En aldri så liten Øst-Europaturné

[flyKSU]

Der var i utgangspunktet planlagt en langweekend i Budapest – KLM fra TRD ned og opp igjen via AMS. Men jeg synes jo dette var litt labert, flymessig sett, så da jeg fant ut at det ville befinne seg kjentfolk i Kroatia når jeg etter planen skulle reise hjem fra Budapest, valgte jeg å drite i KLM-returen. Det hadde jo vært synd og skam å ikke si hei, når man var i «nabolaget» …

Det må imidlertid nevnes innledningsvis at jeg grovt undervurderte størrelsen på det nevnte nabolaget, noe som gjorde seg gjeldende i logistikkproblemer. Informasjon om hvordan man rent praktisk kan komme seg fra Budapest til Split valgte jeg å utsette å ta til meg til rundt to uker før avreise, og var derfor forutinntatt at «det går sikkert et tog … eller no’ sånt».

Og joda, der går da tog. Type natt. Via Zagreb. En slik seanse ville imidlertid tatt meg ulidelige 17 timer, noe jeg overhodet ikke var interessert i. Så da måtte jeg se meg om etter luftbårne alternativ. Det billigste (som jo gjerne er uttellende for en student) var Germanwings. Men selv om jeg liker godt å fly, klarte jeg ikke å forsvare ovenfor meg selv en omvei om Köln/Bonn. Derfor gikk jeg for nest billigst: Air Serbia via Beograd. Ny flytype, flyplass og nytt selskap i protokollen for min del.

Routingen ble med det TRD-AMS-BUD-BEG-SPU-OSL-TRD. En aldri så liten Øst-Europaturné der altså. Referat og bilder følger.



KL1172 TRD-AMS // E190 PH-EZP // 17C
Noen der nede på HQ i Amstelveen lo helt sikkert hjerterått da de la KLMs morgenavgang fra Trondheim til klokken 06.05. Trøtt som en strømpe på Værnes rundt klokken halv fem, hvor vi ble møtt av en vegg med mennesker i sikkerhetskontrollen – forferdelig merkelig egentlig med tanke på at vi skrev lørdag. Ombordstigning begynte på tid, og jeg fant meg til rette på 17C. Rundt klokken 06.00 kom de kapitein på anlegget og kunne fortelle at dårlig sikt på Schiphol gjorde at vi hadde mistet sloten vår, og at vi pent måtte vente en times tid for å ta av.


Mange trøtte tryner ...

07.10 var vi i luften, og serveringsvognen kom rullende. Der kunne fristes med økologiske sandwicher som var overraskende gode, som ble akkompagnert av en cola. Deretter kom kaffe og stroopkoekje. Jeg elsker disse karamellkjeksene, og ser frem til de hver gang jeg flyr KLM.



I bunn og grunn var dette en rimelige standard intraeuropeisk KLM-flygning. Halevinder gjorde at vi fløy inn litt av den tapte tiden, slik at ingen av oss ble spesielt svette for å rekke connectionen til BUD. Der var imidlertid flere om bord som fikk beskjed om at de hadde mistet flighten sin videre, og jeg tror KLMs kundesenter hadde en del ombookinger å få på plass denne morgenen i tåkehavet.

KL1975 AMS-BUD // B738 PH-BXE // 19A
Schiphol var travel som vanlig, men med en pakke stroopkoekje i sekken var vi raskt klare for å gå om bord KL1975. Den gikk med en forholdsvis slitt 738 som jeg oppfatter som mye trangere over knærne enn bolagets E190-ere. Vi pushet noe over rutetid, og takset er par kilometer før vi tok av.




Fybildet denne morgenen var forferdelig kjedelig - blått og hvitt over (nesten) hele linja.

Jeg har egentlig ikke noe spesielt å melde fra denne flighten heller. Ble servert nok en sandwich (men med annet pålegg), og skylte den ned med en liten Heineken. Stroopkoekjen var også på plass – fikk til og med to.

Vi landet på Liszt Ferenc 5-10 minutter etter oppsatt rutetid, men vi var ikke ute av flyet før 30 minutter etter det. Jeg har aldri vært borti en forsamling som bruker lenger tid ned en midtgang i hele mitt liv. Flyplassen var ganske tom i form av få fly, så det spørs om den per nu kanskje er noe overdimensjonert etter at Malév kastet inn håndkleet – så vidt jeg vet er den nå kun base for Ryanair og Wizz Air. Æniveis, ble skysset inn til sentrum, og inntok Hotel Ibis City på Pest-siden, ikke så langt unna Elisabeth-broen. Hotellet var visstnok nyoppusset, og av helt kurant standard for et langhelgsopphold.


Greit priset og sentralt.

Oppholdet i Budapest var preget av sightseeing, god (og billig) mat og drikke, og shopping. Legger ved noen obligatoriske bilder:


Matthiaskirken på Buda-siden.


Pest med parlamentet, sett fra Buda.


Mektig bygning.


Elvepromenaden langs Donau. Ikke spesielt blå, der den renner ...


Grei utsikt fra «Budapest Eye».


En av byens mange ruinbarer. Sinnsykt kult konsept; masse folk, billig drikke og god stemning.


Fikk øye på denne, og vi fant med en gang ut at vi også måtte prøve. Jeg er nok avbildet på minst 100 asiatiske turistbilder ...

[flyKSU]

Da tirsdagen kom var det på tide å reise videre. De siste forintene ble brukt på en (lang) taxitur ut til flyplassen i morgenrushet. Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet så litt mørkt på om det ville gå å sjekke bagasjen direkte til Split via Beograd, men heldigvis stod det «SPU» på bagasjetaggen som ble klistret på kofferten. Ruslet deretter gjennom sikkerhetskontrollen, og tok meg en kaffe. BUD er for øvrig et behagelig sted å være. Lys og luftig, godt merket og ren.


Oversiktlig og pent.

JU621 BUD-BEG // ATR-72-200 YU-ALP // 2A
Klarerte passkontrollen i det boarding startet, og ble busset ut til Air Serbia ATR-en som stod å ventet. Jeg hadde aldri vært utfor denne flytypen før, og ble litt overrasket over at inngangen var bak, mens bagasjen ble stuet i et rom mellom cockpit og kabinen.



Vel om bord på 2A kunne man konstatere at det var særdeles trangt. Selv om jeg kjørte 90-graderen med ryggen trykt bak i stolen lå knærne i klem. YU-ALP nærmer seg 24 år gammelt, noe det bar sterkt preg av innvendig.


Benplass langt under pari. Kunne heller ikke slå bordet helt ned; det ble liggende å hvile på beina mine ...

Etter å ha brukt ganske mye rullebane seg vi sakte opp i luften på rutetid, og fløy over Budapest i lav høyde. Først 15 minutter ute i flighten nådde vi skylaget. Da var det klart for servering; en pose med en bagett og vannflaske oppi etterfulgt av kaffe.


Smakte helt greit, men ikke noe mer.

Etter fôret var ferdig fortært ble jeg sittende å flappe litt i inflight-magasinet til Air Serbia, som heter Elevate. Og hva gjelder innholdet i blekka: det at den serbiske staten har en majoritetseierandel i Air Serbia, skinte nokså godt gjennom. Om ikke full propaganda, så ble det i alle fall tegnet et uforholdsmessig rosenrødt bilde av saker og ting …

BUD-BEG er ikke et langt hopp, og etter en knapp time i luften gikk vi inn for landing. Hun ved siden av meg nektet for øvrig å slå opp bordet før hun fikk beskjed en fjerde gang, og det haglet noen gloser på final mot Nikola Tesla lufthavn. Vi parkerte på fjerngate, og ble busset inn til terminalen.

BEG er særdeles godt tilrettelagt for transfer. To trapper opp, og jeg befant meg i avgangshallen. Når det er sagt, så mener jeg at den samtidig er en av de stussligste flyplassene jeg noensinne har vært på. Servicetilbudet bestod i grove trekk av to tilsynelatende identiske tax free-butikker, to kafeer som solgte bagetter og drikke, og en kiosk i midten. Ellers var det bare grått og trist.



Sikkerhetskontrollen på BEG forseres for øvrig først ved gaten. Alle gatene med tilhørende venteområde er lukket og har sin egen sikkerhetskontroll, og dørene inn åpner en time før avgang. Kanskje en litt snodig løsning, men det fungerte helt greit.

JU152 BEG-SPU // ATR72-200 YU-ALO // 3D
JU152 var i utgangspunktet satt opp med en A319, men ble erstattet med en ATR-72. Ble egentlig litt skuffet, siden jeg kunne tenkt meg å prøve litt forskjellig når jeg først var ute å fløy med et nytt selskap, men jeg kom over det. Forholdene om bord YU-ALO var tilsvarende forrige flight. Flyet ble levert til JAT i oktober 1990, og er med det noen måneder eldre enn YU-ALP.

Klientellet om bord var dessuten en særs interessant sammensetning. For eksempel kan det nevnes at en eldre mann på skrå foran meg satt å leste i et pornoblad mens han snakket løst og fast med flyvertinnen som satt fastspent i crew-setet foran ham.

Når vi nådde marsjhøyde ble jeg tilbudt samme type mat som på forrige flight, og etter den fortsatte jeg der jeg slapp i Elevate. Plutselig klarnet været, havet kom til syne, og vi startet approach mot Split. Piloten, som jeg mistenker for å ha hatt noen timer bak spakene i en MiG i JNAs tjeneste, slo til med en særdeles rå innflygning: vi kom inn parallelt med SPUs rullebane og steg høyt, før flyet ble vrengt over til høyre i det som må være den bratteste landingen jeg har vært med på. Fornøyd klatret jeg ut vel på bakken.


På bakken på SPU. Her var det bare å rusle inn til terminalen selv.

En aldri så liten oppsummering: nå har jo jeg bare prøvd bolagets ATR-72-ere, men mitt inntrykk av Air Serbia er at det er et helt greit selskap. På minussiden så var standarden på kabinen slett; setene var ekstremt trange og flyene bar preg av å være gamle. Det som overrasket meg positivt var servicenivået. Både på bakken og om bord var crewet smilende, hjelpsomme og profesjonelle. Ethiad gikk jo i starten av året inn som deleier av Air Serbia, og har sikkert gitt et par føringer for selskapets soft product.

[flyKSU]

Etter at passkontrollen på SPU var vel gjennomført, gjaldt det å komme seg derfra. Min destinasjon var Makarska, en liten havneby omtrent halvannen time sør for Split. Jeg var litt skeptisk til om det i det hele tatt gikk busser, og vurderte å hyre meg en bil, men jeg fant raskt ut at det å ta buss i Kroatia ikke er noe problem overhode. Bilder følger:


Nå er det jo ikke til å legge skjul på at Makarska er en by hvor grilldressfaktoren er høy, og Apollo- og Kroatiaspesialisten-skiltene henger tett som hagl. Men der var jo fint nok likevel. Her langs strandpromenaden


Langs havna.


Torget.


Fine turområder langs byen også.




Makarska by.


Ble noen dager med charterfakter på meg også.

Og så var det returen. Mens reisefølget dro hjem grytidlig om morgenen, gikk ikke flyet mitt før klokken åtte på kvelden. I og med at jeg følte meg noenlunde ferdig med Makarska, bestemte jeg meg for å finne en buss, og tilbringe dagen i Split. Den halvannen times lange bussturen går fort når du har en slik utsikt å se på:


Dalmatia på sitt beste.


Omiš, ca midtveis mellom Makarska og Split.

Etter ankomst cruisehavnen i Split fant jeg et hull i veggen merket «left luggage», kastet inn bagasjen og tok bena fatt. Ble overrasket over mengden cruisepassasjerer i gatene så sent på året; det var til tider stappfullt i hovedgatene.



Ellers kan det meldes om at Split er et behagelig sted å være med litt av hvert å se, men man blir på en måte ikke umåtelig imponert.







Rundt klokken fem gikk jeg ned til cruisehavnen igjen for å hente bagasjen min, og oppdaget at jeg hadde klart hive den inn i det eneste hullet i veggen som nå var stengt. Men etter litt om og men fikk jeg hjelp fra gjengen i nabobutikken, og lokaliserte deretter flybussen.


... men først gjorde jeg tid til en slik en.

Split lufthavn ligger i Kaštela en god kjøretur ut fra sentrum, og når direktebussen bare går én gang i timen tenkte jeg det var greit å være tidlig ute. Tok en øl til på terrasserestauranten, og tittet ut på det utrolig stilige inngangspartiet.



Innsjekk og sikkerhetskontroll ble raskt gjennomført, og passkontrollen ble man vinket forbi. I avgangshallen derimot, åpenbarte det seg en vegg av mennesker. Det var helt latterlig fullt, og i følge de som dro tidligere om morgenen var tilstanden den samme da. Mon det slites med kapasitetsproblemer på SPU?

SK4804 SPU-OSL // B378 LN-RRE // 15A
Digger Air Europa-stolene om bord LN-RRE. Spesielt behagelig blir det når man har nødutgangssete. Vi var noen få minutter sene fra gate, og tok av østover i det mørket senket seg. På grunn av motvind ble flyturen noe lengre enn planlagt (rundt tre timer). Det ville seg ikke å sove, så jeg gikk til innkjøp av en «flatbrødpizza» som best kan beskrives som en seig deigklump med ost på. Ellers var denne SAS-flighten til Oslo var særdeles begivenhetsløs.

Folketomt og dørgende stille da vi landet på Gardermoen litt over klokken 23 utover et par trøtte tryner som satt i passkontrollen. I påvente av bagasjen svingte jeg innom tax free-en for å handle inn et par støvsamlere. Jeg synes egentlig at tax free-fokuset på OSL begynner å ta litt vel av. Der er jo kvegdriftlignende tilstander med sperrebånd for køen, prosedyreinstruksjon rullende på storskjerm, en fyr som peker ut i hvilken retning du skal gå for å betale, og et latterlig effektivisert kassasystem med automatisk opprop av ledige kasser. Nå er det en stund siden jeg har flydd fra utlandet til OSL, men dette var i alle fall nytt for meg.

SK344 OSL-TRD // B738-LN-RRE // 14A
Samme maskin som tok meg til OSL, tok meg også til TRD dagen etter. Mer er det vel ikke å si om den saken.

Takk for titten!

[Flight Cancelled]

Takk for fin rapport!

Originally Posted by flyKSU

Nå er det jo ikke til å legge skjul på at Makarska er en by hvor grilldressfaktoren er høy, og Apollo- og Kroatiaspesialisten-skiltene henger tett som hagl. Men der var jo fint nok likevel.

Var i Makarska i 2 uker selv denne sommeren, og grilldressfaktoren varierer stort etter hvor du er i byen. Den mindre bukten i sør er mye roligere og preget av lokale enn den store lengre nord. Bodde selv på Hotel Osejava som lå helt i sør i den sørlige bukten, og der var det veldig pent.

[AirbusTrond]

Takk - rapporter fra Øst-Europa bør det være mer av. Skjønt det er ikke sikkert at alle disse landene liker å kalle seg selv "Øst-Europa".

Artig å se Air Serbia igjen, skjønt jeg skjønner at det var noe trangt om bord. Kroatia-kysten er som jeg husker den: Særs vakker.

Når det gjelder Beograd så er det greit med gater med separat sikkerhetskontroll så lenge man ikke får gatebytte etter at man har vært gjennom den.

[krølle]

halvdelen av familien var i Makarska i sommer. De likte seg, så kanskje jeg og får bli med neste år.
Fin rapport, takker

[darkcho]

Takk for hyggelig rapport Du skriver fornøyelig, keep it up!

[flyKSU]

Takk for tilbakemeldingene.

Originally Posted by Flight Cancelled

Var i Makarska i 2 uker selv denne sommeren, og grilldressfaktoren varierer stort etter hvor du er i byen. Den mindre bukten i sør er mye roligere og preget av lokale enn den store lengre nord. Bodde selv på Hotel Osejava som lå helt i sør i den sørlige bukten, og der var det veldig pent.

Du er inne på noe der. Vi holdt til lenger nord på City Beach Apartments, og bare navnet (i tillegg til Apollo-logoen klistret på inngangsdøren) gir jo en aldri så liten indikator på hva man har i vente ... Må dog sies at byen var riktig så pen, og fremsto autentisk.

Originally Posted by AirbusTrond

Kroatia-kysten er som jeg husker den: Særs vakker.

Så absolutt, og det frister med et gjensyn.

[OttoL]

Flott rapport, klør i bookingfingrene når jeg leser slike innlegg

Innlegget ditt ga meg inspirasjon til sommeren neste år, jeg er av den oppfatning at man ikke trenger å dra rundt halve jordkloden for en fin sommerferie. Har enda ikke vært på Kroatia-kysten så bør vel kanskje få ut den berømte fingeren

Uansett, flott innlegg!

[HS-TGA]

Kjekk rapport. Skal selv til Budapest med KLM i april. Gleder meg allerede.
Split er booket til Juli 2015, tredje året på rad. Må si vi stortrivs i Kroatia, nærmere bestemt Hvar!