Rundtur i Ukraina - BGO-OSL-LWO-Novovolynsk-LWO-KBP-OSL-BGO

[thbergseng]

Nok en gang var jeg i en situasjon hvor jeg ikke helt visste hva jeg kunne vente meg. Altså inneriksfly i Ukraina. Jeg fikk veldig fort bekreftet at dette er mye mye mindre utbredt enn jeg kunnen ventet meg. Etter innsjekk gikk vi igjennom en lynrask sikkerhetskontroll hvor som alle andre plasser vaksinepasset ble sjekket (jeg hadde bpde printet og digitalt siden jeg hadde simkort med data i mobilen).



Vel passert ville jeg gå å utforske terminalen av ren nysgjerrighet mens kona skulle ta noen telefoner. Gikk til enden og rundt hjørnet og kunne konstatere at "that's it".

Setene på bildet pluss en business lounge og en liten kafe var altså hele innenriksterminalen på hovedflyplassen i hovedstaden i et land med 44 millioner innbyggere. Senere fikk jeg bekreftet at det er buss og tog som gjelder der. Mye pga prisnivåer. Vi betalte ca. 700,- per person med baggasje for flyvningen vi nå skulle tatt, mens buss koster ca. 150,-.


Dårlig bilde av den lille kafeen.


Etter litt hydrering og sløving dro vi oss mot gaten.

Kiev - Lviv - 7W 163
23 November
Windrose Airlines - ATR 72-600 - UR-RWB
Flytid: 1.23

Dette var min kones første flyvning med "propeller". Så jeg tenkte dette kunne være en fin oppvarming til returen til Kiev som skulle foregå med litt eldre "propellfly".

UR-RWB er en ATR 72-600 som er ca 6.5 år gammel. Den startet karrieren sin hos Firefly i Indonesia før den kom til NAC som nå leaser den ut til Windrose.


Innenriksgatene ligger i bakkant av terminalen, så her er det buss det går i.


Freshe farger.


Flytid skulle være 1.35 minutter, noe som var greit da beinplassen mildt sagt var trang.

Sist jeg fløy ATR var min første påmønstring på sjøen i 2007 på Bornholm. Da en ATR42-etellerannet. Jeg regnet da med at dette forholdsvis nye flyet skulle være ganske så behagelig. Det er helt ærlig det mest bråkete uværet jeg har vært med på. Vi satt dog rett ved propellen, men det bråkte noe helt infernalsk. Samt plastknirking og gnissing fra begynnelse til slutt. Kort oppsummert imponerte det svært lite. Som toppen av kransekaka var det ikke vann ombord da de hadde stengt det av for vinteren. Noen som kan utdype her? Er det så dårlig isolerte vannrør ombord? Heldigvis var toalettet operativt, med en vask full av antibac-flasker.











Turen i seg selv foregikk uten noen nevneverdige hendelser bortsett fra øresus og vi landet på bane 13 på "Danylo Halytskyi International Airport Lviv" ca 10 minutter før rute. Baggasjen kom kjapt og vi hoppet inn i en Bolt (konkurrenten til Uber) som kostet oss hele 33 kroner for den halvtimen det tok inn til sentrum.

Vi hadde nå ca 2.5 time før neste etappe, så vi fant oss en restaurant og tok oss en matbit.



Vi fikk fort bekreftet at vi ikke behøvde å vise vaksinepassene, men kun fortelle at vi hadde det. Men kan tydeligvis bli personlig bøtelagt dersom man ved stikkprøver av politiet blir tatt på fersken.

Litt senere tok vi en ny Bolt ut til en bensinstasjon utenfor sentrum hvor sjåføren vår til Novovolynsk skulle møte oss. Det var et eldre ektepar som skulle samme vei som hadde lagt ut 3 "ledige plasser" i BlaBlaCar-appen. Det ble en trang, men hyggelig og ikke minst billig tur.



Vel fremme sjekket vi inn på "Hotelʹno-Restorannyy Kompleks Try Bobry" som var booket over telefon. Hotellet har ingen nettside eller side på Tripadvisor, samt forskjellige priser for Ukrainere og utlendinger. Jeg forventet meg derfor en autentisk post-sovjetisk hotellopplevelse!







Rommet virket godt innrøkt, men det var varmt og rent. Rommet var av typen "Deluxe" og kostet ca 300,- per natt.

Fortsettelse følger!