Reise med plagsom kollega

[RJon]

Har inntrykk av at de fleste her pæ forumet reiser mye alene i jobb, men forsøker likevel...

Ser med gru frem til å sitte på Schiphol i fire timer sammen med en kollega som helst vil bøtte nedpå med øl og prater gjevnt som en papegøye på inn- og utpust mens jeg vil helst sette meg i loungen, tre på meg headsettet og slappe av den tiden.
Vet ikke helt om jeg vil invitere han inn i frykt for at han skal se all den frie drikka og lage styr.


Noen tips om hvordan takle dette?

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

[Kanon]

Fake magesjau og løp til loungen hehe

[RescueMe]

Snik deg unna når dere går av flyet. Send så en melding om at du har blitt tatt til side i rutinekontroll og må inn til ekstra avhør.... Dukk opp rett før avgang og kjeft høylytt om maktmisbruk og trege ansatte!

[mcduck]

Ta deg en shoppingrunde? Si du trenger noen gaver. Gå kun i sære butikker til han finner veien til baren. Så går du i loungen.

[AirbusTrond]

Tja, si at du har hodepine (er jo til dels sant) og at du vil trekke deg tilbake en stund. Trenger vel ikke invitere hvis han ikke spør spesifikt om det, da er jo det vanskelig å si nei, så da må man vel heller ta sjansen.

For øvrig - jeg er stort sett alenereisende også stort sett på feriereiser, med mindre det er spesifikke turer som whiskytur etc. Foretrekker å reise alene av flere grunner - man slipper å ta hensyn, bruke tid på å diskutere hva man skal finne på - og man har absolutt frihet.

Nå vurderer jeg tur til Colombia og en slektning som nå blir pensjonist som "maser" om å få være med. Har vel i prinsippet sagt nei, men måten å spørre på irriterer meg litt - blir liksom litt at jeg må forklare hvorfor ikke og å få meg til å føle meg sær, rar, dum eller avvisende når jeg tydelig hinter om at jeg foretrekker å reise alene. Synes det bør spørres tydelig og så gir jeg et svar, eller noe sånt som "si fra hvis du vil ha reisefølge"....

[Edvard]

Trikset er å ha en elefant eller flodhest som reisepartner. Etter at du har gjestet junior forbi slusa/resepsjonen til loungen,
ser du på kollegaen din, løfter på skuldrene og sier ‘family first’ – så tusler uberørt inn mot kald øl og apron view.

[LN-RTP]

Har reist endel med plagsomme kolleger.
Har ikke oppskrift for å bli kvitt dem på vei til lounge, men generelt så er jo hode telefoner perfekt for en slikt oppgave:
Unnskyld men jeg på snakke på SkYPE, unnskyld, må høre på musikken min, unnskyld, for mye bråk her, må få ned støy nivå, unnskyld, Blue Tooth på gang.

Verste jeg reiste med var en co pilot: Vi dro på BA fra LHR til Accra i Ghana.
Hadde C klasse og alt var jo egentlig bra.
Han hadde ikke fått malariavaksinene og begynte å panikke på vei nedover ettersom han drakk seg mere full.
Begynte å plage vertinnene, før han dro inn i cockpiten for å klage der også.
Jeg var sidemann på C men lei av å høre på syting. Ham skulle jo fått sprøyter før han dro.
Lang historie, meget lang.
Fra Accra skulle vi fly en jumbo full av ananas til Luxenbourg.
Det gikk på en måte men når vi kom ditt så møtte han opp på jobb i styrehuset med hangover Og luktet som ett bryggeri.
Hadde aldri lagt inn rapport på noen før, men tok unntak på denne kroppen.
Han var stygg i kjeften og la seg ut med mannskapet og skipperen, som var meg.
Han tryglet om å få sparken og det gikk greit.
Det var plagsom kollega ja, smerte i rompa. (Pain in the arse)

[Bergern]

Jeg er ikke verre enn at jeg sier jeg vil være ifred. Da er skapet plasert, også får man se hvordan resten av møbleringen går for seg.

[Tjab]

Originally Posted by RJon

Noen tips om hvordan takle dette?

Hva med å be han holde kjeft og roe seg ned? Si at du ikke gidder høre på han konstant.

[AirbusTrond]

Originally Posted by Bergern

Jeg er ikke verre enn at jeg sier jeg vil være ifred. Da er skapet plasert, også får man se hvordan resten av møbleringen går for seg.

Det er jo det fornuftige, men i noen settinger er dette kanskje veldig vanskelig uten å framstå som unødvendig egoistisk. Noen av oss er litt mer fintfølende enn andre på slike ting. Som jeg skrev det der med å reise sammen med noen på "ikke spesielt godt planlagt ferie" - en liten parallell der er at ikke alle kan få viljen sin f.eks. mht hvor man skal spise. Da er jeg nesten tilbøyelig til å la den andre få viljen sin, for å unngå at vedkommende ikke skal trives.... Folk er forskjellige her, og reagerer på forskjellig måte. Noen har ingen selvinnsikt og forstår seg lite på den sosiale settingen, mens andre kanskje er for følsomme og har det egentlig verst når man er avvisende overfor andre. Men dette er vel for så vidt litt på siden av flyprat - likevel, litt reisepsykologi og noe av forklaringen på at noen foretrekker ofte å reise alene... Hvis man er to-tre like typer så søles det bort mye tid på nøling.. :-D

[Bergern]

Originally Posted by AirbusTrond

Det er jo det fornuftige, men i noen settinger er dette kanskje veldig vanskelig uten å framstå som unødvendig egoistisk. Noen av oss er litt mer fintfølende enn andre på slike ting. Som jeg skrev det der med å reise sammen med noen på "ikke spesielt godt planlagt ferie" - en liten parallell der er at ikke alle kan få viljen sin f.eks. mht hvor man skal spise. Da er jeg nesten tilbøyelig til å la den andre få viljen sin, for å unngå at vedkommende ikke skal trives.... Folk er forskjellige her, og reagerer på forskjellig måte. Noen har ingen selvinnsikt og forstår seg lite på den sosiale settingen, mens andre kanskje er for følsomme og har det egentlig verst når man er avvisende overfor andre. Men dette er vel for så vidt litt på siden av flyprat - likevel, litt reisepsykologi og noe av forklaringen på at noen foretrekker ofte å reise alene... Hvis man er to-tre like typer så søles det bort mye tid på nøling.. :-D

Jeg reiser mye alene. Ikke utelukkende av bekvemmelighetshensyn men også i tilfeller av mangel på egnet reisefølge. Men så reiser jeg også mye sammen med andre. Da har jeg ofte behov for tid for meg selv, som det sære vesenet jeg har blitt. Jeg har funnet ut at det greieste er å bare si det som det er; "Jeg trenger å være litt for meg selv, men hvor skal vi treffes til middag?"
Funker som krutt.

[Benair]

Originally Posted by Bergern

Jeg reiser mye alene. Ikke utelukkende av bekvemmelighetshensyn men også i tilfeller av mangel på egnet reisefølge. Men så reiser jeg også mye sammen med andre. Da har jeg ofte behov for tid for meg selv, som det sære vesenet jeg har blitt. Jeg har funnet ut at det greieste er å bare si det som det er; "Jeg trenger å være litt for meg selv, men hvor skal vi treffes til middag?"
Funker som krutt.

Jeg synes dette er et godt forslag, vær proaktiv og kom med et fair kompromiss først, før den andre rekker å sette agendaen. (Står sikkert noe annet i bøkene til Trump om hvordan man blir verdens beste superduper dealbreaker... men ærlighet og tydelighet funker for meg).

[AirbusTrond]

Originally Posted by Bergern

Jeg reiser mye alene. Ikke utelukkende av bekvemmelighetshensyn men også i tilfeller av mangel på egnet reisefølge. Men så reiser jeg også mye sammen med andre. Da har jeg ofte behov for tid for meg selv, som det sære vesenet jeg har blitt. Jeg har funnet ut at det greieste er å bare si det som det er; "Jeg trenger å være litt for meg selv, men hvor skal vi treffes til middag?"
Funker som krutt.

Ja, de første reisene alene ble vel i stor grad gjort pga mangel på reisefølge. Og så er det blitt en vane. Er vel også litt sær. Skiller klart mellom ferier der man reiser mer på måfå uten å ha planlagt noe. Er det mer en tematur - f.eks. spise godt i Paris eller besøke destillerier i Skottland, er det en fordel å ha følge.

De første gangene en kollega foreslo at vi skulle reise sammen sa jeg tydelig fra at jeg synes vi for det meste kunne møtes til middag, noen ganger lunsj, frokost, i høyden 1-2 dager at vi gjorde ting sammen. Dette tror jeg kan være vanskelig for noen å forstå/akseptere. Hvis man da legger ut på en tur uten å ha blitt enig om dette på forhånd, er jo det litt håpløst.

For egen del vil en tur til Colombia være en "eventyrreise" jeg har forestillinger om hvordan skal være - avslappende i solen om vinteren, samtidig spennende, eksotisk og litt utfordrende. Noen dager vil jeg kanskje bare reise rundt, kanskje er jeg med på en organisert kaffetur eller lignende - kanskje en dag eller tre på stranda, kanskje tre-fire veldig seine kvelder.

Det er også fint å spise middag sammen - men ikke alltid, kanskje er en fortauskafe alene der man føler at man menger seg med lokalbefolkningen, om enn bare på avstand, kanskje det beste. Å sitte sammen med andre nordmenn for å snakke om norsk politikk eller tyske biler er ikke det samme. Den aller største reiseopplevelsen hadde jeg kanskje første gang jeg var utenfor verdendelen, i Havanna, der jeg satt på en fortauskafee med en nyinnkjøpt sigar og en mojito en travel ettermiddag. Det hadde rett og slett ikke vært det samme å sitte der å drikke og prate sammen med reisefølget.

Det er vel kanskje de færreste som har reist på ferie alene, men jeg tror de aller fleste som har gjort det gjerne vil gjøre det mer.

[mann78]

Reiser også nesten hver mnd med slitsom kollega som henger på slep. Men slipper å jobbe med han ved ankomst. Noen tar aldri hint, eller klarer ting alene. Men er bare å sifra på en ordentlig måte. Noen mennesker er opphengt i at de skal være sosiale, de lager en greie ut av det pga sin egen usikkerhet. Å bli kjent med seg selv blir man av å reise alene.