Ute i siste liten - servicenivået før og nå

[RWY 24]

Tidlig på 90-tallet fløy jeg relativt mye innenriks med SAS og Braathens — ca. to ganger i uken. Utgangspunktet var nesten alltid FBU, siden jeg bodde i Oslo, og nesten alltid på standby-billett. Over alt (hos begge flyselskapene og på FBU, TRD, SVG, HAU og BOO) opplevde jeg uten unntak ekstremt hjelpsomme ansatte som strakk seg til det ytterste. Og det fine (rare?) var at man fikk den samme gode behandlingen uansett flyselskap eller flyplass.

Og hva opplevde jeg? Jo, jeg var enten sent ute, eller jeg var tidlig ute, men kunne rekke en tidligere avgang hvis den var forsinket. Da ringte de alltid fra innskjekk til gaten for å høre om gaten var stengt. Og var den ikke det, ventet de alltid hvis de hadde ledig plass. Selv om de var forsinket. SAS' og Braathens' billetter og boardingkort gikk omhverandre. Så selv om jeg hadde kjøpt billett og til og med sjekket inn hos SAS, kunne jeg levere boardingkortet i gaten til Braathensavgangen og omvendt.

For meg var dette den beste servicen jeg kunne få. Ansatte i og utenfor flyene som med entusiasme strakk seg langt, og det virket som om fleksibiliteten var satt i system, slik at alt var forutsigbart og lett å forholde seg til.

Jeg har en følelse av at det ikke er sånn lenger. Stemmer det?