Reiseklisjé: Strand alene

[AirbusTrond]

Reiseguru Garfors mener at disse at det beste er en strand alene. Og dette er jo blitt litt av en klisjé i reiseverden. Som om den største lykken i verden er å være mutters alene på en strand langt borte?! Jeg skjønner jo litt at det nok dreier seg om "parlykke" på en øde strand. Men hvor mange har egentlig dette som et ønske, reelt sett?

Ser man på vanlige strender rundt om i Syden og andre plasser så ser man jo faktisk at mennesker er sosiale vesener. Strandområder med strandstoler har gjerne forskjellige avdelinger, og ofte er flere av områdene "tynt befolket", mens folk klumper seg sammen på de mest populære stene. Folk er forskjellige - men min hypotese er at folk rett og slett ikke ønsker å kjede seg på en strand mutters alene.

Link (bak mur)...

https://www.aftenposten.no/reise/Her...ng-11661b.html

[Fly med oss]

Har ligget på strand med samboeren min og ingen andre. Dette var i Taiwan. Det var fantastisk Ingen selgere, ingen barn, ingen sigarettrøyk, ingen støyende musikk, ingen motoriserte farkoster i vannet. Helt nydelig

[LN-RTP]

Beste alene strand jeg har vært på er Hawksbill Cay i Exuma kjeden på Bahamas.

En God Nr. 2 var Sal Island I Cape Verde.

Trives aller best på slike øde strender, Hawksbill er også en øde øy, ingen hus, ingen folk, ingen flyplass. Vi var ankret der i ukesvis med seilbåten og hadde vår egen øy og strand. Utrolig....

[robertaas]

Å kjede seg er en luksus som få opplever idag. Hvor mye action og selskap man ønsker på standen er både individuet og situasjonsbetinget, men "fugleberg" er det vel ingen som noengang ønsker.

[sexten]

Originally Posted by LN-RTP

Beste alene strand jeg har vært på er Hawksbill Cay i Exuma kjeden på Bahamas.

En God Nr. 2 var Sal Island I Cape Verde.

Trives aller best på slike øde strender, Hawksbill er også en øde øy, ingen hus, ingen folk, ingen flyplass. Vi var ankret der i ukesvis med seilbåten og hadde vår egen øy og strand. Utrolig....

Skulle til å sei det, Bahamas må jo være det beste valget hvis øde strender er attraksjonen. Fleire kilometer-lange strender heilt for deg sjølv.

For min eigen del, "kjekt" å ha tilgjengelig i nærområdet, men ender som regel med å dumpe ned på ei strand der det er noko å gjere/sjå på og det er mogleg å kjøpe drikke/mat utan at du må kjøpe navne-armbånd eller kokain kvart 15. minutt.

[AirbusTrond]

Jada, det er selvsagt høyst individuelt - men basert på hva man ser på f.eks. en typisk Syden-strand i Hellas, la oss ta Skiathos, så velger folk ofte strender der det er litt folk fra før. Det er nok av øde strender, men grunnleggende er jo folk ganske sosiale, så hvorfor skulle det være noe forskjellig her. Jeg skjønner jo par-situasjonen der det kan være ønskelig, men folk flest er jo ikke 20-40 og nyforelsket? Selv holder jeg meg stort sett helst litt i bakgrunnen, som observatør, også på strender. Og da er jo det fint å ha noe annet enn en tom strand og et blått hav å observere i time eller time...