KUL-KCH-SIN-UPG-AMQ-SUB-DPS (2013)

[SeatBelt]

Det ble buss – og jeg ante ikke hva slags fly som ventet oss, men etter å ha blitt opplyst om at videreforbindelsen til Bali var operert av Wings Air tidligere på dagen, hadde jeg vært raskt innom deres nettsider for å finne ut av hva slags materiell de hadde å by på. Det så ut til å bli en liten turboprop, og ganske riktig – der sto en søt liten ATR og ventet. Maskinen kom til Wings Air 31.12.2012.







Vi kom litt sent i gang, og det begynte å bli mørkt. Ute var det lummert, og jeg var nok en gang skeptisk til å fly i torden.









Flighten ble behagelig. Maskinen var fresh og stillegående, og det var lite turbulens. Vi svingte rundt noen skikkelige cumulus-skyer, og fikk en hyggelig kort tur østover mot Bali.



Wings Air opererer også med disse religiøse bedekortene!





Det ble mørkt innen vi landet fra øst mot vest på Denpasar – som også er en travel flyplass i Indonesia. Vi hadde ikke før kommet av rullebanen før en 777-300 fra Qatar dundret i asfalten etter oss.



Vi parkerte ved siden av noen andre innenriksmaskiner fra Garuda Indonesia og Sriwijaya Air, fant bagasjeutleveringen og slo fast at vi ikke akkurat var de eneste europeerne på Bali…

[SeatBelt]

Det ble en taxi til hotellet, som lå ganske nærme flyplassen. Oppholdet på Bali var bare noen få dager, og med en tidlig avgang videre til Australia, var det best å bo så nærme som mulig. Det var heller ikke meg imot – med basseng på hotelltaket og utsikt til flyplassen hadde jeg lite å klage på.



Dagene på Bali ble ganske ensformige, men været var godt. Jeg skal ikke uttale meg om hele øya, for vi oppholdt oss stort sett i sør – men jeg må si at mitt inntrykk av dette området, som strekker seg fra Kuta Beach og opp mot Seminyak, var at det var forferdelig masete. Restaurantene kniver om gjestene, barene ligger tett i tett og strandstolene ligger strødd. Strendene er ok, men kan ikke sammenliknes med det vi opplevde ute på Molukkene. Er det dette folk vil ha når de kommer helt fra Europa?





Sør for Denpasar, på den lille halvøya, er det mange flotte og bortgjemte strender. Men også her har hotellene tatt over. Du kan riktignok finne luksusresorter med egne strender som er rolige, men kort fortalt er mitt inntrykk av Bali at dette er stedet for den som liker forutsigbarhet og ferier der en er i umiddelbar nærhet til mat, drikke og andre mennesker. Jeg har imidlertid hørt mye positivt om andre deler av Bali jeg ikke har vært på – og jeg tviler ikke på at de hvite strendene er bedre og mer eksotiske lenger nord på øya, men jeg mistenker likevel at turisttettheten er ganske høy. Da foretrekker jeg Molukkene.

[SeatBelt]

Oppsummering og konklusjon

Øyhoppingen fra Malaysia via Singapore til Indonesia har gitt varierte inntrykk. Storbyer, tett regnskog, slitne landsbyer, øde paradisøyer og turistfeller er fascinerende på hver sin måte. Jeg liker reiser som preges av variasjon, der jeg både kan more meg i storbyer, lære mer om og komme tett på den fantastiske naturen som finnes, nyte late dager på kritthvite strender og møte mennesker som bor i bortgjemte øysamfunn. Reisen gjennom disse tre landene har derfor gitt meg veldig mange minner, og gjort meg mer bevisst på hva som er viktig for meg når jeg reiser. Det har vært mye organisering, men jeg er ikke i tvil om at hvert eneste minutt har utgjort en forskjell på denne turen.

Når det gjelder flyreisene, leverer AirAsia nok en gang effektivt. Det er ofte kø ved bagdrop/innsjekk, men ellers er det effektivitet og profesjonalitet jeg oppfatter som gode beskrivelser av selskapet. Dette er avgjørende for de reisende, og i kombinasjon med vennlighet og god service om bord, synes jeg jevnt over at AirAsia leverer bra.

Sriwijaya Air er selvfølgelig et kapittel for seg selv, men også her har jeg som passasjer et passelig godt inntrykk. Jeg kunne kjøpe billetten på nett uten problemer, og oppfattet flyselskapet som ganske seriøst. Selvfølgelig er det ikke bra at dette selskapet er bannlyst i EU – det sier sitt om manglende sikkerhet, men for å gjenta meg selv: Jeg er glad jeg var uvitende om dette!

Lion Air skuffet meg. At de ikke aksepterer utenlandske kredittkort – og jeg faktisk må betale billetten kontant i skranke – er for meg merkelig praksis av et så stort selskap. Alt styret med overvekt og transfer til Wings Air fremstår også useriøst og er irriterende for meg som passasjer. Mangelfull informasjon om bord bidrar heller ikke til et godt inntrykk, og da hjelper det lite med flunkende nye 737-900-maskiner.

Wings Air, som tilhører Lion Group og opererer kortbanenettet, leverer greit. Det er dårlig med informasjon ved gate, men om dette skyldes forhold i Surabaya er jeg usikker på. ATR-en var skinnende ren og pen, og for meg fremsto Wings Air noe mer profesjonelt enn Lion Air. Dette kan selvfølgelig være tilfeldigheter.

Malaysia, Singapore og Indonesia er alle spennende destinasjoner. Etter denne reisen har jeg mange stående invitasjoner til steder rundt i Indonesia, og reiser jeg tilbake, vil jeg gjerne se Java, kanskje Komodo og Sulawesi. I Malaysia virker Cameron Highlands som et spennende område, mens jeg har hørt både det ene og det andre om Malakka. Singapore er og blir noe for seg selv, men til tross for at dette var mitt tredje besøk, er jeg ikke lei – men i seg selv er ikke denne lille staten noe å reise 12 timer fra Europa for. Det er likevel veldig interessant å se kontrastene denne regionen har å by på, og hvordan både land, byer, øyer og regioner har utviklet seg forskjellig. Dette har selvfølgelig sine historiske forklaringer. Å lære om dette underveis, er for meg en reise i seg selv.

Takk for følget!