God søndag fra Minsk

[Polaris]

Originally Posted by LN-MOW

Rescue, håper jeg? Du kan ikke redde verden, men redd gjerne en hund.

Problemet her i området er at alle rescues er har en gigantisk baggasje. Siden jeg har jobb må hunden kunne være noe alene (endog ikke hel arbeidsdag, men noen timer) - altså er separasjonsangst helt utelukket da jeg ikke ønsker å utsette en hund med separasjonsangst for den plagen. De fleste rescues har separasjonsangst.
Deretter er det mye aggresjonsproblemer og/eller fryktaggresjon. Dette kan man aldri trene bort, og slike hunder må til enslige eldre personer som bor i et fint hus med store mengder tomt og lite "samfunn" rundt seg. Vi bygger hus i et boligfelt med barnefamilier og barn er vel sånn ca. rundt svingen for oss. Det kommer til å bli en stor hage med lekestativ hvor hunden må dele sin hage med våre, og nabolagets, barn. Med hoi, vræl, skrik, sykler, et og annet dask over kroppen i et uheldig sekund.
Da er rescues svært vanskelig å innkorporere i våre liv, samtidig som jeg synes det er urettferdig for hundene at jeg skal adoptere de "bare fordi" og deretter utsette de for masse stress som de ikke passer til. Derfor velger vi nok rasehund med en genpakke som er forutsigbar og som vi ser passer for oss og våre framtidige liv. Men om det finnes en hyggelig familiehund til omplassering i det vi skal ha oss hund, så har jeg ingen ting i mot det

[LN-MOW]

Originally Posted by Polaris

Problemet her i området er at alle rescues er har en gigantisk baggasje. Siden jeg har jobb må hunden kunne være noe alene (endog ikke hel arbeidsdag, men noen timer) - altså er separasjonsangst helt utelukket da jeg ikke ønsker å utsette en hund med separasjonsangst for den plagen. De fleste rescues har separasjonsangst.
Deretter er det mye aggresjonsproblemer og/eller fryktaggresjon. Dette kan man aldri trene bort, og slike hunder må til enslige eldre personer som bor i et fint hus med store mengder tomt og lite "samfunn" rundt seg. Vi bygger hus i et boligfelt med barnefamilier og barn er vel sånn ca. rundt svingen for oss. Det kommer til å bli en stor hage med lekestativ hvor hunden må dele sin hage med våre, og nabolagets, barn. Med hoi, vræl, skrik, sykler, et og annet dask over kroppen i et uheldig sekund.
Da er rescues svært vanskelig å innkorporere i våre liv, samtidig som jeg synes det er urettferdig for hundene at jeg skal adoptere de "bare fordi" og deretter utsette de for masse stress som de ikke passer til. Derfor velger vi nok rasehund med en genpakke som er forutsigbar og som vi ser passer for oss og våre framtidige liv. Men om det finnes en hyggelig familiehund til omplassering i det vi skal ha oss hund, så har jeg ingen ting i mot det

Jaha, ja ... Har hatt fem rescues og kjenner meg dårlig igjen i dette..

[Polaris]

Originally Posted by LN-MOW

Jaha, ja ... Har hatt fem rescues og kjenner meg dårlig igjen i dette..

Men geehrte herr LN-MOW, de bor da i USA? Husk at hundehold i Junaiten vs. Europa er fryktelig, fryktelig forskjellig. I USA anbefales det jo å aldri ALDRI kjøpe rasehund fordi det er så hinsides all fattbar fornuft mange hjemløse hunder, katter, hester og alskens dyr. Det forstår jeg godt, for det er nok for de fleste europeere vanskelig å forstå hvilken størrelsesorden hjemløsproblematikken i USA har. Men det betyr ikke at det er samme forhold "her på berget". Bare flytting fra Norge til Tyskland gav meg et kultursjokk hva gjelder hundehold (her er f.eks "rasehunder" uten stamtavle helt vanlig, mens de fleste rasehunder i Norge alle er stamtavleregistrert hos norsk kennel klubb). I Norge har vi jo - for eksempel - ca ingen hjemløse hunder, kun omplasseringshunder med baggasje fordi eierene ikke ønsket de. Det samme gjelder her i området av Tyskland hvor jeg bor: de hjemløse hundene er hentet ut fra svært dårlige kår, de hjemløse hundene er uønsket fra familier som ikke klarte å håndtere de, de hjemløse hundene er uønsket fra familier som ikke kunne la de være hjemme alene. De har alle problemer som må jobbes med - uten at det gjør de noe mindre verdt. Men de må inn i riktig hjem. Jeg kan ikke ta inn i mitt hus en Rottweiler/Kangal-blanding som har bitt sin tidligere eier og som ikke takler å være alene hjemme

[dc-8-63]

Originally Posted by Polaris

Men geehrte herr LN-MOW, de bor da i USA? Husk at hundehold i Junaiten vs. Europa er fryktelig, fryktelig forskjellig. I USA anbefales det jo å aldri ALDRI kjøpe rasehund fordi det er så hinsides all fattbar fornuft mange hjemløse hunder, katter, hester og alskens dyr. Det forstår jeg godt, for det er nok for de fleste europeere vanskelig å forstå hvilken størrelsesorden hjemløsproblematikken i USA har. Men det betyr ikke at det er samme forhold "her på berget". Bare flytting fra Norge til Tyskland gav meg et kultursjokk hva gjelder hundehold (her er f.eks "rasehunder" uten stamtavle helt vanlig, mens de fleste rasehunder i Norge alle er stamtavleregistrert hos norsk kennel klubb). I Norge har vi jo - for eksempel - ca ingen hjemløse hunder, kun omplasseringshunder med baggasje fordi eierene ikke ønsket de. Det samme gjelder her i området av Tyskland hvor jeg bor: de hjemløse hundene er hentet ut fra svært dårlige kår, de hjemløse hundene er uønsket fra familier som ikke klarte å håndtere de, de hjemløse hundene er uønsket fra familier som ikke kunne la de være hjemme alene. De har alle problemer som må jobbes med - uten at det gjør de noe mindre verdt. Men de må inn i riktig hjem. Jeg kan ikke ta inn i mitt hus en Rottweiler/Kangal-blanding som har bitt sin tidligere eier og som ikke takler å være alene hjemme

Det er jo mange internasjonale Rescue organisasjoner, vi jobber tett med Beagle Rescue og det er svært mange Beagler som hentes fra Korea, disse trenger masse kjærlighet og er fantastiske hunder (i den grad en Beagle er hund ). Disse mangler bagasje - de har vært i forskningslaboratioer - og vi har hatt flere i «transitt» uten noen problemer.

[Polaris]

Originally Posted by dc-8-63

Det er jo mange internasjonale Rescue organisasjoner, vi jobber tett med Beagle Rescue og det er svært mange Beagler som hentes fra Korea, disse trenger masse kjærlighet og er fantastiske hunder (i den grad en Beagle er hund ). Disse mangler bagasje - de har vært i forskningslaboratioer - og vi har hatt flere i «transitt» uten noen problemer.

Det har du helt rett i! Men jeg har en slags moralsk kollisjon i det tilfelle; får fnatt av alle disse folkene som importerer spanske/rumenske gatehunder til norge uten å gjøre importen riktig - og dermed bringer inn masse ukjente sykdommer som lungeorm, hjerteorm, rabies og så videre til Norge. Det har vel til og med vært tilfeller av Leishmaniose... Dette truer den trygge og gode hundehverdagen som finnes i Norge. (For de som tror jeg er sær og dust, kan man lese norske veterinærers uttalelser her: https://www.nrk.no/norge/mattilsynet...orm-1.13170280 ). Derfor er prinsippet "importere hund fra utlandet" noe negativt laddet hos meg, selv om det helt klart er mulig å gjøre det på en fornuftig og god måte om man bare er villig til å betale for riktige karantenemuligheter!
Savner allikevel forutsigbarheten av å ha en hund med god mental pakke. Hunder som har vokst opp i forskningslaboratoriummer har f.eks aldri blitt sosialisert og har aldri vært utsatt for viktige miljøfaktorer når de var i den riktige alderen. Jeg er såpass hundenerd at jeg legger svært stor vekt på riktig sosialisering når valpen er mellom 8-12 uker, den skal i denne perioden ha møtt alt den skal møte når den er voksen, slik at hverken mennesker på krykker eller sykler blir problematisk. Den skal ha vært hos veterinær og ha kjørt bil, etc etc...