BGO-ISB med PIA

[Commuter]

I utgangspunktet er ikke PIA et selskap som står høyt på listen min, spesielt siden de har vært svartelistet grunnet dårlig vedlikehold. Slunken kasse og svartelisting pleier å sette av en god del varsellamper hos meg, men denne gangen var det få andre fornuftige muligheter. Det er for så vidt mulig å komme seg til Islamabad via Istanbul, sandkassen eller Bangkok, men denne gangen skiltet alternativene med enten laaang layover, avganger midt på natten eller så var det rett og slett fullt. PIA derimot flyr hver lørdag direkte til Islamabad og hver Onsdag til Lahore, med rutetider som funket ganske greit for både døgnrytmen og kalenderen.

I ukene før avreise har både venner og kollegaer vekselvis ledd og advart mot dette valget, dels fordi det var en nær 100% sannsynlighet for at flyet ville dette ned underveis, og dels fordi maten vistnok var råtten, servicen elendig og en drikkemeny som var tilpasset AA.

Nevner samtidig at bildene er tatt med mobilen, som etter en software-oppgradering rett før reisen fikk blurry-filter på kameraet. Dermed blir det ikke så mye bilder som jeg skulle ønske (selv om det i alle fall ble et par OK bilder fra hjemreisen)!

[Commuter]

SK274 - BGO-OSL
LN-RCY – Boeing 737-883

Min første flight for dagen ble flydd av Eylime Viking, levert til SAS i 2001. Dette var min første tur med RCY i Verdens Punktligste Person-dekor, og ved nærmere inspeksjon synes jeg fortsatt halen ser ganske cheezy ut. Sist jeg flydde med dette flyet var det Euro-config og 2+3 seating, hvilket bringer tilbake minnene til en bedre tid med god plass og gode seter.


Flyturen var helt standard SAS innenriks, og et sprudlende crew serverte raskt gratis kaffe, te eller vann. Jeg tok meg min obligatoriske kaffekopp, og fikk banket gjennom DN mens flyet begivenhetsløst beveget seg i retning Oslo. Etter en ankomst som reflekterer flyets hale, ble jeg stående å snakke litt med purser som var lettere forundret over rutevalget. Hun omtalte både innsjekk og non shengen som et galehus når PIA var i området, og ønsket meg lykke til videre.

[Commuter]

Innsjekk og OSL
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å ta en sen avgang fra Bergen og gå rett til gate, men etter litt tenking kom jeg frem til at det ratt kunne bli stress med bare en time mellom avgangene. I stedet hadde jeg litt over tre timer mellom avgangene og en liten halvtime før innsjekk åpnet.


Etter en liten overpriset kopp kaffe tok jeg turen i retning felt F, hvor kaoset allerede hadde startet. Innimellom traller, bleiepakker, x-box’er og strykebrett (!) så jeg et par store familier klar for innsjekk. Det øyeblikket første skranke åpnet eksploderte folkemengden, og hele området ble reneste krigssonen. En ryddig kø ble til en stor klump av folk som dyttet, presset og brøytet seg fremover med det som virket som halve interiøret fra leiligheten sin.

Heldigvis åpnet en C-innsjekk etter hvert, og jeg snek meg raskt frem til skranken som første i køen. Senere rapporterte en kollega om 20 minutter kø for å sjekke inn i C, så for en gangs skyld er jeg glad for å være tidlig på plass.

PIA gir ikke adgang til Fast Track (det kommer til høsten), men Pandion-kortet ga den svært hyggelige (og snakksalige) vekteren grønt lys og jeg slapp gjennom.


Reiser du med PIA i C får du adgang til SAS Business Lounge, noe som er helt meningsløst siden den stenger 18:45 på lørdager. I loungen fikk jeg vite at PIA har fått tilbud om å kjøpe lengre åpningstid, men takket nei for å spare penger. Det var uansett stille i loungen, men dessverre var det meste av mat og snacks allerede ryddet bort for kvelden. Jeg fikk imidlertid med meg min vanlige pose med aviser og etter en liten halvtime i loungen tuslet jeg ut i den rolige terminalen for å ta en liten enhet mens jeg kunne nyte Internett uten sensur.

[Commuter]

PK772 – OSL-ISB
AP-BHV – Boeing 777-340ER

”PIA’s Business Plus class offers a range of exclusive services, from the time you leave your home till you land at your destination. It’s the only Business Class service that feels like First Class.”
http://www.piac.com.pk/PIA_Experienc...inesscsrvc.asp


Flyet starter i CPH, plukker opp folk I OSL, og går deretter direkte til ISB. Denne gangen var de forsinket ut fra CPH, og vi ble totalt to timer forsinket ut fra Oslo. Selvsagt kom beskjeden om forsinkelsen i siste liten, så jeg greide å dra meg inn i Non Shengen-området alt for tidlig. Passkontrollen var for øvrig besatt av en svært hyggelig og snakksalig dame (dagens trend tydeligvis), så jeg fikk en lang og morsom historie om PIA passasjerer, forsinkelser og immigrasjonsproblemer mens køen bak meg bygget seg opp.


Bilde av markyharky - http://www.flickr.com/photos/markyharky/6919016054

«Thar - Colours of the Desert» har vistnok tre klasser ombord (jeg bare fant to klasser i salg). Business Plus seksjonen har 35 seter i 2-3-2 config, Economy Plus på 54 seter og en economy seksjon på 304 seter.

Jeg plantet meg fint ned på den halvfulle Business Plus seksjonen, som PIA sine hjemmesider selger som «the only Business Class service that feels like First Class».

Flyet ble levert i 2006, og interiøret ser ikke ut til å ha blitt vedlikeholdt særlig siden levering. Stolen er for så vidt komfortabel nok (type halvflat), men alt slarket og knirket. Jeg så også at det var noen som hadde problemer med å justere setet mens de satt, men med halvfull kabin var ikke det et problem å flytte. Under boarding ble det servert juice eller vann i solide glass i tillegg til en iskald klut. Hovedvekten av klientellet var pakistanere på vei hjem, men business hadde også noen ansatte fra den norske ambassaden i Islamabad.

Service i Business-kabinen ble utført av tre-fire medarbeidere + litt hjelp av og til fra crewet i Economy. Generelt sett snakket alle godt engelsk, alle var i strålende humør og de leverte svært god service.


Allerede før avgang begynte god matlukt å spre seg i kabinen, og det tok ikke lang tid etter take off før de startet serveringen. Serveringen startet med en grønn salat, servert med mikrobølget hvitløksbrød (rett fra frysedisken og slapp som fy). Ikke særlig inspirert, men salaten var helt ok når man dyttet litt olje på den. Hovedretten derimot var en åpenbaring, og ble tilberedt etter eget ønske. De trillet frem åtte alternativer fra ris og grønnsaker til tre forskjellige typer kylling. Etter å ha pekt på halve trallen fikk jeg en voksen porsjon med svært velsmakende mat – godt krydret og saftig kylling, dal, spinat og smakfull ris. Sammen med hovedretten fikk vi en boks med drikke og litt Naan. Dette var for øvrig siste gang på turen de serverte vann eller brus uoppfordret – resten av turen måtte du spørre etter drikke. Ikke bra!
Etter middagen ble det servert kaffe eller te, sammen med et kakestykke som jeg stod over.

Når bordet var ryddet av nærmet klokken seg midnatt, og det var på tide å sove. Setet var ganske komfortabelt, og hvis du ser bort fra en del knirk og slark var det helt på høyde med SK eller LH sitt sete. Teppet var tynt men godt nok, og puten var akkurat passe stor. Alt i alt sov jeg i fire timer, selv om jeg stadig vekk våknet av tax free salg og uorganiserte flyvertinner som svinset/løp rundt i kabinen.

Rett før landing ble lyset skrudd på, og en helt håpløs frokost ble servert. Frokosten bestod av frukt, samt en slapp og fuktig sandwich med så mye brie at det tøt ut i alle kanter. Etter tre-fire purringer fikk jeg et glass vann for å skylle ned frokosten, og før vi viste ordet av det var vi på vei inn mot landing.

Landing var bare 20 minutter forsinket, og crew sørget for at Business kom seg først av flyet. Benzair Bhutto International Airport har ingen broer, og alle må busses inn til terminalen. Vi ble kjørt til Rawal Lounge, hvor vi ble møtt av vår sikkerhetsvakt som håndterte immigrasjon på få minutter, og ti minutter senere satt vi i bilen i full fart mot hotellet. Ingen kø, ingen toll, ingen sikkerhetskontroll og ikke noe stress. Mest behagelige ankomsten jeg har hatt på lenge!

[Commuter]

Islamabad
Islamabad er en ung by fra 60-tallet, og har dermed ikke så forferdelig mange historiske steder man kan besøke. Fordelen er at den er svært effektivt og logisk bygget opp, og byen er åpenbart tilrettelagt for vesentlig mer enn de 900.000 innbyggerne som bor der i dag.

Jeg var underlagt et ganske strengt sikkerhetsregime, så trasking rundt alene var helt uaktuelt. All transport var utført av sjåfører med vakter i følgebil, og dette begrenset hvor mye inntrykk man kan få av den faktiske byen. Allikevel vil jeg påstå at Islamabad fremstår som ryddig, rolig og grønn fra bilvinduet!

Byen i seg selv er formet i et rutenett, alle med nødvendige fasiliteter (marked, moske etc) i hver rute, og alt er logisk navngitt. Byen ligger tett inntil Margala Hills, hvilket gir flott utsikt mot fjell og natur.




Pakistan Monument


Rawal Park


Faisal Mosque


Saidpur Village

[Commuter]

PK 771 - ISB-CPH-OSL
AP-BGJ - Boeing 777-240ER

“No more waiting around! “
http://www.piac.com.pk/PIA_Experienc...asycheckin.asp

PIA lover enkel og rask innsjekk for business, noe de nok en gang motbeviste på returen. Vi ble kjørt til Rawal Lounge (visstnok laget for reale VIP’er selv om interiøret og serveringen ligger langt under SAS Loungene), hvor vi kunne slappe av mens vakten vår håndterte innsjekk og emigrasjon. Denne affæren tok en drøy time, til tross for at vakten vår kjente halve Islamabad og vi reiste Business uten innsjekket bagasje. Ikke noe stort problem for meg som satt i en komfortabel stol, jeg var bare veldig glad jeg slapp å forsere køen selv.



Ti minutter før avgang ble vi hentet og geleidet gjennom en ny sikkerhetskontroll – like slapp som den på vei inn i loungen. Trengte ikke å kle av oss, flytende og laptoper ble i sekken, og selv om det pep høyt ble jeg bare tafset lett på av vakten (selv om de merkelig nok er mindre opptatt av intimgrenser enn vaktene i Norge). Lettere misbrukt og «sikker» var det en kjapp sjekk av pass og billett før jeg geleidet inn i en bil som kjørte oss ut til flyet.

Denne gangen var det AP-BGJ, en 777-240ER fra 2004, som stod for turen. Dette flyet hadde en noe eldre innredning i business, men denne gangen helt uten knirk og slark. Setet var også komfortabelt i både sittende og liggende posisjon, selv om det hadde noe mindre justeringsmuligheter. Business Plus var også denne gangen halvfull mens Economy var relativt full.





Avgang var ca en time etter rutetid, hvilket gjorde meg noe nervøs med bare en time connection i Oslo, men nok en gang beviste PIA at de har gode marginer i tidtabellen sin.


Crew var nok en gang opplagt, svært hyggelig og utrolig serviceinnstilt. Samme middag som på vei nedover, og nok en gang svært velsmakende. Pakistanere er utrolig stolt av egen kultur, land og mat, så jeg slapp ikke unna middagen før jeg hadde blitt servert et par ganger. Nam nam! Flyvertinnen som bemannet vår side var for øvrig i storform, og hun ordnet alle våre ønsker om mer frukt, te og annen drikke med et stort smil og som oftest en vittig kommentar.


IFE var helt OK med et par relevante vestlige filmer og bra flightmap, men den var noe ustabil og treg til tider. Sjekket ikke utvalget av musikk og spill, for slikt har man tablet og mp3-spiller.



Flyet har en mellomlanding i CPH på vei mot OSL, hvor cleaning og catering blir håndtert. Kan ikke forestille meg hvor irriterende det er å rengjøre et halvfullt fly, men jeg skal si det gikk radig unna. Totalt sett brukte de en drøy time på vasking, catering og bytting av PAX, og det vil jeg kalle anstendig selv om ventetiden var kjedelig. Rett etter avgang serverte de litt tandori kylling som var velsmakende, og på forespørsel greide de også å trylle frem litt frukt og grønn te.


Litt over en time flytid fra CPH og vi landet i OSL på rutetid, hvilket ga en komfortabel connection til siste fly retning Bergen.

[Commuter]

SK287 - OSL-BGO
LN-TUM – Boeing 737-705

Hjemreisen ble servert av Øystein Magnusson, en -700 levert til Braathens i 2002. Denne maskinen har jeg reist med uttallige ganger, og hun leverte en helt standard tur. Crew var, til forskjell av PIA sitt crew, ikke akkurat i godt humør men serverte meg i alle fall en flaske vann uten å kreve betaling. Ellers var det strengt tatt leggetid etter min klokke så det ble med halvhjertet lesing av DN og lytting til litt energisk musikk for å holde meg våken. Flyet landet mykt på rutietid i Bergen, og da var det bare å løpe mot parkeringsplassen for å kjappe meg hjem mot sengen.

[Commuter]

Konklusjon
Totalt var reisen på 7236 miles, hvilket ga meg totalt 0 bonuspoeng, 0 FF segmenter, 0 glass champagne og et halvt døgn kortere reisetid enn alternativene. Jeg har hørt mye stygt om PIA, og har selv vært skeptisk til selskapet. Heldigvis var dette en svært positiv opplevelse, og selv om vedlikeholdsprogrammet deres mest fremstår som noe lugubert er det en utrolig effektiv måte å komme seg til og fra Islamabad eller Lahore. Crew er svært serviceinnstilt, men service ombord virker litt uorganisert med mye styring, løping og roting. Alt i alt er det allikevel god verdi med tanke på at ruten er direkte og 10k billigere enn alternativene.

Islamabad var også en positiv opplevelse, da jeg forventet en vesentlig mer kaotisk by. Selvsagt hjelper det godt at turen var håndtert av sjåfører, vakter og stram koordinering, men jeg vil allikevel påstå at Islamabad er rolig, grønn og hyggelig, fylt med hjelpsomme og vennlige beboere. Det er nok ikke en turist-destinasjon, men for forretningsreise er dette den mest effektive turen jeg noen sinne har hatt.

[ILS2]

Takk for rapporten. Kjente jeg ble litt sulten. Sitter med en liten følelse av at PIA kan overraske like mye på matfronten som LH gang på gang skuffer i Business. Får dog neppe lov av fruen til å dra til Islamabad med det første.

[Bizflyer]

Mange takk for en reiserapport for et selskap man sjeldent får detaljer fra.

Noen spørsmål/kommentarer har jeg dog.
- Setene på returen så litt ut som SQ sine spacebeds, men seteavstanden virket liten?
- Du har ikke bilde av setene på utreisen så vi kan sammenligne? Eller kan du beskrive forskjellen?
- Er PIA tørrlagt?
- Hvor nærme var dette First class på en skala fra 1 - 10? :
- Hvor mye koster en slik billett

Takk igjen, og håper du gir oss noen ord om dette.

BF

[Commuter]

Originally Posted by Bizflyer

- Setene på returen så litt ut som SQ sine spacebeds, men seteavstanden virket liten?
- Du har ikke bilde av setene på utreisen så vi kan sammenligne? Eller kan du beskrive forskjellen?
- Er PIA tørrlagt?
- Hvor nærme var dette First class på en skala fra 1 - 10? :
- Hvor mye koster en slik billett

- Har ikke prøvd spacebeds, men du har helt rett i at det var trangt. Både avstand mellom setene og midtgangen er minimal. Siden jeg satt alene på raden min hver gang var det ikke noe problem, men det hadde ratt blitt litt styr hvis kabinen var full.

- bildet fra turen nedover ble så blurry at det ikke gir noe. Forskjellen var at setet var litt mykere, skinn og flere justeringsmuligheter. Ulempen var at det knirket som f..

- Ja, PIA (og Pakistan) er helt tørrlagt.

- PIA overselger det vel litt som First Vil vel heller kalle det Business Light grunnet lite spennende servering.

- Fant billetter til 10k på hjemmesiden til PIA, men reisebyrået mitt endte opp på 15k. Ingen anelse hvorfor.

[MountainDew]

Takk for rapporten! God brus

[darkcho]

Takk for rapporten!

[jb1]

VIrker spennende. Dette selskapet kunne vel kommet inn i en allianse om de fikk skikkelig orden på vedlikehold. Dette er jo et av de mest eksotiske innslagene på OSL.

[Robin882]

Artig med slike reports! Håper det kommer flere fra deg!

[HS-TLD]

Takker for fin reiserapport!

[FlightDeck]

Takk for spennende rapport! Moro hvordan halve Pakistans befolkning i Norge plutselig tropper opp på Gardermoen på lørdagskvelden og fyller kafeer og venteområder for å følge sine kjære.

[Commuter]

Takk for tilbakemeldingene!
Ser at jeg glemte å legge inn bønnen i rapporten. Alltid tillitvekkende at flyturen starter med en god bønn:

[LN-MOW]

Ikke glem 'insh Allah' rett før landing .. 'Hvis Gud vil' .

[Hpkris]

Takk for fin og intressant rapport