Ut på tur med Star Alliance

[LN-FOC]

Skal reise litt rundt omkring med Star Alliance de neste par månedene. Eurobonus er byttet ut med Onepass, så litt poeng blir det av det også. Sju selskap står for tur.

Første etappe gikk fra Trondheim via Oslo til Frankfurt med SAS, og videre med Spanair til Madrid. Frokostavgang fra Værnes, og det smakte helt greit grytidlig denne morgenen. Hadde på forhånd tenkt å velge sete for turen, men det nektet SAS meg både på nett dagen før og på automaten på Værnes. Når de reklamerer så mye for dette, så bør de i alle fall levere.

Mange foretrekker jo å få gratis føde framfor å betale, men jeg må si jeg heller mest mot å betale litt ekstra. Mellom Oslo og Frankfurt kjøpte jeg en Cæsarsalat med kylling, og den smakte helt utmerket. Vi landet litt sent i Frankfurt, men jeg hadde relativt god tid. Lufthansa er ganske gode på flyvninger innen Europa, og jeg liker spesielt at en kan forsyne seg med aviser og kaffe i gateområdet. Vi ble en times tid forsinket ut fra Frankfurt, da noen hadde klart å sjekke inn flere passasjerer enn flyet hadde plass til. En hel del baggasje måtte dermed lokaliseres og tas ut.

Jeg var fortsatt litt sulten da vi endelig kom oss opp i lufta, og Spanair reklamerte med baguetter og salater for sånn cirka 6-8 euro. Da trallen kom fram til meg viste det seg imidlertid at det på flyvninger fra Frankfurt er gratis servering. En knøttliten gummisandwich landet dermed på bordet mitt. Jeg hadde gledelig betalt for noe både bedre og større.

Etter nyttårsfeiring i Madrid gikk turen med Lufthansa via Frankfurt til London. Da jeg bestilte billetten tenkte jeg at 45 minutt i Frankfurt aldri i verden ville gå, men det var eneste alternativet som var relativt fornuftig priset. Vi ble nesten en time forsinket ut fra Madrid, og flyet videre til London City måtte gå uten meg. Jeg ble booket om til Heathrow en times tid senere. Jeg hadde imidlertid ikke noe som helst å gjøre på Heathrow da jeg skulle besøke en venninne som bor i nærheten av City. Damen bak skranken trakk bare på skuldrene og sa at London er London, og det var uaktuelt å hjelpe meg videre. Det ble dermed betraktelig dyrere enn planlagt å komme meg dit jeg skulle.

Oppe i luften var det imidlertid ikke noe å utsette på servicen. Det ble servert et varmt måltid på den første flyvningen, og en sandwich på den neste. Jeg synes dessuten Lufthansa sine fly er veldig behagelig innredet.

Fjerde selskap var Continental London – Newark – San José (Costa Rica). Nesten ingen folk på Heathrow denne morgenen, og alle formaliteter ble unnagjort i rekordfart. Det ballet imidlertid på seg da boarding startet. Alle passasjerer skulle sjekkes for hånd, og vi ble en times tid forsinket. Vi fløy inn hele forsinkelsen og litt til, og landet et kvarter tidlig. Det skulle vise seg at jeg trengte akkurat det.

I lufta er Continental helt greit; sånn passe med plass til beina, to valg til lunsj og en varm panini før ankomst. Underholdningssystemet er mye bedre i 777 enn i 757, og holdt meg med selskap nesten hele turen.

På Newark var det kø på kø; først passkontroll, så toll, så ny innsjekking og til slutt ny sikkerhetssjekk. Jeg hadde i utgangspunktet én time og tre kvarter å gå på, noe som, pga den tidlige ankomsten, ble til to timer. Vel gjennom sikkerhetskontrollen var det allikevel final call, og jeg var nesten sistemann ombord. Til alt hell viste det seg at jeg dermed ble oppgradert til business. Dette var en 757 med BusinessFirst-kabin, og det finnes bedre seter, men jeg klagde ikke. Bra servering med masse sjømat og veldig god hvitvin.

Etter hvert står også BMI, Egyptair og TAP for tur.

[Discus]

Takk for oppdatering, venter i spenning på Egypt Air.

Originally Posted by LN-FOC

Jeg ble booket om til Heathrow en times tid senere. Jeg hadde imidlertid ikke noe som helst å gjøre på Heathrow da jeg skulle besøke en venninne som bor i nærheten av City. Damen bak skranken trakk bare på skuldrene og sa at London er London, og det var uaktuelt å hjelpe meg videre. Det ble dermed betraktelig dyrere enn planlagt å komme meg dit jeg skulle.

Flere har erfart at selskapene sier "slik er det" og akseptert det, men man bør kjenne sine rettigheter til/fra EU-destinasjoner:

If a passenger's destination is an airport at a city with multiple airports and rerouting results in the passenger being taken to another of those airports, the airline must also pay for transport for the passenger to the original intended airport or an agreed nearby destination.

http://en.wikipedia.org/wiki/Europea...ation_261/2004

[EB]

Morsom rapport - og ikke minst lettere annerledes routing.

[LN-FOC]

Da sitter jeg på Newark og venter på flyet videre til London. Turen opp fra San José med Continental var helt grei. 757 med AVOD som holdt meg med selskap det meste av turen. Vi fikk en helt grei sandwich til frokost, og mine 186 cm trivdes godt med beinplassen. Jeg fikk dog et litt typisk utslag av costaricansk kundebehandling da jeg ankom flyplassen. Jeg spurte om den svært lange køen som gikk nesten ut på fortauet var for de som hadde sjekket inn online, og fikk bekreftet at det var det. Jeg hadde imidlertid en mistanke om at damen bak skranken ikke hadde fulgt med da jeg stilte spørsmålet mitt (en uvane som er ganske utbredt i Costa Rica), så jeg fant meg en annen kar som kunne vise meg fram til en kø på bare fem-seks passasjerer.

Jeg er imidlertid litt i tvil om jeg har en reservasjon som venter på meg når jeg kommer til London i morgen tidlig. Billetten London - Cairo - Accra ble bestilt hos Widerøe, og de har i løpet av dagen i dag sendt meg i overkant av 200 SMS og 200 eposter. Budskapet er det samme: "Du har bestilt en reiserute vi ikke kan tilby elektronisk billett på. Vennligst svar på denne e-posten og oppgi korrekt og fullstendig postadresse." Jeg har sendt en epost, men venter fortsatt på svar. 400 SMS og eposter kan jo tyde på systemfeil, men i verste fall står jeg altså uten billett. Fingre og tær er krysset.

[LN-FOC]

Etter en ganske ordinær tur over Atlanteren har jeg kommet fram til London. Fikk en 3-seter for meg selv, og det settes det jo pris på. Fryktelig mye turbulens underveis. Avgang en time sent, men fløy inn det meste. De som klager på køer i sikkerhetskontrollen i Norge bør ta seg en tur til Newark og Heathrow. Her ligger vel normalen på 25-30 minutt uten at noen virker å bry seg noe særlig om det.

Vel framme på Heathrow var jeg jo litt spent på om jeg hadde en reservasjon eller ikke. Heldigvis ingen problemer der i gården. Imidlertid har det oppstått et annet heller plagsomt problem. Widerøe fortsetter å bombardere meg med SMS og eposter. Vi er vel oppe i drøyt tusen nå, og det strømmer fortsatt på (145 SMS siden flyet fra Newark landet for en time siden, og seks eposter mens jeg har skrevet dette). Jeg sendte en epost angående dette før avreise fra Newark, men problemet var tydeligvis ikke like enkelt å løse. Håper det er i orden når jeg er på nett igjen i Kairo om drøye seks timer.

[LN-FOC]

BMI ble på mange måter en positiv overraskelse. Det var en Star Alliance A330 som skulle ta oss med til Kairo. Interiøret var, om ikke slitt, så gammelmodig. Det var også litt kaldt ombord hele turen, men jeg har hørt mye dårlig om BMI, at alt i alt var dette bra. Underholdningssystemet var av den gamle PTV-sorten; din egen lille skjerm, men alt kjører på loop. På en drøyt fire timer lang tur blir det med andre ord ikke tid til å se så mye mer enn én film. Valgte Michael Moores nyeste, og den kan en jo si mye om. Serveringen var upåklagelig. De kom ofte rundt med drikkevarene, og jeg forsynte meg grovt av rødvinen ettersom EgyptAir er tørrlagt. Engelsk frokost og fruktsalat ble det på oss etterhvert også. Serveringsopplegget var imidlertid litt pussig. Først startet en dame med de fem-seks bakerste radene til høyre, før hun gikk over og tok de fem-seks siste radene til venstre. Når hun var ferdig med det begynte hun og en kollega fremst i kabinen og jobbet seg bakover.

Vi måtte vente cirka en time på å få ta av. Kapteinen sa dette var fordi det var veldig “crowded” på Heathrow denne morgenen. Jeg vil vel imidlertid anta at det hadde vært mer oppsiktsvekkende om det motsatte hadde vært tilfellet. Vi fløy imidlertid inn det meste, og landet bare noen minutt sent.

I Kairo bars det rett til transferskranken. Pass og bagasjekvittering ble avlevert og studert nøye før ikke mindre enn tre egyptere konkluderte med at min bagasjekvittering fra Continental i Costa Rica ikke var en gyldig bagasjekvittering. Jeg forklarte at det var det eneste jeg hadde, og at det hadde fungert utmerket både i New York og London. Etter litt om og men ble en kar sendt avgårde for å lete fram kofferten for å feste en ekte EgyptAir-tag på den. Punkt to på lista var å få registrert Onepass-nummeret mitt. “No no, sir. Continental no is Star Alliance.” Etter å ha vært på reisefot i sånn cirka 26 timer begynner lunta å bli vel kort, men en kommer jo sjelden noen vei ved å smelle med kjeften, så jeg prøvde å smile og fortelle at Continental ble med i Star for et par måneder siden. Det måtte fire egyptere til for å løse denne floken, og etter litt trykking på en datamaskin var alle skjønt enige med meg. Etter transferskranken var det på tide med en ny sikkerhetssjekk. Det pep i hytt og gevær da folk passerte gjennom metalldetektoren, men ingen brydde seg hverken om de det pep på eller om de det ikke pep på. Håndbagasjen ble imidlertid gjennomsøkt svært grundig, og den åtte år gamle jenta foran meg ble behørig fratatt blyantspisseren sin. Jeg fikk beskjed om at whiskyen min var fy-fy. Noen whisky hadde jeg hverken sett eller hørt noe til, men jeg antok det var rødvinen jeg knabbet hos BMI som var problemet; den er iallefall ikke i min besittelse nå. Mens jeg inntok en ganske god egyptisk rett med utsikt til diverse eksotiske flyselskap, tror jeg også Widerøe sluttet å sende meg SMS og eposter.

Enda en sikkerhetssjekk, samt fire runder med pass og boardingkort måtte til før vi kom ombord i EgyptAirs B738 som skulle fly oss til Accra. Takk og lov så var ikke flyet fullt, for her var det få, om noen, grenser for håndbagasje. EgyptAir tar sine røtter alvorlig, så her var hang Koranen på veggen, flyet ble velsignet før avgang og det serveres ikke alkohol. Til middag var det det vanlige “chicken or beef, sir.” Jeg valgte sistnevnte som viste seg å være lam. Etter dette forsvant crewet, og vi så de ikke igjen før fire timer senere da de serverte en liten kake og litt mer brus en times tid før ankomst.

Underveis ble det vist to filmer; én britisk og én amerikansk.Greit med plass ombord, 160 seter der SAS og Norwegian har 189. Crewet var effektivt, men ikke spesielt smilende. De forholdt seg tause det meste av turen, med unntak av kapteinen, en amerikaner, som i likhet med sine landsmenn gjerne la ut i det vide og det brede.

Etter alt styret med bagasjekvitteringen i Kairo var jeg ikke helt sikker på om kofferten min var med, og det viste seg at det var den ikke. Etter å ha insistert fikk jeg til slutt lov til å melde den savnet. Neste fly fra Kairo kommer på mandag, så den som lever får se.

[Discus]

Hu og hei hvor det går, ja. Venter i spenning på resten, mens du venter på kofferten...

[Farmer]

Hei.
Herlig framstilling av "prosedyrene" i Cairo.
Kjente meg igjen der.
Når det gjelder alle disse SMS du fikk, så fant vi ut av det...
Årsaken var at CO sitt callcenter hadde lagt til en strekning manuelt i den booking som var gjort hos wideroe.no, og dermed ble det "hikke" i systemet. Vi får bare beklage dette og om ikke annet har vi fått gjort en liten omprogrammering slik at dette ikke skal kunne skje igjen!
God tur videre på ferden!