Take your Mama out... - Page 5

Martin · 14-05-2010, 17:08

I sangtitteltradisjonens tegn, ble det denne denne gangen. Utgitt 29. Mars 2004, av bandet Scissor Sisters fra New York. Og siden både "Mama", "Sisters" og "New York" er stikkord her, så passet den jo bra

Praten begynte så tidlig som i fjor sommer. Min mor og hennes søster begynte å bli ganske så bereiste, med bl.a. Dublin, Edinburgh og København på listen. Så, i et eller annet familieselskap, begynte noen å snakke om New York. Helt i detaljnivå husker jeg ikke, men siden jeg hadde vært i USA før, tror jeg det var ganske logisk at jeg skulle være med. Jeg kan ikke huske at jeg ble spurt, eller om jeg spurte om å få være med - det bare ble sånn. Min søster ble også blandet inn i dette her, og så var det bestemt: Min søster, min tante, min mor og jeg skulle til USA.

Det ble bestemt at man skulle være der en uke, at man skulle ta 5 dager i New York, og et par dager i Washington. Jeg ble selvsagt utpekt som reisebyråagent, men med ganske så strikse retningslinjer: Vi skulle fly direkte, og mellom NYC og WAS var det ålreit å ta tog, for da "fikk man se litt mer" (Et utsagn jeg for så vidt er litt enig i).
Jeg var derfor forholdsvis låst til Continental og Amtrak, men det var for så vidt greit.

Datoer ble også bestemt ganske kjapt, og det ble bestemt avreise lørdag 15. Mai, med retur en uke etterpå, som betød at man skulle feire 17. Mai i New York. en liten bonus, var at det også var himmelspretthelg uka før, og jeg kunne ta ut en fridag den fredag, men fortsatt klare meg med bare fem fridager

. Og jaggumeg var det ikke pinsehelgen vi skulle reise hjem, med frimandag dagen etter hjemkomst.

Fly ble som sagt bestilt hos Continental. CO39 ut, og CO38 hjem igjen, samt CO8774 fra IAD til EWR, som ville gi en ca.5 timers connection på EWR på returen. Siden det var siste dagen, var vi enige om at man ikke kom til å bruke den dagen på noe fornuftig allikevel, og kunne like gjerne stikke tidlig fra WAS og heller sitte og vente på EWR. Opprinnelig ble den booket som CO8640, med avgang fra IAD klokken 13. Det ble midlertid endret, og flighten heter nå CO8774, og opereres av Commutair dba. Continental Connecion, med en Q200.

Togbilletter ble bestilt med samme filosofi som flybilletten hjem; Stå opp og komme seg avgårde. To avganger ble sett på som aktuelle: 10:35, og 11:35, og etter at jeg plutselig fant ut at 11:35-avgangen starter i New York (i motsetning til 10:35-avgangen som kommer fra Boston), booket jeg den, mtp. at det sikkert er lettere å finne fire plasser noenlunde samlet på et tomt tog, enn på et som er fullt av folk fra Boston.

Jeg var også selvdelegert hotellbooker, og forholdsvis kjapt bestilte jeg et par rom på et Hilton Garden Inn-hotell i New York, til en passe pris, bare for “å ha noe”. Det dukket midlertid opp et tilbud fra The Roosevelt Hotel via Facebook, med priser fra 99 USD per natt. Alternativene var Cozy, Superior og Deluxe-rom, og siden Deluxe var dyrest, antok at jeg det var best, og det ble bestilt to slike rom, til 139 USD per natt per rom. For å sammenligne, betaler vi, per rom for fem netter, inkludert taxes, 815 USD per rom. Uten rabattkoden fra Facebook kostet de samme rommene over 2000 dollar da jeg bestilte.

I WAS måtte man også ha hotell, og det ble først bestilt et Hyatt, så Residence Inn, som jeg fant til en veldig grei pris, før jeg syntes det lå usentralt, og booket to rom på et Marriott-hotell til en pris på 189 USD per natt, inkludert frokost. Det funker sikkert

Det har også blitt forsøkt OLCI (OnLine Check In), men etter å ha kommet seg gjennom hele prosessen (som inkluderte at min tante måtte stikke fra jobb for å finne ut utløpsdatoen på passet sitt), fikk jeg vite at “This is not a boarding pass”, og da jeg senere var på telefon med en bekjent i CO, fikk jeg vite at jeg ikke var sjekket inn.
Dette var visstnok ikke noe “farlig” (som at man f.eks. er nektet innreise eller noe), men helt vanlig, fordi man ikke hadde reist før, eller noe sånt. Heldigvis har man ok seter, og skranken jeg evt. kunne brukt som bag drop, kan jeg allikevel bruke som Silver Elite, da samme skranke brukes til både innsjekk for OnePass Elite, *G, og bag drop.

Sølvstatusen ble anskaffet da jeg fant ut at det var kjekt å ha. En kjapp mail til CO, med kopi av kort og statement fra BA, og etter et par dager fikk man svar, og statusen var oppdatert

. Ble så lovt at kortet skulle være meg i hende innen slutten av februar, men fikk det først - i en konvolutt med poststempel fra New Zealand - i slutten av April, sammen med fire drikkebonger

Kofferten er så godt som pakket, og nå gjenstår det bare å glede seg resten av dagen, og forhåpentligvis køye litt tidligere enn jeg peier, før det blir tidlig oppstandelse og avreise fra Maura med 07:50ish-bussen i morgen tidlig.

Kan også legge til, at flybilletten som kostet 19.340 kroner for alle fire da den ble booket i august, ville kostet 19.060 om den hadde blitt booket nå, dagen før avreise.

. Ingen voldsom forskjell, men jeg var faktisk litt overrasket å se det såpass billig så tett opptill.

14-05-2010, 17:08	#1
Martin ScanFlyer Mile High Club Global Moderator Join Date: Sep 2004 Location: Til høyre for OSL Posts: 13,650	Take your Mama out... I sangtitteltradisjonens tegn, ble det denne denne gangen. Utgitt 29. Mars 2004, av bandet Scissor Sisters fra New York. Og siden både "Mama", "Sisters" og "New York" er stikkord her, så passet den jo bra Praten begynte så tidlig som i fjor sommer. Min mor og hennes søster begynte å bli ganske så bereiste, med bl.a. Dublin, Edinburgh og København på listen. Så, i et eller annet familieselskap, begynte noen å snakke om New York. Helt i detaljnivå husker jeg ikke, men siden jeg hadde vært i USA før, tror jeg det var ganske logisk at jeg skulle være med. Jeg kan ikke huske at jeg ble spurt, eller om jeg spurte om å få være med - det bare ble sånn. Min søster ble også blandet inn i dette her, og så var det bestemt: Min søster, min tante, min mor og jeg skulle til USA. Det ble bestemt at man skulle være der en uke, at man skulle ta 5 dager i New York, og et par dager i Washington. Jeg ble selvsagt utpekt som reisebyråagent, men med ganske så strikse retningslinjer: Vi skulle fly direkte, og mellom NYC og WAS var det ålreit å ta tog, for da "fikk man se litt mer" (Et utsagn jeg for så vidt er litt enig i). Jeg var derfor forholdsvis låst til Continental og Amtrak, men det var for så vidt greit. Datoer ble også bestemt ganske kjapt, og det ble bestemt avreise lørdag 15. Mai, med retur en uke etterpå, som betød at man skulle feire 17. Mai i New York. en liten bonus, var at det også var himmelspretthelg uka før, og jeg kunne ta ut en fridag den fredag, men fortsatt klare meg med bare fem fridager . Og jaggumeg var det ikke pinsehelgen vi skulle reise hjem, med frimandag dagen etter hjemkomst. Fly ble som sagt bestilt hos Continental. CO39 ut, og CO38 hjem igjen, samt CO8774 fra IAD til EWR, som ville gi en ca.5 timers connection på EWR på returen. Siden det var siste dagen, var vi enige om at man ikke kom til å bruke den dagen på noe fornuftig allikevel, og kunne like gjerne stikke tidlig fra WAS og heller sitte og vente på EWR. Opprinnelig ble den booket som CO8640, med avgang fra IAD klokken 13. Det ble midlertid endret, og flighten heter nå CO8774, og opereres av Commutair dba. Continental Connecion, med en Q200. Togbilletter ble bestilt med samme filosofi som flybilletten hjem; Stå opp og komme seg avgårde. To avganger ble sett på som aktuelle: 10:35, og 11:35, og etter at jeg plutselig fant ut at 11:35-avgangen starter i New York (i motsetning til 10:35-avgangen som kommer fra Boston), booket jeg den, mtp. at det sikkert er lettere å finne fire plasser noenlunde samlet på et tomt tog, enn på et som er fullt av folk fra Boston. Jeg var også selvdelegert hotellbooker, og forholdsvis kjapt bestilte jeg et par rom på et Hilton Garden Inn-hotell i New York, til en passe pris, bare for “å ha noe”. Det dukket midlertid opp et tilbud fra The Roosevelt Hotel via Facebook, med priser fra 99 USD per natt. Alternativene var Cozy, Superior og Deluxe-rom, og siden Deluxe var dyrest, antok at jeg det var best, og det ble bestilt to slike rom, til 139 USD per natt per rom. For å sammenligne, betaler vi, per rom for fem netter, inkludert taxes, 815 USD per rom. Uten rabattkoden fra Facebook kostet de samme rommene over 2000 dollar da jeg bestilte. I WAS måtte man også ha hotell, og det ble først bestilt et Hyatt, så Residence Inn, som jeg fant til en veldig grei pris, før jeg syntes det lå usentralt, og booket to rom på et Marriott-hotell til en pris på 189 USD per natt, inkludert frokost. Det funker sikkert Det har også blitt forsøkt OLCI (OnLine Check In), men etter å ha kommet seg gjennom hele prosessen (som inkluderte at min tante måtte stikke fra jobb for å finne ut utløpsdatoen på passet sitt), fikk jeg vite at “This is not a boarding pass”, og da jeg senere var på telefon med en bekjent i CO, fikk jeg vite at jeg ikke var sjekket inn. Dette var visstnok ikke noe “farlig” (som at man f.eks. er nektet innreise eller noe), men helt vanlig, fordi man ikke hadde reist før, eller noe sånt. Heldigvis har man ok seter, og skranken jeg evt. kunne brukt som bag drop, kan jeg allikevel bruke som Silver Elite, da samme skranke brukes til både innsjekk for OnePass Elite, *G, og bag drop. Sølvstatusen ble anskaffet da jeg fant ut at det var kjekt å ha. En kjapp mail til CO, med kopi av kort og statement fra BA, og etter et par dager fikk man svar, og statusen var oppdatert . Ble så lovt at kortet skulle være meg i hende innen slutten av februar, men fikk det først - i en konvolutt med poststempel fra New Zealand - i slutten av April, sammen med fire drikkebonger Kofferten er så godt som pakket, og nå gjenstår det bare å glede seg resten av dagen, og forhåpentligvis køye litt tidligere enn jeg peier, før det blir tidlig oppstandelse og avreise fra Maura med 07:50ish-bussen i morgen tidlig. Kan også legge til, at flybilletten som kostet 19.340 kroner for alle fire da den ble booket i august, ville kostet 19.060 om den hadde blitt booket nå, dagen før avreise. . Ingen voldsom forskjell, men jeg var faktisk litt overrasket å se det såpass billig så tett opptill.