Til Florida med SAS og Continental, OSL-ARN-EWR-FLL-ORD-ARN-OSL

[WF-380]

Hadde egentlig ikke tenkt å reise noen steder i påska, men sånn ut i Februar fikk jeg nok av all hjemmesittinga og bestemte meg for å ta en reise sammen med dattera mi som er åtte år, heretter bare kalt snuppa. Et sted som er varmt og barnevennlig hadde passet bra, og Florida er et sånt sted. Det var litt sent allerede for å finne rimelig billetter til påskeferien, men på sas.no fant jeg business en vei og Economy Extra tilbake for ca 30 000 fra OSL via EWR med Continental siste stykke. Pytt pytt, det er jo bare penger, tenkte jeg, man unner seg jo ellers ingenting, tenkte jeg videre, fylte ut persondata og klikka på bestill-knappen. Flere ganger. Uten noen suksess. Til slutt ga jeg opp og ringte SAS. Heller ikke den hjelpsomme dama jeg snakka med klarte å bestille denne reisen, ikke til den prisen ihvertfall. Forsøkte selv flere varianter med Economy Extra begge veier, men noen bestilling ville ikke websida ta imot. Endte opp med å bestille Economy Extra via ARN/EWR, ORD/ARN for 24000 kroner, pluss 500 i telefongebyr. Kan ikke huske sist jeg bestilte flybilletter på telefonen, var jo rene nostalgitrippen dette. Men hva er dealen med den websida?


Hotellrommet på Park Inn Gardermoen

Tjuvstartet turen med ei overnatting på det nye Park Inn-hotellet på Gardermoen for 16000 Eurobonuspoeng. Verd hvert eneste poeng. Alternativet var å stå opp midt på natta for å starte reisen, ulempen med å bo langt fra Gardermoen. Nå kunne vi istedet starte dagen omtrent til vanlig tid, friske og uthvilte.

Onsdag 13. april, SK480 OSL-ARN, Boeing 737-800 LN-RRH, sete 7B og A


LN-RRH før avgang til Arlanda

Mye folk på Gardermoen denne morgenen, men ettersom vi hadde adgang til fast-track gikk det kvikt gjennom sikkerhetskontrollen. Boardet til oppsatt tid, men så ble vi sittende å vente. Kapteinen kom på luren og informerte om at det var forsinkelser ut fra Gardermoen i dag pga omlegging til nye utflygingskorridorer. Vi skulle ha dratt 0830 noe som ville ha gitt oss en times transfer på Arlanda. Istedet varte det helt til klokke 0920 før vi kom oss i lufta. Vår opprinnelige transfertid på en time var dermed allerede nesten oppbrukt. Lurte selvfølgelig på om vi kom til å rekke forbindelsen vår til New York, men stolte på at vi ville bli tatt hånd om på beste måte om så ikke skulle skje.


Gatenabo Blue1 på Gardermoen

Denne flighten var nesten full, men det var noen ledige midtseter her og der. Vi fikk utdelt vår frokost som besto av et rundstykke, skinke, ost, yoghurt og juice. Smakte riktig så bra. Men sånn var det jo på alle flyturer før i tiden. Når vi to reiser sammen sitter snuppa ved vinduet og jeg ved siden av, og på 737 betyr det midtsete for meg. Ved midtgangen satt en forretningsmann som leste International Herald Tribune som har et format som en halv fotballbane. Dermed befant armen og avisa hans seg halveis over i mitt sete. Jeg savner MD-80! For ikke å si MD-90. Muligheten for en toseter når man reiser to sammen ville ha gjort hele turen svært mye mer komfortabel.


Fremdeles senvinter i Norge når vi dro

Underveis ble vi informert fra kapteinen om forbindelser på Arlanda. Det viste seg at de som skulle til Chicago hadde enda tettere forbindelse enn oss og ville ikke rekke den. Disse hadde blitt ombooket via København. New York derimot skulle gå greit. Like før landing kom det en familie fram for å sette seg nærmere utgangen. Kapteinen kom like etter på igjen og fortalte at han hadde hørt at noen Chicago-passasjerer ville forsøke å komme seg med New York-avgangen istedet, men den var dessverre overbooket allerede, så der var det ingen sjans. Det var vel denne familien, tenker jeg. Så dem ihvertfall ikke igjen på SK903.

Vi kom oss ihvertfall av flyet så fort vi kunne, og småsprang mot passkontrollen og videre mot gaten vår der vi bare kunne gå rett ombord. Og vi rakk flyet med brukbar margin. Gjenkjente noen av passasjerene fra Oslo som kom på etter at vi hadde satt oss. Altså fins det folk som løper senere enn oss. Bytting av fly på Arlanda er åpenbart enkelt og komfortabelt, vi hadde det travelt og hadde likevel ingen problemer. Men vi fikk ikke sett noe nærmere på flyplassen.

Onsdag 13. april, SK903 ARN-EWR, Airbus 330-300, sete 17G og H

I hastverket på Arlanda fikk jeg ikke studert nærmere hvilket individ som skulle fly oss over, men den hadde Star Alliance-maling. Fant setene våre og gjorde oss komfortable. Og komfortabelt ble det, med god benplass og brede seter. For de som ikke kjenner Eco Extra er seatingen altså 2-3-2 istedetfor 2-4-2 som på Economy. Avgang femten minutter etter oppsatt tid, og vi fløy vestover over Trondheim og ut over Atlanteren. Smekkfult både i Economy og Economy Extra. Hadde lest noe om en velkomstdrink på websidene til SAS, men den så jeg ikke noe til før etter vi var kommet vel i lufta. Da vanket det til gjengjeld champagne, og reiseroen kunne senke seg. Til middag/lunsj hadde vi valget mellom kylling i karri og en fiskerett. Det var potetsalat og skinke til forett, og en liten kake pluss en ost og kjeks til dessert. Valgte en rødvin til den, ikke så sofistikert kanskje, men det er ikke jeg heller så det passet bra. Rundstykket som fulgte med maten var ganske seigt, og jeg hadde ingen sjans å dele det i to med stålbestikket vi hadde fått utlevert. Men resten av måltidet var jeg godt fornøyd med.


Klar for avgang på Arlanda


Middagen på SK903

Rad 17 på Economy Extra var helt grei. Seatguru advarte mot "misaligned windows" på rad 15 og 16. Det kunne jeg ikke se noe til, men foran rad 16 mangler det et vindu, slik at de som sitter der bare har ett å se ut av. Ikke så ille det heller egentlig, men hvis man absolutt skal unngå en vindusrad på SAS 330 Economy Extra må det være 16.


Kabinen i Economy Extra

Forrige transatlantiske for meg var i economy på US Air fra Frankfurt. Trange seter, IFE uten moving map og som ikke fungerte i mitt sete begge veier, og dårlig mat er vel en grei oppsummering av den turen. Men vi kom greit fram uten problemer da også. Men denne gangen var hele greia svært mye mer behagelig. Den ekstra plassen på Eco Extra gjør at man kan breie seg, strekke ut litt mer og spise maten sin uten å holde albuene tett mot kroppen til krampa tar deg. Dermed verker ikke kroppen slik som når du har vært 8-10 timer i et economy-sete. Ulempen er selvfølgelig prisen.


Vi flyr over den frosne Canadiske tundraen. Over Grønland var det dessverre skyer denne gangen.

Til tross for alt dette er det nå likevel godt å komme fram og få lov til å forlate flyet. Landet på EWR fra sør i gråvær. Mye tåkedis, så ikke noen glimt av Manhattan å få. Da vi kom oss ut av flyet var klokka blitt 1315 lokal tid, og vår avgang til FLL var bare en time og ti minutter unna. Når SAS før landing viste transfer-info på skjermene var vår flight faktisk den aller første og tetteste. På denne tiden skulle vi gjøre unna immigrasjon, toll, resjekke bagasjen, ta toget til terminal C, ny sikkerhetskontroll og finne gaten. Altså hadde vi det nok en gang travelt. Vi var jo blant de første ut av flyet, men da vi kom til en rulletrapp kunne vi løpe trappa ved siden av, og dermed kom vi enda lenger fram i køen. Brukte faktisk bare femten minutter på immigrasjonen, og kunne gjøre resten av løypa uten å løpe. Kom fram til gate ganske nøyaktig en time etter at vi forlot flyet, og da begynte boardingen akkurat.

Onsdag 13. april, CO401 EWR-FLL, Boeing 737-800, 14 E og F.

De var ganske strenge på å boarde seksjonene bakerst først, noe som jeg personlig setter stor pris på. Vi hadde opprinnelig fått sete 14E og 12D så for å sitte sammen måtte vi organisere noe bytting. Det viste seg at dama på 14D sto å venta på å få bytte med 12D, så det kunne jo ikke ha passet noe bedre. I tillegg kom det en hyggelig tysker som hadde 14F og gjerne ville sitte ved midtgangen. Så da fikk snuppa vindusplassen og jeg havnet som vanlig i midten. Hvis jeg var diktator skulle alle selskapene kjørt MD-90.


Kabinen på CO401

Klokka ble faktisk bortimot 1500 før vi kom oss i lufta og humpet nedover østkysten mot Florida. Continental har BOB i økonomiklasse, men deler ut gratis soft-drinks. Satt trangt og dårlig, og tiden gikk sakte. Men til slutt tok vi en svingom over Everglades før vi landet fra vest med utsikt mot Fort Lauderdale og Miami. Lurte fælt på om koffertene våre hadde kommet seg med både i ARN og EWR, men sannelig dukket de ikke opp på båndet likevel. Så der hadde noen på begge stedene gjort en god jobb.


Vi forlater land og flyr ut over havet ved North Carolina et sted


Flyr inn over land igjen i South Florida


Landing på Fort Lauderdale med utsikt sørover mot Miami