ARN-LCY med SAS Sveriges/Transwede Avro RJ70

[LN-KGL]

Så var vi på Arlanda, og det første vi ønsket var å kvitte oss med koffertene som skulle med oss på flight SK529 til LCY litt over sju timer senere. På Arlanda var det ikke noen kø foran noen av SAS-automatene, og det tok ikke lang tid å få både boarding card og tagger til bagasjen. Drop off skranken var også køløs og noen minutter senere var vi klar for våre rundtur på ARN. Rundturen vil bli beskrevet i engelsk språkdrakt på PLANE-SPOTTER.com, men et par bilder skader ikke.





Det sistnevnte flyet ankom rett etter kl. tre, og min mistanke er at det kom fra OSL med utenriksminister Bildt ombord (etter deltakelse på NATO-møtet).

Så får vi ta for oss flighten til LCY, men jeg kan ikke rapportere fra hvor store køer det er i sikkerhetskontrollen før avgang. Grunnen til dette er at to av oss tourdeltakere beveget oss på innsiden nesten hele dagen. Når vi gikk inn, rett etter å ha avlevert bagasjen, var det ingen kø i det hele tatt.

Litt over en halv time før annonsert avgang gikk vi gjennom passkontrollen i annen etasje til pir F. Etter en slitsom dag på ARN var det bare to tanker i mitt hode - en sigarett eller to og å sikre væskebalansen. Begge disse behovene kan tilfredsstilles nær Gate 67. Der fant man både et glassbur for røykere og en bar, men det stod klar beskjed at noe flytende ikke kunne nytes i gasskammeret. Ja, jeg vil kalle glassburet for røykerne et gasskammer siden det hadde ekstremt dårlig avlufting. Dette er den eneste klagen jeg hadde til den nye pir F.

Så var det boarding fra gate 59 til LCY, og med maks. 70 passasjerer gikk ombordstigningen raskt. Overraskende nok var flighten nesten helt full, men det var ikke mange typiske forretningsfolk siden denne flighten er mot normalstrømmen. Pushback ble innledet omtrent OT. Også denne gang ble det vindussete på meg (denne gang på riktig), så her er et par bilder tatt ut av vinduet ved avgang.





Så litt om service og plassen ombord i RJ70en. Så var en tilbake til CloudShop, her var det rene penger som gjaldt hvis ville ha noen forfriskninger. På meg ble det en Cola og noe annet krams og jeg ble av med småSEKkene. Ombord var det klart at flyet hadde en fortid i Italia hos Azzurra Air - mye sikkerhetstekst var både på engelsk og italiensk. Resten av tiden på FL gikk raskt, hovedsakelig fordi alle fire av oss utnyttet tiden til litt shut eye.


Noen som liker Pink Floyd? Hvis ja, så kjenner dere dette landmerket. Vi hadde nå innledet siste del på innflygningen til LCY fra vest (vinden kom fra øst-nordøst).


Denne har også vært en kjent landemerke de siste rundt sju årene, og rett etter dette bar det i en 5,5° nedoverbakke mot rullebanen på LCY. En fjærlett landing ble det også, kraftig oppbremsing, en 180°s vendig og backtrack til terminalen. Ved terminalen var det gatekø, og vi måtte vente et minutts tid før kapteinen kunne gjennomføre den karakterisktiske vendingen rett foran vår gate. Det tok ikke mange minutter før vi stod i en kjempestor passkontrollkø etter LCY-forhold (vi var midt i rush hour) - og fem-seks minutter senere stod vi foran bagasjebåndet. Der var allerede tre av våre fire kofferter på båndet og sannelig var den fjerde på vei ut på sin første rundtur.

Så var det å bevege seg i retning AVIS for KOG, mens vi begav oss ut på yttersiden. Noen viderverdigheter ble det - vår 407 viste seg å bli for liten for vår bagasje og vi fikk heldigvis byttet denne i en KIA sekseter MPV. Det andre problemet var at jeg hadde glemt igjen utskriften av planleggingssiden med postkodene på kontoret i Oslo. Hva gjør så, finner en Internet-kiosk og finner siden på PLANE-SPOTTER.com. Saken løst, og KOG kunne programmere GPSen til vår destinasjon nær Wembley. At ruten GPSen anga bragte oss over Trafalgar Square og opp Regent Street til Oxford Circus i det mørket falt på, var et ekstra bonus (kanskje ikke for vår sjåfør da?).

Noen konklusjoner til slutt:
- SAS til LCY er et ekstremt godt alternativ til London spesielt når en bare betaler en snau tusing for herligheten
- LCY er mye bedre enn LHR, STN eller LGW