GCI-ACI med Blue Islands' Islander 23. mars

[LN-KGL]

La oss først starte med å ta en liten titt på Guernsey flyplass - bildene ovenfor er tatt fra en koselig kafeteria i andre etasje av terminalbygget. Denne plassen har store og klare vinduer ut mot tarmac. Kafeterian har fulle rettigheter, og Kronenbourg 1664 og G&T ble samplet under vårt korte opphold.


I innsjekkingshallen henger denne modellen av Aurignys JOEY. For å sjekke inn på vår flight til Alderney måtte vi vente noen minutter - Blue Islands har ikke så stort mannskap og den som satt i skranken var ute for å sende av gårde et fly når vi ankom. I hverfall fikk vi sjekket inn, og en hyggelig samtale fikk vi med på kjøpet.


Terminalen på Guernsey er bare et par år gammel, er både lekker og ekstremt enkel å finne frem på. Tårnet derimot er av eldre årgang.

Nå var det mindre enn en halvtime til avgang, og bega oss gjennom sikkerhetssjekken og inn i loungen til Blue Islands. Ja, dere så riktig - Blue Islands har lounge for sine passasjerer hvor gratis drikke ble servert og en kan sitte i gode sofaer/lenestoler. Servitøren var også kombinert utroper, og også her satt de gode kommenterer løst.


Så satt vi da endelig i vår Islander, og etter relativt få meter på rullebanen bar detopp i luften mot nordøst. Jeg forundret over hvor stødig vår lille Islander var i luften - og lite vind var det ikke heller.


Det jeg likte best med Islanderen var at alle hadde vindusplass, men jeg var også glad jeg takket ja til hørselvernet som ble sendt rundt. På den 12 minutter lange turen (avstand mellom GCI og ACI er 40 km i luftlinje) fikk Knoll og Tott praktisert store deler av sitt reportoar i håndsnakk og det ble slik hele turen for oss

Så dukket vår lille landingsstripe opp i sidevinduet til Knoll, mens Tott koste seg med en sjø som stadig ble hvitere. Dess mer vi nærmet oss landing, dess mer på tvers lå flyet - å kalle det ekstrem sidevind var enkelt for oss, mens de fastboende ikke enset det. Landingen var firm, og Knoll hevdet at han hadde sett gnistrer under oppbremsingen


Her er maskinen som bar oss fra GCI til ACI - G-BCWD - en Islander som tidligere hadde blitt benyttet i Sverige for fallskjermhopping (det var fremdeles noe svensk tekst utenpå flyet). Etter flyeturen var det anledning til å slå av en prat med piloten og flere av bakkemannskapet (våre fotobager fikk spesialbehaandling). Så var det å finne en taxi som kunne bringe oss til guest house-t vi hadde valgt. Vår taxisjåfør gav villig anbefaling om hvilke restauranter som hadde den beste sjømaten på vår oppfording. Få minutter senere var vi utenfor St. Anne’s Guest House i Le Huret, og sluttkommentaren til sjåføren var "Ingrid vil passe godt på dere". Og sannelig gjorde hun det! Et annet fenomen på denne øya var at ingen låste sine dører her på øya.
Etter å ha installert oss på våre rom, gikk vi ut på restaurantjakt - vi var på jakt etter the George, men en liten feilnavigering sendte oss litt på ville veier. Til slutt endte vi på en sti som vi håpet bar ned mot havna og det beste alternativet - the Bumps". Mens vi i halvmørket gikk ned over stien hørte vi rop litt lenger oppfra - det var vår taxisjåfør som lurte på om vi hadde gått oss vill. Knoll svaret selvsagt "Nei, men vi trenger trimmen"
Om sen kom vi frem til Bumps etter å passert sykehuset, brannstasjonen, kraftverket og kloakkrenseanlegget. Nydelig sjømat ble det og mye god vin, og derfor var det sikrest å ta taxi hjem. Før den engelske frokosten ble det tid til en tur rundt i området.


Le Huret med vår gjestehus nede på venstre side


St. Anne’s Guest House i Le Huret


Le Cocq's Store - det var disse som startet RockHopper for å bringe inn frisk mat og frukt til øya.

Etter den gode frokosten var det tid for oss å ta taxien til flyplassen, men det kommer i neste triprapport