London Heathrow-Warszawa-Wroclaw-Oslo

[FlightDeck]

Reiserute:
15. desember 2008: LO280 London (LHR)–Warszawa (WAW), Boeing 737-400
15. desember 2008: LO3849 Warszawa (WAW)–Wroclaw (WAW), ATR 72
20. desember 2008: DY1019 Wroclaw (WRO)–Oslo (OSL), Boeing 737-300

Så var tiden kommet for å forlate Storbritannia for i år og reise hjem til Norge, riktignok via Polen. Reiseruten var følgende: tog fra Leeds til London (tar 2 timer og 15 minutter) og videre fra Heathrow med LOT Polish Airlines til Warszawa, deretter med Eurolot til Wroclaw. Etter en kort uke i Wroclaw videre til Oslo med Norwegians direkterute.

15. desember 2008, kl. 17.50:
LOT Polish Airlines LO280 London (LHR)–Warszawa (WAW),
Boeing 737-400

Togturen til London gikk raskt og smertefritt og etter en lunsj med en kamerat, tok jeg undergrunnen ut til flyplassen. Undergrunnen tok lenger tid enn jeg husket fra tidligere (ca. en time) og vi måtte blant annet vente åtte minutter på Terminal 4 før vi fikk kjøre videre til stasjonen for Terminal 1, 2 og 3. Siden National Express-toget fra Leeds hadde ankommet King’s Cross, og undergrunnen til Heathrow går via denne stasjonen, ville det nok uansett ikke vært så mye raskere å reise via Paddington for Heathrow Express eller Heathrow Connect.



Vel fremme på Heathrow fant jeg frem til Terminal 1, som LOT opererer sine flygninger fra. Terminalen er kanskje mest kjent for innenriksflygninger, men skiltet over viser at flere internasjonale flyselskaper også bruker denne terminalen.



Jeg hadde nesten 30 kilo bagasje, men innsjekkingsagenten sa ikke noe til det, og spurte bare hvor jeg skulle reise. Kvelden i forveien hadde jeg valgt seter på LOTs innsjekkingssystem på nettet. Designmessig var denne bedre enn SAS’ system, men ulempen var at det ikke mulig å velge seter ved nødutgang eller ved de første radene. Det var heller ikke mulig å legge inn medlemsnummer til andre bonusprogrammer enn Miles&More, som LOT er tilsluttet. Jeg fikk riktignok registrert EuroBonus-nummeret på Heathrow, men poengene har ennå ikke kommet inn, så vi får se om jeg ikke må etterregistrere. Betalte ca. 1000 kr. for billetten, men regner ikke med at jeg får mange poengene for dette.

Sikkerhetskontrollen gikk overraskende kjapt, men det er litt forvirrende at flyplasser i Storbritannia opererer med ulike regler når det gjelder PC. I Manchester må man ta opp PC-en fra sekken, i London slipper man dette. På Stansted er det en egen sjekk for sko, dette er det ikke på Heathrow.



Terminal 1 ble åpnet i 1968, men en utvidelse og totalrennovasjon ble ferdigstilt i 2005. Mange innenriksruter går fra denne terminalen, samtidig som utenriksdelen har blitt utvidet i stort omfang og fremstår relativt bra. I kjent stil har man prioritert butikk- og serveringsområdet og latt gateområder forfalle. Planen er at Terminal 1 og 2 skal omdøpes til Heathrow East og bli det nye hjemmet til selskaper i Star Alliance i løpet av de neste årene.



LOT flyr to ganger daglig mellom London Heathrow og Warszawa, primært med Boeing 737-400 og -500-maskiner. Ombordstigningen startet 40 minutter før avgangstid fra en utgang langt fra butikk- og serveringsområdet. Dette området var trangt, stygt og mørkt. Den aktuelle utgangen hadde heller ikke brotilknytning og vi måtte en kort tur ut på tarmac for å komme oss inn i det ventende Boeing 737-400-flyet.



LOT har tre Boeing 737-400-maskiner og det var SP-LLB som skulle fly oss til Warszawa. Denne maskinen ble bygget og levert i 1993 og har fløyet for LOT hele karrieren, med unntak av et kort opphold hos Aerosvit Airlines. Jeg ble overrasket over interiøret: lyseblå vindus- og midtgangsseter og mørkeblå midtseter. Alle ganske falmet og passe slitt. Likevel meget hyggelig og smilende besetning og en god bunke aviser ved inngangen.



Jeg fant meg til rette i sete 13A og fant raskt ut at dagens avgang ville bli full, med syv fulle rader Business Class. Ombordstigningen tok lang tid og jeg fikk tid til å studere LOTs inflight-magasin, der det fremkom at selskapet har hele ni flytyper, med ganske få eksemplarer av hvert: fem Boeing 767- 300ER, to Boeing 767-200ER, tre Boeing 737-400, seks Boeing 737-500, ti Embraer 170, seks Embraer 175, seks Embraer 145, åtte ATR 72 og seks ATR 42. 767-maskinene skal etter hvert erstattes av 787.

Distansen til Warszawa er 1.476 kilometer og flytiden ble beregnet til 2 timer og 15 minutter. Vi kom oss i luften etter en spennende takserunde på Heathrow og litt køståing ved 27R. 737-400-maskinen var fullastet, men vi hadde en stille og turbulensfri avgang ut av London. Det var flott flyvær over Europa og dermed lite humping og risting. Kabinpersonalet gjorde dessuten en strålende jobb om bord!



Vi fikk servert varme piroger, brødskiver med diverse pålegg, en sjokolade og fritt valg av drikke. Besetningen kom gjennom med drikkevognen to ganger og slo gjerne av en prat med passasjerene om bord.



Til tross for at vi parkerte ved en gate med brotilknytning på Frederic Chopin-flyplassen i Warszawa, måtte alle gå ut bakdøren i flyet og ut i ventende busser. Vi ble kjørt til den nye terminalen, Terminal 2, og gikk her gjennom passkontrollen. Så ble det gjennom en ny sikkerhetskontroll før jeg kunne ta rulletrappen opp til Terminal 2 og den kommende innenriksflygningen til Wroclaw.

15. desember 2008, kl. 22.40:
Eurolot LO3849 Warszawa (WAW)–Wroclaw (WAW),
ATR 72



Terminal 1 og Terminal 2 er smeltet sammen og det er mulig å besøke begge terminaler uansett om man har avgang fra 1 eller 2. Det finnes også en tredje terminal, den beryktede Etudia-terminalen, som brukes av lavprisselskaper, blant annet Norwegian. Jeg fikk tatt noen bilder fra den nye Terminal 2, som åpnet tidligere i år.









Eurolot opererer ATR-avgagene til LOT, riktignok med LOT-rutenummer, og maskinene er malt i Eurolot-farger og har egne ansatte.





Vi ble busset ut til flyet, og det var SP-LFH som skulle fly oss ned til Wroclaw. Maskinen ble bygget i 1995.



Flyet var ikke mer enn halvfullt og vi var i luften ti minutter før rutetid. Det skjer ikke ofte! ATR-maskinen var ikke spesielt stillegående, det dirret noe voldsomt, men maskinen holdt seg relativt stabil i luften.



Også interiøret i dette flyet var umoderne, men setene har visst blitt trukket om fra tøy til skinn i løpet av de siste årene. Eurolot bød på gratis te, kaffe, vann og polske avsier, men det var ikke mulighet til å kjøpe noe om bord, ikke at jeg egentlig hadde behov for det. Jeg satt alene foran i flyet, sete 2A, og hadde en hyggelig prat med flyvertinnen.



Etter 50 minutter i luften, og en distanse på 306 km., landet vi trygt i Wroclaw. Her stod det to andre ATR-maskiner fra Eurolot; den ene skulle tilbake til Warszawa allerede kl. 05.30 neste morgen, den neste til samme destinasjon kl. 06.15 og denne tredje til München kl. 07.00.

Det ble nok en busstur og bagasjen dukket opp på båndet etter kun få minutter.