Oslo-Stockholm-Addis Ababa-Seychellene-Addis Ababa-Stockholm-Oslo

[FlightDeck]

25. januar 2013, kl. 10.10:
Ethiopian Airlines
ET0879 Addis Ababa (ADD)-Seychelles Island (SEZ)
Economy Class
Boeing 737-700W



Vi kjørte buss til terminalen, gikk enkelt til transfer og fant veien til en av Ethiopians tre lounger på flyplassen. De har en Sheba Miles-lounge, en Cloud 9-lounge og en Star Alliance Gold-lounge. Vi besøkte sistnevnte, og jeg ble mildt sagt overrasket over hvor shabby den var – den fremstod mest av alt som en ansamling av gammelt kontorinventar. Loungen har ingen vinduer ut og har heller ikke et eget tak, men tar i stedet inn all støyen fra terminalen. Sov et par timer i de behagelige (men du verden så møkkete!) liggestolene.

Det er egne sikkerhetskontroller rett før utgangene, men jeg tror passasjerer som ikke reiser i transfer også må gjennom en egen kontroll når de går inn i flyplassbygget (slik som i Tyrkia) eller når de skal airside.

Vi satte oss ved det vi trodde var utgangen. Riktignok var det ingen skjermer eller høyttalere, men forholdene var heller ikke så veldig store at det forvirret oss.



Jeg fulgte med på forberedelsene til en av Ethiopians Boeing 777-200-maskiner som skulle til Luanda (Namibia). Ombordstigningen tok evigheter, og personellet gikk rundt og spurte folk om de skulle til Luanda.



Det var ikke noe oppropp til Seychellene, men en slags indre stemme sa at det var på tide å sette oss i bevegelse og fulgte etter en gruppe hvite mennesker på vei ned til underetasjen. Vi gikk deretter rett ut på tarmac, en agent rev ombordstigningskortet i to ute på tarmac og vi kunne gå om bord i en buss. Agenten la ombordstigningskortene på bakken, de blåste utover idet en 767-maskin passerte.





Vi kjørte forbi 737-800-maskinen som hadde fløyet oss fra Stockholm og parkerte ved en ikke fullt så blank 737-700-maskin, 2005-modellen ET-ALN. Mer interesssant var Air Zimbabwe 767-200 lenger borte.

Om bord ble vi møtt av enda et smilende og imøtekommende crew, og enda en gang fikk vi hele raden for oss selv. Det var ikke mer enn 40 passasjerer om bord på denne turen, som hadde beregnet flytid på 3 timer og 25 minutter over en distanse på 2399 kilometer.

En flyvertinne sprayet alle bagasjehyllene med et eller annet middel, mens en sikkerhetsvideo ble vist på relativt store skjermer i taket. Videoen omhandlet blant annet bruk av noen store flåter som var plassert i taket i kabinen og egne tau man skulle bruke for å kunne gå på vingen. Har aldri sett dette tidligere på fly i Europa – riktignok har en av Norwegians gamle 737-800 slikt utstyr.



Vi passerte Air Zimbabwes Boeing 767-200-maskin, Z-WPE, men jeg aner ikke hva den gjorde her ettersom jeg trodde selskapet var konkurs. Nærmere undersøkelser viser imidlertid at selskapet flyr videre, og de har fått levert to Airbus A320-maskiner. 767-flyet går visstnok i rute Harare-Johannesburg, ikke at det er en mulig forklaring på hva den gjorde i Addis Ababa.





Uansett, etter en kraftig take off startet serveringen med snacs og drikke, som deretter ble fulgt opp med et tradisjonelt brett med flymat. Maten smakte også på denne turen ganske bra.



Flyturen var rolig og meget behagelig og jeg fikk sove noen timer.



Etter at vi hadde forlatt kysten av Somalia, var det ikke så mye annet å se enn hav før vi begynte å nærme oss Seychellene. Da dukket det opp noen ukjente øyer, turbulensen satte inn og kapteinen måtte justere maskinen en del på vei nedover i regnværet på Mahé Island, hovedøya på Seychellene.



Det var en fantastisk følelse å lande etter en såpass lang reise, og vite at vi var kommet til noe i nærheten av et paradis.



En Air Seychelles Airbus A330 stod parkert sammen med en Air Austral 737-800. Før vi fikk reise oss måtte helsemyndighetene ”godkjenne” flyet, og alle måtte finne frem et vaksinasjonskort som bekreftet at man har gulfebervaksine. I mellomtiden parkerte en av Emirates’ ti A340-500.

I denne rapporten skal vi ”snu i døra” og returnere med samme reiserute med en gang. Så kommer jeg tilbake med en egen rapport om oppholdet på Seychellene, en innenriksflyvning og de ulike øyene vi besøkte. Men jeg kan allerede nå si at det var en utrolig flott opplevelse!