Kyrgyzstan Aircompany - Et lite hopp innenriks i Kirgisistan

[L1011-500]

Før jeg skriver noe mer; Ja, jeg er klar over at jeg har en annen rapport å fullføre, og jeg jobber med saken, men for å få opp skrivelysten skriver jeg en liten skildring (i presens) fra en flight jeg hadde i Kirgisistan for en måneds tid siden. Kommer ikke til å skrive noe mer fra turen i Kirgisistan, men det var et fantastisk land med mye spennende og fint å se, og ikke minst hyggelige mennesker!


17. mai 2014


Praier en taxi i nærheten av hotellet mitt i Bishkek (som for øvrig brukte det norske riksvåpenet som logo ), og 25 minutter senere gir jeg sjåføren 500 som (50 kr) før jeg stiger ut foran terminalen på Bishkeks Manas International Airport. Klokka er neste 17.00 og det er drøyt ca 2 t 30 min til flyet mitt skal gå. Smyger meg inn døren, men før jeg får fortsette må jeg gå igjennom en sikkerhetskontroll samt scanne bagasjen. Jaja, ingen problemer, så et minutt senere er jeg i gang med å lete etter innsjekkingsskranken. Finner raskt en skjerm med info, men det står selvfølgelig bare på kirgisisk og russisk. Dog skjønner jeg såpass at innsjekkingen ikke har åpnet enda. Vel, vel, da får jeg vel ta meg en titt rundt i terminalen i mellomtiden. 3 minutter senere har jeg vel egentlig sett det som er å se; grå betong og noen billettkontor. Ja, og så er innsjekkingsskrankene lokalisert i egne sektorer som ikke blir åpnet opp før innsjekk starter – akkurat som i Minsk. Finner meg en ledig sitteplass ved siden av en mann som har pyntet seg for anledningen. På hodet har han nevnelig en kirgisisk Kalpak, som er en hvit filthatt med litt pynt på.

Etter 10-15 minutter med people watching begynner det å skurre i høyttaleranlegget. En kvinnelig stemme begynner å kauke på kirgisisk og russisk. «Vinmaniye! Vinmaniye!...blablablablabla...kyrgyzstan aviakampanija reys våsim-siem na Osh...blablabla..registratsia..blablabla..sektor dva..blablabla..» Forstår at innsjekk starter nå og at jeg må gå til sektor 2. Drar med meg sakene mine og går opp til andre etasje hvor jeg raskt lokaliserer døren inn til sektor 2. Før jeg får lov til å gå inn døren må jeg vise billetten til en ansatt. Er litt små-nervøs, og håper alt er ok med billetten da jeg bestilte den på Kyrgyzstan Aircompany sin nettside som bare er på russisk (til den nette sum av drøyt 160 kr) .

Puh! Alt i sin skjønneste orden og jeg blir vinket inn til innsjekkingsområdet. Eller, ikke helt. Først må jeg igjennom nok en sikkerhetskontroll. Jaja, nesten ikke kø, så det går fort denne gangen også og jeg står snart i kø for å sjekke inn. Det blir fort min tur og jeg blir møtt av en hyggelig agent. Et par minutter senere har jeg sendt avsted bagasjen, og jeg har fått et boardingkort med sete 6A. Hurra! Vindus-sete! Utsikten over fjellene på vei til Osh skal være fantastisk, så jeg ser fram til å sitte ved vinduet!

På vei til avgangshallen går det opp for meg at de tydeligvis bruker utenriksterminalen som innenriksterminal også. Jeg må nemlig forbi passkontrollen (som selvfølgelig er ubemannet nå). Vel forbi den stengte passkontrollen forventer jeg å komme ut i avgangshallen, men den gang ei. Først må jeg...Ja du gjettet riktig; jeg må forsere nok en sikkerhetskontroll! Det går greit denne gangen også, og snart kan jeg gå ut i avgangshallen. Dog ikke før en eldre russisk dame har stemplet boardingkortet mitt, samt kommentert de solbrente armene mine. Nåja...jeg drar opp t-skjorte-ermet og peker på den kritt-hvite overarmen mens jeg sier «Norvegija» - og så peker jeg på knallrøde armen og sier «Kirgizia» Hun flirer godt og vinker meg videre. Vel ute i avgangshallen er det ikke akkurat så mye spennende å se. Et par stengte tax-free butikker og nesten ingen folk. Utenfor derimot, der er det en del spennende saker. Mer konkret: 3-4 Il-76, én CRJ-200, én TU-154, én C-17, én An-32 og én BAE 146. Et variert fugleliv med andre ord. Kjøper meg et par flasker med vann og noe å bite i før jeg setter meg ned ved vinduet for å følge med på hva som skjer utenfor.



An-32


En C-17 fra USAF. Amerikanerne flyr frakt til Afghanistan fra Bishkek, men jeg tror de skal ut av Kirgisistan i løpet av året. For øvrig er Kirgisistan eneste landet i verden som har en amerikansk og en russisk base i landet! Den blå halen tilhører en Bae 146 fra Avia Traffic Company.


Ahh...Tu-154M - det finnes kun noen få fly med en vakrere profil! Denne har tidligere fløyet for Kyrgyzstan Aircompany, men flyr nå for staten.




Du vet du er i østblokken da flyplassen har «parkeringsanvisning» for Il-86, Tu-134, Tu-214, Tu-154 og Il-62

Etter en stund ser jeg at flyet jeg mest sannsynlig skal fly, kommer inn for landing. Flyet er en 737-500 levert ny til Linjeflyg i 1991 og har også vært innom SAS en liten tur. Ellers har den vært innom LOT, BMI, Sterling, Lithuanian Airlines og British Airways før den til slutt endte opp i Kirgisistan. Kyrgyzstan Aircompany har ellers en én -300 og tre -400. De har som alle andre passasjerflyselskap i Kirgisistan dessverre kvittet seg med alt av russisk stål. Kan også legge til at alle flyselskap i Kirgisistan er svartelistet i EU.


My ride..

Avgangshallen fylles langsomt opp med folk, og det blir etter hvert tid for boarding. Skrekk og gru! Ingen kø whatsoever. Neida, istedenfor dannes det en maurtue av folk rundt utgangen. Stiller meg midt i folkemengden og etter noen klaustrofobiske minutter blir omsider boardingkortet mitt revet i to, og jeg kan gå om bord. I døren blir jeg møtt ei halvblid flyvertinne før jeg finner veien til rad 6. Da jeg kommer ned til rad 6 blir det jeg har fryktet bekreftet; nemlig at noen har tatt plassen min! ARGH! I 6A sitter det en eldre usbekisk mann, travelt opptatt med å be. Vurder om jeg skal kjempe for plassen min, men jeg kommer fort frem til at det kommer til å bli for mye styr. Setter meg dermed ned i 6B mens jeg biter i det sure eple. Heldigvis er det bare en liten 40 minutters flight, og beinplassen er helt ok. For øvrig er setet et litt slitt, svart skinnsete.

Et øyeblikk senere får jeg selskap av av en usbekisk dame i 6C. Tydelig at jeg skal til en by som bare ligger noen kilometer fra Usbekistan og har en befolkning som består av 40% usbekere. Det virker som at damen i 6C har problemer med setebeltet, for hun styrer noe veldig. Legger etter hvert merke til at hun ikke klarer å feste setebeltet! Nei, hun er ikke så stor at beltet ikke passer, det er rett å slett så enkelt som at hun ikke vet hvordan det skal festes! Hun prøver gjentatte ganger å feste metalltingen inn i feil ende av spennen! Har alltid tenk over hvorfor crewet viser hvordan beltet skal festes, men det finnes tydeligvis noen som ikke skjønner hvordan det skal gjøres..Jaja, jeg viser henne hvordan det skal gjøres og straks er problemet løst.


Flyet fylles nesten til randen, men det hele går overraskende fort, spesielt med tanke på kaoset ved gaten, samt at mange har med seg et helt flyttelass...i hvert fall nesten. Dørene lukkes, og vi pusher ut fra gaten samtidig som sikkerhetsdemonstrasjonen blir gjennomgått på kirgisisk og russisk. Utrolig nok er vi neste på rute som er 19:20! Da motorene er startet opp legger vi i vei mot RWY 08. På vei ut til rullebanen benytter mine venner i A og C (og nesten alle andre om bord) muligheten til en siste bønn før det bærer til værs. Tydelig at de fleste er litt skeptiske. ( Kanskje har de googlet «Osh Airport Tu-134»? (hint hint ) ).

Like etter at vi har linet opp på rullebanen blir take off power satt og en liten stund senere er vi på vei opp og over fjellene på vår vei sørover. På tross av at jeg ikke fikk vindus-sete klarer jeg heldigvis å få noen glimt av fjellene under oss. Utsikten kan beskrives med ett ord: Fantastisk! Dessverre har jeg ikke mulighet til å få tatt noen bilder.. Flyturen går ellers fort unna, og vi ligger ikke lenge på cruise før vi begynner å gå ned igjen.