Tos-stn-tos

[sukram]

Utreise: 16. februar, DY5328, oppsatt avgang 07.00

Tilbakereise: 19. februar, DY5327, oppsatt avgang 18.30

Flyindivid: LN-KKJ (begge veier, faktisk!)

Utreisen: Dagen startet halvkaotisk da den bestilte drosjen ikke kom fem minutter på seks som den skulle. Det viste seg at bestillingen ikke var registrert, underlig nok. Heldigvis sendte drosjesentralen en hastedrosje eller hva det nå var og jeg og mitt reisefølge var på flyplassen 06.10.

På flyplassen gikk alt kjapt og smertefritt, så med litt god tid ved gate forsøkte jeg å legge merke til fordelingen nordmenn vs briter som skulle med samme flyet. Andelen briter vil jeg si var forholdsvis høy, dersom jeg skal tippe vil jeg si omtrent 30-40 %. Ellers var det stort sett nordmenn klare for shopping & champagne, fotball og fish & chips (og et reisefølge fra Italia, ikke vet jeg hva slags ruteopplegg de hadde).

Flyet (KKJ) har forholdvis behagelige seter, spesielt ved at det er en antydning til sidestøtte i setene, noe jeg stort sett savner i de fly jeg setter meg inn i. Da jeg måler 172 cm på strømpelesten har jeg aldri brydd meg særlig om avstand mellom setene, dette er hovedsaklig et problem for nordmenn i andre enden av høydeskalaen, men avstanden i KKJ var vel relativt gjennomsnittlig.

Ombord hadde jeg reservert setene 7 D-F for meg og mitt følge. Flyet var nesten fullt, belegget var vel 90-95 % vil jeg anslå. Flyet lettet ca 10 min etter oppsatt tid. Kapteinen annonserte at vi kunne oppleve lett turbulens hele veien mot London (som gjorde min søster mer enn nervøs, da hun med sin flyskrekk er overbevist om at enhver liten rystelse fort medfører styrtningsdøden), men dette merket vi lite til.

Ellers husker jeg lite av flyturen, siden jeg sov helt til vi startet innflyvningen. Vi landet 09.20, nøyaktig på rutetid.

Tilbakereisen: Transporten til Stansted ble besørget av Terravision bus company, som hadde utstyrt bussen vår med en aggresiv, østeuropeisk sjåfør som stanget seg hensynsløst gjennom ettermiddagstravle London. Men frem kom man da.

Innsjekk gikk raskt og greit. Deretter ventet et raskt måltid på O’Neills før jeg og mitt følge gikk gjennom sikkerhetssjekken. På den andre var det den obligatoriske vankingen i tax-free-butikkene (det ligger vel i genene til nordmenn) før vi tok det hyggelige, lille toget ut til gate 1-19 hvor Norwegian har samlet sine ankomster og avganger. Her var det fullt av nordmenn siden Osloflyet og Bergensflyet går omtrent samtidig som Tromsøflyet.

Det ble raskt klart flyet var minst 35 min forsinket og denne forsinkelsen økte etter flere opprop i avgangshallen til 1 time og 10 min. Jeg og mine reisekompanjonger gjorde det eneste riktige og slo ihjel tiden med et glass vin og en øl.

Ca 19.25 var flyet klar for avgang. Også denne gang vil jeg anslå at andelen briter var rundt 30 %. Belegget totalt var nok ca 70-80 %.

Kapteinen beklaget forsinkelsen og forklarte den med omrokkeringer på Gardermoen som skyldtes at andre Norwegianfly hadde fått tekniske problemer. Ved take-off havnet vi i kø bak noen Ryanair og easyJet-maskiner, men var i luften relativt kjapt, ca 19.40.

Tiden i luften ble benyttet til boklesning og kortspilling. Ellers lite å berette annet enn at besetningen var hyggelig og behjelpelig. Det var mange briter som ønsket forslag til aktiviteter og spisesteder/barer og vertinnene svarte alle sammen med et smil

Landet temmelig nøyaktig 00.00. Som alltid ved sene fly havnet min koffert ALLER sist på båndet, men derfra gikk det radig unna og ca 00.20 satt jeg i en drosje på vei hjem til senga.