To nye afrikanske selskaper: Kigali-Johannesburg-Durban t/r med Rwandair og Ma

[jb1]

Jeg legger inn en rapport fra eksotiske breddegrader og ett muligens to, selskaper hvis flyvninger det ikke har vært rapporter fra tidligere. Rwandair skulle fly meg fra Kigali til Johannesburg og litt senere skulle jeg teste South Africans Airways’ lavprisversjon Mango. Rwandair er et relativt ungt selskap som er i ferd med å bygge seg opp. Pilotene er stort sett utlendinger, mens kabinpersonalet er rwandisk. Rutene går stort sett rundt i Sentral- og Øst-Afrika, men de flyr også til Dubai og Johannesburg. Flåten består av Boeing 737, CRJ-900 og Dash-8. Bildene er fra Rwandair på returen.


Turen startet i taxi fra grensen mellom Congo og Rwanda til Kigali flyplass. Turen gikk fint gjennom Rwandas åser, men det ble litt venting og middag i Kigali før jeg kunne sjekke inn til Johannesburg. De andre formalitetene gikk som smurt. Flyet skulle gå halv to på natten, og jeg håpet på litt søvn om bord. I mellomtiden satte jeg meg i en lounge til loungeverten sa at det var tid for å gå om bord. En ca. halvfull 737-800 stod klar til avgang. Jeg hadde fått et nødutgangssete, men der satt det allerede folk. Jeg spurte om dette var deres seter, men de sa bare at jeg kunne sitte et annet sted. Jeg sa høflig at vi kunne sikkert bytte etterpå, men at jeg ikke var interessert i å måtte bytte sete flere ganger da andre passasjerer kunne komme der jeg satte meg. De gav seg. Da det viste seg at belegget ikke var så stort fikk jeg en treseter for meg selv, og det fikk de som hadde okkupert min rad også. Knyttnevetest var unødvendig. Serveringen kom i gang like etter take-off. Det urklassiske valget mellom kylling og biff ble gitt, med ris og grønnsaker til, med vanlig drikke. Damene som serverte var effektive, men å smile gjorde de ikke så av. Rwandair har skjermer i taket og det ble visst vist noe der, men jeg vet ikke om det var en film, jeg forsøkte å sove litt, men jeg slet med det. Det ble uansett en kort natt, da flytiden var knappe fire timer. Landing på O.R. Tambo skjedde litt før tid, og det var ikke mange fly kl. 05:30 om morgenen. Passkontroll og bagasjeutleveringen gikk derfor som en lek. Jeg tok Gautrain til Sandton i Johannesburg og ventet litt med en kaffe i en ”mall” før forsinkede venner dukket opp. Dagen gikk med til kjøpe en bryllupsgave ettersom vi skulle i bryllup dagen etter. På ettermiddagen måtte jeg sove litt, før turen gikk til en ny mall og litt barhopping. Det meste ligger i bevoktede malls i Syd-Afrika av sikkerhetsgrunner.

Etter tre hektiske dager i Johannesburg, med gresk-ortodoks bryllup, litt se seg rundt og masse mat skulle turen gå videre til Durban. Der hadde jeg ikke vært før og Mango som skulle ta meg og reisefølget ditt var også et nytt bekjentskap. Vi drog igjen tilbake til O.R. Tambo. Vi reiste litt etter morgenrushet, og det var ikke my kø noe sted. Mango krever ikke ekstra betalt for første bag og det er heller ikke avgift for å velg sete etter hva jeg vet. Vi hadde beregnet litt god tid og ventet i en lounge som jeg har adgang til med Priority Pass. Denne loungen hadde jeg vært i før og utvalget av ventemat og drikke var godt, slik som sist. Boarding skjedde på tid og vi fått seter ved nødutgangen i denne 737-800’eren. Reisen var ikke så spennende i seg selv. Mango har BOB som det passer seg lavpris. Det tok en knapp time til Durbans King Shaka Airport. Vi hentet bil og drog til reisefølgets leilighet. Vi var på safari og svømte litt i basseng, men været var høyst varierende så vi gikk kun en kort tur på stranden. På vei tilbake til Jo’burg kunne vi også vente i en lounge. Denne loungen lignet på den på O.R. Tambo, men det var smekkfullt. Et langt eldre fly enn sist, en 737-300, stod klar. Det var trangt om bord og jeg ble ”fratatt” håndbagasjen ved gate, men den stod klar ved flytrappen etter landing. Det ble en humpete tur, med en liten forsinkelse. Jeg sa ha det bra til mine venner da jeg skulle fly videre til Kigali noen timer senere, og de skulle hjem. Mango var slettest ikke verst. Jeg tenkte at dette ligner litt på Easyjet.

Rwandair har sjekk-inn i terminal B men man må over til terminal A for å komme til flyet. Litt rart opplegg, men men det var sikkert en grunn for dette. Turen er uansett ikke så lang, og på en stille kveld var det null stress. Ventetiden ble forkortet igjen i en lounge og med fotball på skjermen. Afrikas svar på europamesterskapet foregår i disse dager og jeg fikk se Burkina Faso slå ut Ghana i en dramatisk straffesparkkonkurranse.

Forsamlingen ble kalt til boarding ca. 50 minutter før oppsatt avgangstid og det ettersom det knapt var en 1/3s fullt, tenkte jeg at de ville komme av gårde tidlig. Jeg gikk om bord i en 737-500 og fikk igjen en treseter for meg selv. Knyttnevetest ble bestått. Vi kom oss av gårde ca. 20 minutter før avgangstid. Det var kun mannlige flyverter, og de satte maten på bordet like etter at setebeltet kunne løsnes. Som bildet viser var det en omelett. Jeg var ikke sulten og la meg ned for å sove litt. Det ble et par timer på øyet før landing i Kigali.

Rwandair var slett ikke verst. Punktlig, og med bra service.

[jb1]

Hm, bildene kom visst oppned og det var ikke plass til hele overskriften, men men.

[Ståle]

Kul lesing! Takk!

[SQ 777]

Tusen takk, så topp med rapporter fra ikke-vanlige-steder...

[Henshaw]

Takk for rapport fra litt uvante himmelstrøk.

JNB 0530 er vel like før det begynner å ramle inn med heavies fra andre himmelstrøk