspor med ”takk for denne gang”-annonsering på Lao. Men det skulle visst ta en halvtime å laste opp på youtube, så med mindre noen har en genial løsning får vi nøye oss med dette bildet


Sabaidee - thank you for flying Lao Airlines


Sjarmerende profil dette. Forøvrig var det fritt fram for å ta bilder fra alle vinkler.


Så takker vi for denne gang etter en riktig eksotisk flytur – men det skal innrømmes at den nesten var skuffende ”uneventful”: Ingen løse paneler, ingen reparasjoner med teip, ingen skumle lyder. Det var som å fly en hvilken som helst ATR eller Dash eller Fokker.
Det vil vel de fleste være glade for å høre, og Lao Airlines kan trygt anbefales

Velkommen til Laos’ hovedstad. Det var faktisk ikke et eneste fly utenom vårt på Wattay International denne ettermiddagen.


Og her er bagasjeutleveringen. Det gjaldt å huske hvor man hadde lagt bagasjekvitteringen, for den skulle sammenlignes med tagen på kofferten før man slapp ut av området.


Så gikk ferden til en restaurant i sentrum av byen. Etter en deilig laotisk lunsj dro vi direkte til grensen og krysset igjen Mekong på vei inn i Thailand (Vientiane har ikke stort å tilby av attraksjoner). Så ventet ca. to timers biltur til Udon Thani lufthavn, et sted av stor strategisk betydning under Vietnamkrigen. Blant annet var det base for Air America.

Her ventet et velkjent og billig flyselskap på oss for å ta oss til Bangkok. Denne hyggelige ”lady in red” kom opp fra kabinen for å hjelpe til med boarding, slik de stort sett alltid gjør.


Dagens doning var HS-AEF, som fløy sin første tur i 1985 og hadde bak seg en lang karriere i Piedmont, USAir, Western Pacific og Delta da den kom til FD i 2005. Nå flyr den for Viva Aerobus som XA-TAR.


Avgangen var i rute – slett ingen selvfølge når man flyr Air Asia. Vel ombord fikk vi god service fra et ungt og muntert crew – DET er stort sett en selvfølge, og det er jo hyggelig. Jeg blir alltid litt glad av å fly med dem (når jeg er vel ombord, vel å merke).

Dessverre var de utsolgt for det meste av mat, for det hadde vært stinn brakke på oppturen fra Bangkok. Men flyturen tok ikke mer enn en time, så det gikk fint. Vi landet i Bangkok, jeg ventet til det var nesten tomt – og fikk dette elegante bildet som belønning. Med det takker jeg for denne gang, og ønsker velkommen tilbake til Spantax Trip Reports ved en senere anledning.

[SQ 777]

Helt herlig...Velkommen og fortsett med ette du..

[Farmer]

Herlig rapport fra en flott del av verden !

[Henshaw]

Super rapport, flyforum eller ikke, jeg liker å se bilder fra reisemålet også.

[OSL-MRU]

Finfin rapport! Gøy med bilder fra reisemål også!


Og du sier du var lei deg for at du ikke oppdaget forumet før nå.
Jeg er helt enig med deg!
Herregud, Scanair.no burde ha annonse i VG og Aftenposten! Kanskje en spesiaø-annonse på NRK også!
Det å bli medlem her er noe enhver burde være!

[Flybird]

Flott rapport med masse bilder fra et spennende reisemål!

[JonF]

Kjemperapport. Reiser fortrinnsvis til nord-østre delen av Thailand når jeg er i Thailand, og Laos skal uten tvil besøkes neste gang jeg er i Nakhon Phanom, Mukdahan, Thatphanom området Dog med båt

[Savipix]

Tack!

Fick en nostalgiretur till mina år i BKK 90-92.

[LN-AØR]

Fantastisk bra! Så meget eksotisk ut. Håper ikke du smakte på rottene, flaggermusene og det andre, for det så nasty ut.

[Discus]

Fantastisk rapport, og fint med litt bilder fra reisemålet også når det er så eksotisk. Nååååå ble jeg reisesugen.

[Egenes]

Veldig flott rapport! Meget bra

Dessverre var de utsolgt for det meste av mat.

Det har skjedd med meg også, flere ganger

[Dreyer]

Steike for en rapport! Får bare mer og mer lyst å dra til dit for å se hvor vakkert det er.

[Spantax]

Originally Posted by LN-AØR

Fantastisk bra! Så meget eksotisk ut. Håper ikke du smakte på rottene, flaggermusene og det andre, for det så nasty ut.

Hehe, jeg setter grensen ved gresshopper og bambuslarver.

Har forresten klart å laste opp en liten youtube-snutt her. Håper den faller i smak (ha lyden på).

http://www.youtube.com/watch?v=AcSGrYaDwFs

Ellers tusen takk for alle fine kommentarer. Laos anbefales på det varmeste!

[pgaa]

Flott rapport fra Laos dette her !

[jefi99]

Fantastisk rapport. Havde selv fornøjelsen af at flyve QV (ATR72) LPQ-BKK i januar 2010.

Men jeg er uenig i, at Vientiene ikke har meget at byde på. Vientiene kan ikke sammenlignes med Luang Prabang, men ikke desto mindre finder jeg den ganske interessant, og absolut et par dage værd.

[Speedbird]

Dette var fornøyelig lesing - og meget bra med masse bilder! =D
Ser ut som om at du hadde en ypperlig reise!

[Polaris]

Meget fin rapport og spennende fly!

Men en ting må jeg bare få lirt av meg; elefanter og sørøstasia... Kall meg jente og what ever you want - men elefanter er blandt de dyrene i verden som har best hukommelse, de har et sterkt følelsesliv og hukommelse bedre enn hva mange av oss homo sapiens har. Å legge igjen penger for "rideturer" eller liknende elefant-besøk er å støtte dyreplageri. Rett og slett. Aner ikke om du har gjort det, men siden vi er inne på emnet så kan det jo være greit å opplyse i tilfelle noen andre leser her.

Dyr i sørøst asia er generelt utrydningstruede og svært utsatte for utnyttelse fra folk som er desperate for penger fra turister. Habitatene deres blir stadig mindre, og det er en av de enkleste måtene for folk å tjene penger på. Både i levende live og i "tilberedt tilstand" blir de utnyttet til det ikke er flere igjen. Ikke legg igjen penger hos folk som selger eksotiske dyr - både levende og døde - i sørøst asia.