5000 km roadtrip til Pink Pony Club: Cecilie + mamsen on the road gjennom 6 delstater

[Cecilie]

Kjøredag 4
Chadron, NE – Scottsbluff, NE (via Black Hills, SD)
Cirka 300 miles på den glade landevei


På vei tilbake til South Dakota, fra Chadron, langs Route 385



Vi startet dagen «bright and early» på Best Western i Chadron, og etter en kjapp frokost med Fruit loops i neonfarger og en liten skvett mjølk, var mor og jeg pakket og klare ute i bilen. Jeg angret litt på klesvalget mitt da vi stoppet for dagens første kaffepause rett over grensa til South Dakota, men heldigvis hadde Jeepen fullt fungerende setevarmer, rattvarmer og bra aircon, så jeg led ingen nød bak rattet.

Planen for dagen var altså å komme seg til Custer State Park, hvor vi var på vei dagen i forveien da hjulet på leiebilen begynte å lekke luft. Dermed ble denne fjerde kjøredagen litt lengre enn planlagt, likevel fylt av mange inntrykk og fortsatt sterk reiseglede hos mor og meg.



Med kaffe i koppen etter et stopp i Maverick Junction, SD var vi klare for siste stykket mot Custer State Park. Det var cirka en time og 20 minutters kjøring til parkinnkjørselen fra Chadron.

Etter å ha betalt inngangsavgiften (jeg tror den var på rundt 12 USD, og de tok kort!) så kom vi oss inn på Wildlife Loop, en utrolig flott kjøretur gjennom parken. Vi var i parken 1. oktober, så det var jo ikke akkurat høysesong. Vi hadde stort sett veien for oss selv, og kunne enkelt stanse for å ta bilder underveis.



De første dyrene vi møtte på langs veien var disse gaffelbukkene, også kjent som prærieantiloper (selv om de ikke er i antilopeslekten)



Oktober var egentlig en veldig herlig tid å være i området på. Behagelige temperaturer (selv om det var svært kjølig denne morgenen da vi startet kjøreturen) og generelt lite trafikk i disse områdene som ellers er svært så turistifiserte. Høstfargene var også begynt å titte frem.



Vi holdt jo utkikk etter bisonflokkene, som vi tidligere har sett her i parken. Jeg har jo skrevet en trip-report fra en reise rundt i disse traktene før, fra 2009. Skrevet midt under verste pandemilockdown, ta gjerne en kikk: https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=152534

Men vi så ingen, og begynte jo litt å lure på om de i det hele tatt var å finne i parken nå på denne tiden av året.


Doningen vår parkert langs veien i Custer State Park


Tilholdssted for præriehundene (de er jo heller ikke hunder, men har fått navnet sitt grunnet lydene de lager som kan minne om bjeffing)

Men etter en stund kom vi forbi en innhegning med masse bison, og de var samlet sammen for høsten for merking og sortering før auksjon senere på høsten.



Det var nesten et litt trist syn å se dem inngjerdet på denne måten, når man vet hvordan bisonen tidligere streifet over de store landområdene på prærien. Nå holdes en flokk på rundt 1500 bison i Custer State Park, og det selges rundt 2-300 bison hvert år på auksjon som brukes til å supplere eksisterende flokker utenfor parken, starte nye flokker eller for kjøttproduksjon.




Bilen parkert like ved besøkssenteret «Bison Center» som dessverre var stengt. Souvenirbutikken var åpen så vi tok en titt der før vi kjørte videre.

Litt skuffet over at vi ikke fikk se bison «fritt» i parken, men vi nøt kjøreturen videre på Wildlife Loop.


Flere prærieantiloper så vi også

Og så plutselig dukket de kjente eslene opp, kjent som «Begging burros» som er kjent for å stikke hodene sine inn i bilene til folk på jakt etter mat. Det skal nevnes at det er forbudt å mate dyrene her, men det er nok noen som har gjort det som bidrar til at disse masete og sultne dyrene oppsøker saktegående trafikk.













Etter at eslene var ferdige med vår bil (ingen mat å få dessverre) så kjørte vi litt videre og.... hva er det vi ser rundt svingen