Life in the Standby Lane - No more Pretty Woman Pleeeease!

[dc-8-63]

Det er jo nesten sesong for Standby - ID billett Triprapporter nå, og siden jeg sitter her ute på "Someones" prærie med "stress test" av ny Data Infrastruktur (mye venting) kan jeg bidra med en historisk rapport fra "Life in the Standby Lane"

ID billetter var en del av mitt liv stort sett siden min første flytur tidlig 60 tallet til Bergen med Vicker Viscount LN-FOM (operert av Fred Olsen) via DC-8 til Los Angeles i 1964 til leveranse flight av Air France 777 Paine Field - Charles de Gaulle.

Med ID billetter tenker man ikke helt som andre - og et i svakt øyeblikk hadde jeg tilbudt meg å hente et seilbrett på Maui på vei hjem fra Phoenix Arizona.

Så tidlig på morgenen den 01 August 1990 (husker datoen meget godt) ble jeg plukket opp av SuperShuttle på Hyatt i Scottsdale og en snau halvtime senere var vi fremme på Sky Harbor Terminal 3 hvor America West (HP) 1.0 holdt til - HP hadde 10 års jubileum nettopp denne dagen med masse aktiviteter. Som nevnt skulle jeg til Oslo via Hawaii - helt noormalt ! og HP
fløy Nonstop til Honolulu med 747-200 (ex KLM).

Bagasjen - en mørk blå Samsonite Oyster og en tom Neil Pryde Brettbag ble sjekket inn uten problemer, så langt så godt - oppe i Gate 26 ble jeg møtt av det herligste kaos jeg noensinne har sett i en Gate - en boarding process beregnet på 737 var "oppjustert" til 747 ! "Boarding Pass" i USA den gang var papir billett omslag (ja vi hadde sånne papir billetter (og vi ID passasjerer hadde ofte en stabel med oss - undertegnede intet unntak) sete ble skrevet med bred Sprit Tusj på Billett Omslaget, men i Gate 26 denne morgenen var
det svært tilfeldig hvem som endte opp inne i 747en - vil ikke bli overrasket om noen pensjonister ved en feiltagelse endte opp på Honolulu - uansett jeg var ikke blant de heldige

Bagasjen min var derimot ombord - så en rask omstokking av Billettkabalen - som matchet godt med en HP Flight til Los Angeles som hadde Final Call i Gate 15 - etter en kort sprint ble sete 7A skriblet på billettomslaget og ombord som siste passasjer. Litt over en time senere parkerte den dengang moderne 737-300 ved terminal 2 på LAX og nok en sprint over til United`s terminal -hadde en UA Papir Tidtabell som viste en nonstop til Maui en
snau halvtime etter ankommst med HP, sprinten min gikk utover 2 Hare Krishna`er som ble sendt i orbit etter at de forsøkte å stoppe meg i ankommst hallen.

Dette var før 9/11 så en kunne sprinte rett til Gaten uten å ha sjekket inn - igjen frem den brede Sprit Tusjen (United brukte Grønne Tusjer) 15A og ombord i en Diesel 10 som en av de siste (godt være ha papir(billetten i orden ;-) )) Nå kunne en slappe av de neste 5 timene med Uniteds Omelett frokost og film i taket - Pretty Woman !

Det var fremdeles morgen når vi ankom Maui - et raskt skifte til Shorts og T-shirt - før jeg spaserte langs Alahao Street over til Hi-Tech (Seilbrett Pushere!) og etter en rask telefon til Norge for å bekrefte farge valg og Shape var Seilbrettet innkjøpt før klokken var 11.00. Jeg hadde "løse" planer om å fly fra Honolulu til Chicago og videre SAS til København - det betød at jeg hadde god tid da avgangene fra Honolulu til fatslandet gikk sent på kvelden og vinden blåste sterkt på Spreckesville - en av de beste Brettseilings strendene på Maui ligger et stenkast fra Terminalen - så litt forhandlinger (hadde akkurat brukt USD 1000.00) og ble jeg ustyrt med brett, seil og en lett våtdrakt og det finnes alltid en Pickup som er på vei mot stranden - Surfs Up Dude. Et par timer på Spreckesville blir aldri feil
(er det no`rart at jeg surfer! ) og hjelpsomme med surfere finnes overalt - det nyinnkjøpte brettet var forsvalig pakket (Brettbagen var ennå på HNL håpet jeg) og igjen en Pickup var klar for ta meg til Flyplassen.